Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Intensjonsavtaler

En intensjonsavtale er normalt en avtale om at man vurderer å inngå en endelig avtale på et senere tidspunkt.

Intensjonsavtaler benyttes gjerne der man ikke har forhandlet ferdig vilkårene i den endelige avtalen, men der partene ønsker å klarlegge noen premisser eller forutsetninger for forhandlingene. Et annet tilfelle er der det er mer uklart om man i det hele tatt vil inngå en endelig avtale, men at partene vil vurdere dette nærmere.

Noen avtaler inneholder betingelser for at en inngått avtale skal gjennomføres. Det kan for eksempel tenkes at en part først skal gjøre nærmere undersøkelser av de forholdene avtalen gjelder eller av den andre parten. Så lenge rettighetene og forpliktelsene er fastlagt, vil man ikke ha med en intensjonsavtale å gjøre.

Hvor bindende er en intensjonsavtale?

Intensjonsavtaler er like bindende som alle andre avtaler. Det spiller egentlig ikke så stor rolle hva man kaller avtalen, men kaller man avtalen "intensjonsavtale", vil det indikere at den ikke er en endelig avtale.

Det viktige er at avtalen er tydelig på hvilke rettigheter og forpliktelser som er endelige og bindende, hvilke rettigheter og forpliktelser man tenker å bli enige om senere og hva som skal til for å inngå endelig avtale. Forskjellen fra andre avtaler er gjerne at den viktigste forpliktelsen er at man skal forhandle videre, men at ingen har plikt til å inngå endelig avtale.

I noen intensjonsavtaler sier man rett ut at ingen av partene er forpliktet til å inngå endelig avtale. Sier man ikke dette, er det en viss risiko for at en part mener at man har kommet så langt i forhandlingene at man må anse endelig avtale for inngått. I alle avtaleforhold – også intensjonsavtaler – skal partene opptre lojalt overfor hverandre. Denne lojalitetsplikten kan gjøre at rettighetene og forpliktelsene i avtalen går lenger enn det som er skrevet i avtalen.


Hva inneholder intensjonsavtaler?
  • Det er ingen standarder eller maler for intensjonsavtaler. En intensjonsavtale kan typisk inneholde:
  • Hvem som er parter
  • Formålet med intensjonsavtalen, for eksempel "Formålet med intensjonsavtalen er at partene skal vurdere å inngå et forsknings- og utviklingssamarbeid om ..."
  • De hovedforpliktelsene man allerede er enige om eller premissene for de videre forhandlingene
  • En plikt for hver av partene til å forhandle videre om en endelig avtale (forhandlingsplikt), eventuelt hva partene skal bidra med i forhandlingene
  • En plikt for hver av partene til å ikke forhandle med andre om det intensjonsavtalen gjelder (forhandlingsforbud/eksklusivitet)
  • Plikt for hver av partene til å holde intensjonsavtalen eller forhandlingene hemmelige
  • En tidsplan for de videre forhandlingene
  • En angivelse av hvor lenge intensjonsavtalen skal gjelde, for eksempel en endelig frist for når man skal ha kommet til endelig enighet.
  • Hva som skal til for at en part kan gå fra avtalen
  • De forpliktelsene en part skal ha hvis man bryter avtalen, for eksempel erstatning til den andre parten
  • De forpliktelser partene skal ha etter at intensjonsavtalen har opphørt
  • Hva som skal til for at endelig avtale regnes som inngått, for eksempel skriftlig undertegning av begge parter av en endelig avtale
  • Er partene av ulik nasjonalitet, vil det være aktuelt å regulere hvilke lands regler som skal gjelde for intensjonsavtalen (lovvalg) og i hvilket land tvister skal løses (verneting)

 Letter of Intent og Term Sheet

Intensjonsavtaler kalles på engelsk ofte Letter of Intent (LOI), Memorandum of Understanding (MoU), Heads of agreemeent eller Term sheet. For dem gjelder det samme som ovenfor: Det er innholdet i avtalen som avgjør hvilke forpliktelser og rettigheter partene har.