Innhold

11 ting du må vite om lærlinger

Artikkel, Lærlinger

Mann og kvinne snakker sammen i et møte. Foto.

#120 Fotograf: Photo by: Aksel Jermstad

Lønn? Overtid? Pensum? Svenneprøven? Funker det bare ikke helt? Les om løsningen her.

1 Lønn- og arbeidstid for lærlinger

Lærlinglønnen vil ofte følge av en tariffavtale knyttet til bransjen og det aktuelle faget. I prinsippet kan lønnen være gjenstand for individuell forhandling i arbeidsavtalen, men normalt vil tariffavtalen være retningsgivende. En lærling har status som en midlertidig ansatt i lærebedriften.

Utgangspunktet er ett års lønn som ufaglært fagarbeider fordelt på hele læretiden. Første året kalles gjerne opplæringsåret. Det er fortrinnsvis dette året lærlingtilskuddet skal kompensere for. Andre året kalles verdiskapingsåret, for da er lærlingen blitt mer selvstendig og produktiv. Første halvåret av læretiden får lærlingen gjerne lønn som tilsvarer 30 % av minstesatsen for fagarbeidere i faget. Denne øker så til 40 % i andre halvåret, for så å øke videre til 50 % i tredje halvåret. Siste halvåret vil lønnen gjerne kunne øke helt opp til 80 % ved avleggelse av fag-/svenneprøve. En annen måte å fordele lønnen på er 40 % første året og 60 % andre året ved to års læretid. Hvordan lønnen skal fordeles er ofte regulert i tariffavtalene.

2 Overtid og andre tillegg

Lærlinger har krav på overtidsbetaling på linje med ordinære arbeidstakere. Arbeidsmiljølovens regler gjelder også for lærlinger. I noen tilfeller vil også Opplæringslovens regler være aktuelle.

Lærlingen betaler skatt og går under obligatorisk tjenesteperson hvis han/hun er minst 20 år. Lærebedriften tegner yrkesskadeforsikring for lærlingen.

3 Dette gjør instruktør og faglig leder

Instruktøren er den ansatte i lærebedriften med hovedansvar for oppfølgingen av lærlingen i den daglige opplæringen. Instruktøren følger opplæringsplanen i henhold til læreplan, kompetanseplan og evt. bedriftsintern opplæringsbok. Arbeidsoppgavene vil følge den ordinære produksjonen i bedriften. Instruktøren er også lærlingens nærmeste personalmessige veileder og har et betydelig ansvar for lærlingens innpass i virksomhetens HMS og sosiale miljø. Instruktøren må ha god faglig innsikt, med grundig kjennskap til læreplanmålene og evne å knytte disse til bedriftens arbeidsoppgaver.

Faglig leder er den personen i bedriften med faglig ansvar, dvs. den som har ansvaret for at kompetansemålene i henhold til lærefaget blir fulgt opp. For å bli godkjent lærebedrift må lærebedriften ha en faglig leder, og denne skal normalt ha fagbrev i faget det skal gis opplæring i. I mindre bedrifter vil ofte faglig leder og instruktøren være en og samme person. Faglig leder skal kvalitetssikre at opplæringen som gis i lærefaget er faglig forsvarlig og i henhold til kompetansemålene. Kompetansemålene er såpass brede og fleksible at opplæringen skal kunne tilpasses gjennom ordinære arbeidsoppgaver som følger virksomhetens ordinære produksjon. Det er likevel viktig at bedriften legger best mulig til rette for arbeidsoppgaver i henhold til læreplanen.

4 Læreplaner og opplæringsbok

Det finnes mer enn 170 lærefag med læreplan for Vg3 læretid i bedrift.

 Mange lærebedrifter lager egne opplæringsbøker til lærlingene med ulike arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemålene i faget. Opplæringskontorer kan bistå lærebedriften med dette. Det kan også være nyttig for lærlingen å føre egen logg for opplæringen.

Læreplanene finnes tilgjengelig på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.

På direktoratets nettsider kan man også finne informasjon om partssystemet og forvaltningen av læreplaner ved de faglige rådene, samt retningslinjer for forslag til endringer og nye lærefag. Enhver med tilknytning til et lærefag, som en bedrift, fylkeskommune, skole osv. kan sende søknad med endringsforslag til Utdanningsdirektoratet.

