Hva er seksuell trakassering?

Det norske arbeidslivet er godt for de aller fleste, med høy sysselsetting, høy yrkesdeltakelse blant kvinner, stor frihet blant de ansatte og liten avstand mellom ledere og medarbeidere. Vi har med andre ord mye å ta vare på, og vi må bekjempe alt som truer vårt gode arbeidsliv.

Det beste tiltaket mot seksuell trakassering er åpenhet og holdningsendringer på den enkelte arbeidsplass. Målet må være at den enkelte arbeidstaker føler trygghet for å si ifra, enten direkte til den det gjelder eller til sin egen leder eller andre i bedriftene. Når det er meldt fra, er det veldig viktig at saken blir tatt på alvor og undersøkt godt nok.

Arbeidstilsynet, LDO og partene i utelivsbransjen, blant annet NHO Reiseliv, har utarbeidet en felles veileder «Sammen setter vi strek for seksuell trakassering». Her kan bedriftene få tips og råd: http://www.ldo.no/settestrek

Hva er seksuell trakassering?

I arbeidsmiljøloven finner vi definisjonen av seksuell trakassering:

"Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.", jf. arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd.

Samme definisjon finnes også i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 tredje ledd. Definisjonen inneholder både et subjektivt og et objektivt vilkår; oppmerksomheten må være uønsket, og finne sted med den hensikt eller virkning å krenke en annens verdighet, men det skal også foretas en vurdering av handlingens objektive grovhet.

Oppmerksomheten kan være verbal, ikke-verbal eller fysisk:

• Verbal trakassering: Seksuelle hentydninger, forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.
• Ikke-verbal trakassering: Nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og liknende.
• Fysisk trakassering: Omfatter alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk.

Å få tilsendt bilder eller videoer med seksuelt innhold via brev, telefon eller internett kan også omfattes. Det er ikke et krav av atferden er motivert av seksuelt begjær.

Oppmerksomheten må være uønsket. Det vil si at den verken må være velkommen eller gjensidig. Om seksuell oppmerksomhet er uønsket eller ikke, beror på en subjektiv vurdering – ulike personer vil kunne ha ulik terskel for hva som er uønsket. I utgangspunktet må den som utøver oppmerksomheten bli gjort klar over at den er uønsket, men dette er ikke et absolutt krav. Ett eneste tilfelle kan utgjøre trakassering dersom oppførselen er tilstrekkelig alvorlig.

Oppmerksomheten må ha som formål eller virkning å være «krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». De nevnte virkningene er alternative vilkår, og det er derfor tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Også uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom er omfattet. Det innebærer at også den mer vennligsinnede seksuelle oppmerksomheten kan være omfattet.

Det må foretas en helhetlig vurdering med utgangspunkt i den individuelle opplevelsen. I tillegg skal det også foretas en vurdering av handlingens objektive alvorlighetsgrad.

Hva er straffbart?

Enkelte tilfeller av seksuell trakassering kan også rammes av bestemmelser i straffeloven. Dette gjelder også utenom de åpenbare tilfellene, som voldtekt og voldtektsforsøk.

Personer som i kraft av sin stilling har et særlig maktforhold eller er i et særlig tillitsforhold med noen, og som misbruker denne posisjonen til å oppnå seksuell omgang kan bli rammet av straffelovens § 295, som har en strafferamme på 6 år. Dette gjelder for eksempel leger, psykologer, sjelesørgere og ansatte i helseinstitusjoner, men kan også ramme trenere i barne- og ungdomsidretten, kjørelærere og andre med lignende posisjoner.

Videre er seksuell handling med noen som ikke har samtykket, omfattet av en strafferamme på 1 år eller bøter, jf. straffeloven § 297. Dette omfatter blant annet uønsket berøring av kjønnsorganer. Straffebudet kan komme til anvendelse både på berøring innenfor og utenfor klærne. Samme strafferamme gjelder etter straffelovens § 298, som angår seksuelt krenkende adferd på offentlig sted eller uten samtykke. Denne bestemmelsen vil typisk omfatte blotting, eller andre seksuelle handlinger som ikke omfatter berøring, men har i den senere tid også blitt brukt på spredning av nakenbilder o.l.

Denne oversikten er ikke uttømmende, men er ment å øke bevisstheten rundt at tilfeller av seksuell trakassering også kan være straffbare.

Hva må arbeidsgiver gjøre?

Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven en plikt til å hindre og forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Med forebygging menes tiltak av preventiv karakter. Det kan være holdningskampanjer og iverksettelse av, og rutiner for, varsling av trakassering. Plikten til å forhindre er en aktivitetsplikt som innebærer å gripe fatt i aktuelle situasjoner med påstått trakassering og utrede hva som har skjedd og komme med forslag til løsning. Det er ikke et krav at arbeidsgivere faktisk har klart å forhindre ethvert tilfelle av trakassering, men man må ha forsøkt å forhindre.

Etter arbeidsmiljøloven §§ 4-1  og 4-3 har arbeidsgiver en plikt til å sørge for et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Dette innebærer blant annet at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig adferd. Arbeidsgiver må derfor ha et bevisst forhold til det forebyggende elementet, og bedrifter bør ha rutiner for hvordan en skal håndtere det hvis det oppstår en hendelse. Hvilke tiltak som er riktige avhenger av hvor alvorlig hendelsen har vært.

NHO oppfordrer alle arbeidsgivere til å ha klare og kjente rutiner for hvordan arbeidstakere kan varsle om trakassering, herunder seksuell trakassering, og videre retningslinjer for hvordan slike varslinger blir håndtert.

Les vårt forslag til rutinebeskrivelse/ handlingsprogram  (for medlemmer i NHO)