NHO-fellesskapet er en arbeidsgiverorganisasjon som tilbyr sine medlemsbedrifter et tariffellesskap som sikrer like vilkår på sentrale felter i arbeidslivet og som kollektivt deler risikoen for streik. Det gir også organisasjonen mulighet til å benytte lockout; både for egne krav og hvis streik rammer bare deler av tariffellesskapet (passiv lockout).
Tre avtaletyper
Tariffavtalene gir på den ene side arbeidsfred og mekanismer for styring av arbeidsstyrken i tariffperioden. På den annen side er tariffavtalen en begrensning i arbeidsgivers styringsrett, og fremstår derfor som en rammebetingelse. Dette er rammebetingelser arbeidsgiverfellesskapet er med på å forme gjennom forhandlinger med arbeidstakerparten, og som vi derfor er ansvarlige for. Målet må hele tiden være at tariffavtalene ikke medfører en konkurranseulempe for de tariffbundne bedriftene i forhold til det uorganiserte arbeidsmarkedet.
Innenfor tariffsystemet er det tre hovedtyper tariffavtaler:
- Hovedavtaler
- Overenskomster (landsdekkende tariffavtaler)
- Særavtaler (lokale tariffavtaler som utfyller overenskomstene).
Hovedavtale
Hovedavtalene regulerer tema som tvistebehandling, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, informasjon, samarbeid og medbestemmelse. Hovedavtalen er inngått for fire år og er tatt inn som del 1 i overenskomstene. Når en medlemsbedrift blir bundet av en NHO-overenskomst følger det med andre ord med plikter og rettigheter i forhold til tillitsvalgte.
Et særtrekk ved den norske modellen er at tillitsvalgte både har rett og plikt til å bidra i forhold til utviklingen av den enkeltes arbeidsplass og bedriften som sådan. Dette er kjernen i hovedavtalene våre. Modellen har langt på vei blitt en del av den norske ledelsesfilosofien. Denne ”duale” rollen kan være utfordrende for begge parter, men den gir også muligheter som kan utvikles til å være et konkurransefortrinn for bedriften.
Overenskomst
Overenskomster er tariffavtaler som inngås mellom organisasjonene. De omhandler vanligvis vilkår knyttet til lønn og arbeidstid. De er landsomfattende og omfatter vanligvis flere bedrifter.
NHO er part i ca 200 overenskomster innenfor ulike bransjer. Disse er inngått med ulike fagforeninger. Om lag halvparten av overenskomstene er inngått med LO og dets forbund. Videre har NHO overenskomster med YS-forbundene og frittstående fagforeninger (Tekna, NITO, Lederne osv.).
Innenfor NHO er også de respektive landsforeningene part i overenskomstene. Det er landsforeningen som har det operative ansvaret for revisjon og rådgivning i forhold til overenskomsten.
Overenskomstene med funksjonærforeningene er rammepreget, uten lønnssatser og bygger på lokal forhandlingsrett. Disse overenskomstene forhandles av NHO i samarbeid med de berørte landsforeninger. Overenskomstene for operatørgruppene/arbeiderne inneholder mer konkrete bestemmelser om lønn, overtid, arbeidstid mv. Alle våre overenskomster har avtale om AFP. (avtalefestet pensjon).
Minstelønn og normallønn
Vi skiller mellom to hovedtyper arbeideroverenskomster – de som har lokal forhandlingsrett (minstelønn) og de som ikke har lokal forhandlingsrett (normallønn). De bedriftene som har lokal forhandlingsrett skal en gang per år forhandle om lønnsregulering basert på situasjonen i bedriften. For bedriftene med overenskomster uten lokal forhandlingsrett, fastsettes lønnssatsene sentralt.
Overenskomstene er vanligvis inngått for to år av gangen.
Særavtaler
Særavtaler er bedriftsinterne avtaler som inngås mellom bedriften og de tillitsvalgte. Disse får gjerne form av skriftlige protokoller mellom de lokale parter.
Les mer
Vilkår for å kreve tariffavtale
Slik gjennomføres tariffoppgjøret
Lønnsoppgjøret 2023