5 Underveisevaluering

Det er en viktig del av norsk fagopplæring å vurdere og evaluere sitt faglige arbeid. Dette gjelder også selve opplæringen. Gjennom underveisvurderingen skal lærlingen utvikle evnen til egen refleksjon og selvstendighet. Instruktøren har ansvaret for underveisvurderingen. I evalueringen ligger en rekke viktige elementer som planlegging, tilrettelegging, HMS, begrunne valg og løsninger, dokumentere, samarbeide og vurdere. Det er den daglige dialogen mellom instruktør og lærling som skal gi opplæringen den nødvendige progresjonen.

6 Halvårssamtalen

Det er forskriftsfestet at en større milepælsamtale mellom lærling og instruktøren skal finne sted. Det er også mulig å involvere flere ansatte i bedriften eller andre aktører (som opplæringskontorene) i dette arbeidet. Her skal det settes av tid til en dybdesamtale om status for opplæringen, hvilke forbedringspunkter man ser, og hvilke grep som bør gjøres for den videre opplæringen skal bli best mulig.

7 Fag- og svenneprøven

Fag-/svenneprøven består normalt av tre deler: planlegging, gjennomføring og dokumentasjon. Selve prøven består av en teoretisk og en praktisk del. Omfanget kan variere fra fag til fag. Bedriften må evt. ved hjelp av et opplæringskontor eller fylkeskommunen bidra til å tilrettelegge for prøven ved å stille til rådighet arbeidsplass, maskiner, utstyr og nødvendig assistanse.

8 Oppmelding til fag/svenneprøve

Instruktøren avgjør, i samråd med lærlingen, om lærlingen kan meldes opp til fagprøve etter endt læretid. Det kan være fornuftig å være ute i god tid, da det enkelte ganger kan ta noe tid å få avviklet en prøve. Læretiden er normalt på to år. Lærebedriften har ansvaret for at lærlingen blir påmeldt til prøve hos prøvenemnden for faget. Fylkeskommunens opplæringsavdeling eller eventuelt opplæringskontoret vil kunne veilede når og hvordan bedriften skal gå frem for å melde opp lærlingen til prøven.

9 Etter svenneprøven

Selve gjennomføringen av prøven vurderes enten til stryk, bestått eller bestått meget godt. Vurderingen vil bli stående på dokumentbeviset: fagbrev eller svennebrev. Etter endt læretid har bedriften i utgangspunktet oppfylt sin plikt og ansettelsesforholdet kan opphøre, men mange lærebedrifter ansetter lærlingen etter avlagt prøve. Med mindre man har avtalt noe annet er bedriftens ansvar over også om prøven ikke ble bestått er, men enkelte tariffavtaler inneholder en anmodning om at bedriften skal forlenge arbeidsforholdet og gi lærlingen mulighet til å gå opp til ny prøve. Det er heller ikke uvanlig at et læreforhold forlenges, om bedriften har tro på lærlingen og læreforholdet.

10 Permittering, streik og permisjoner

Lærebedriften kan kun heve en lærekontrakt eller permittere en lærling ved ekstraordinære forhold som mangel på oppgaver, akutt likviditetskrise el. Uansett må fylkeskommunen godkjenne hevingen.

Lærebedriften oppfordres til å beholde lærlingene i det lengste slik at de kan få fullført lærekontrakten sin.

Lærlinger skal ikke tas ut i streik. De er under opplæring og er ikke å regne som ordinære fast ansatte arbeidstakere, selv om de har stillingsvern og lovbeskyttelse etter Arbeidsmiljølovens regler.

11 Å avslutte et læreforhold

Hovedregelen er at læreforholdet opphører ved avleggelse av fag-/svenneprøve til bestått.

Enkelte læreforhold fungerer ikke som ønsket. Da er det naturlig at forholdet opphører slik at bedriften kan finne en ny lærling og lærlingen evt. en ny lærebedrift eller et nytt lærefag. Lærling og bedrift kan når som helst bli enige om å avslutte kontrakten. Men om bedriften ensidig ønsker å avslutte, er reglene i opplæringsloven ganske strenge. Det skal da som hovedregel være snakk om relativt graverende forhold, som sabotasje, omfattende fravær, underslag el.  Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsestid gjelder da ikke.

Nyhetsbrev

Få nyheter på epost

Her kan du melde deg av og på vårt nyhetsbrev som kommer ut hver uke.

Takk for påmeldingen!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: