Innhold

Hva er frontfagsmodellen?

Artikkel

Kristin Skogen Lund og Stein Lier Hansen står på dekket av et skip. Foto.

Industrien har i mesteparten av etterkrigstiden vært retningsgivende for øvrige tariffområder i lønnsforhandlingene i Norge.

Opplegget for forhandlingene bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med. Dette ivaretas ved at avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatte virksomheter forhandler først , og dette kalles "frontfaget". atResultatet herfra fra disse virker som en norm for andre avtaleområder. Systemet med frontfag og koordinering utgjør frontfagsmodellen.

Frontfaget har tradisjonelt vært Verksted/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet. Når NHO og LO forhandler på vegne av alle bransjer under ett, typisk i et mellomoppgjør, er det selvsagt dette resultatet som blir utgjør frontfaget.

NHO er en forkjemper for at frontfagsmodellen fortsatt skal være styrende for den samlede lønnsutviklingen i privat og offentlig sektor.

Konkurranseutsatt sektor

Frontfagsmodellen – ofte omtalt som hovedkursmodellen - ble lansert i 1966. Kjernen i modellen er at over tid stiller et ønske om full sysselsetting og balanse i utenriksøkonomien krav til størrelsen på konkurranseutsatt sektor, et krav som bare kan oppfylles dersom lønnsomheten ikke er dårligere i Norge enn i utlandet. Forventet avkastning på investeringer i Norge (kapitalavkastningen) må da på lang sikt være på nivå med forventet kapitalavkastning hos våre handelspartnere. Dette medfører at reallønnsnivået i Norge ikke kan være høyere enn det produktivitetsnivået i konkurranseutsatt sektor gir grunnlag for.

Lave investeringer over tid vil føre til en gradvis nedbygging av konkurranseutsatt sektor.

Lønnsvekst og sysselsetting

Når produktivitetsveksten bestemmer utviklingen i reallønn over tid, må nominell lønnsvekst være lik summen av produktivitets- og prisveksten. Hvis den nominelle lønnsveksten blir høyere enn dette, slik at reallønnen vokser mer enn det produktivitetsveksten gir rom for, vil konkurranseevnen svekkes og ledigheten stige. En blanding av markedsforhold og institusjonelle mekanismer bidrar til at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor er normen også for lønnsveksten i resten av økonomien.

Frontfagsmodellen og hovedkursteorien reflekterer dermed en forståelse for at det over tid er en forbindelse mellom det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt og det som er gunstig ut fra makroøkonomiske hensyn - at lønnsdannelsen har avgjørende betydning for nivået på arbeidsledigheten, mens reallønnsutviklingen først og fremst er knyttet til produktivitetsutviklingen. Erfaringene fra Norge og andre land har tidligere bekreftet at høy nominell lønnsvekst uten bakgrunn i tilsvarende produktivitetsvekst slår ut i høyere inflasjon og økt arbeidsledighet, og ikke i høyere reallønnsvekst. Ettersom konkurranseutsatte næringer konkurrerer med skjermede næringer om arbeidskraften, må de samme betingelsene for lønnsvekst gjelde også for skjermede næringer.

Nyhetsbrev

Få nyheter på epost

Her kan du melde deg av og på vårt nyhetsbrev som kommer ut hver uke.

Takk for påmeldingen!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: