Innhold

Når har man krav på permisjon?

Artikkel

Foreldre med spedbarn. Foto.

Permisjon betyr at arbeidstaker har rett til fravær fra arbeid for en kortere eller lengre periode. Dette er noe annet enn arbeidsgivers rett til i visse tilfeller å permittere arbeidstaker. Det er flere regelverk som gir rett til permisjon.

For mange vil arbeidsmiljøloven være det viktigste regeleverket når det gjelder permisjoner. Arbeidsmiljøloven regulerer permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel, adopsjon, barns og barnepassers sykdom, omsorg for og pleie av nære pårørende, utdannelse, militærtjeneste, offentlige verv og religiøse høytider. De viktigste reglene er:

a.      Svangerskapskontroll § 12-1

For svangerskapskontroll har gravid arbeidstaker rett til fri med lønn dersom kontrollen ikke med rimelighet kan gjennomføres utenfor arbeidstiden.

b.     Svangerskapspermisjon § 12-2

En gravid arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 12 uker av svangerskapet (før fødsel). Det er kvinnen som selv bestemmer om hun vil ta ut denne permisjonen. Dersom hun benytter seg av permisjonsadgangen, reduseres permisjonstiden etter fødselen med det tilsvarende antall uker.

Rett til stønad fra folketrygden innvilges tidligst fra 12 uker før forventet fødsel. Dersom hun ikke tar ut fødselspenger de siste tre uker før fødselen blir stønadsperioden tilsvarende kortere. Disse tre ukene kan med andre ord ikke overføres til etter fødselen.

c.      Omsorgspermisjon § 12-3

I forbindelse med fødselen har faren rett til to ukers omsorgspermisjon for å bistå moren. Dersom foreldrene ikke bor sammen kan en annen gis permisjonsretten til å bistå. Den samme regelen gjelder ved adopsjon og for fosterforeldre. I disse tilfellene går retten til den som ikke tar ut foreldrepermisjon ved omsorgsovertagelsen.

Omsorgspermisjon gir ingen lovbestemt rett til lønn eller stønad fra folketrygden. For bedrifter som er bundet av tariffavtale gjelder normalt at arbeidsgiver skal betale lønn til faren for omsorgspermisjonstiden på to uker.

d.     Fødselspermisjon § 12-4

Etter fødselen skal mor ha permisjon de første seks ukene. Med legeattest kan kvinnen kreve å komme tilbake tidligere dersom det er det beste for henne.

e.      Foreldrepermisjon § 12-5

Foreldrene har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, eller mer konkret i 59 uker og uansett så lenge det ytes foreldrepenger fra folketrygden. Permisjonstiden inkluderer tiden for kvinnens svangerskapspermisjon (§ 12-2) og fødselspermisjon (§ 12-4).

Foreldrene kan dele på permisjonen, men både mødrekvoten og fedrekvoten er på minimum 10 uker. De første 6 ukene etter fødsel er forbeholdt mor og tas av mødrekvoten. Fellesperioden er de ukene som blir igjen når de 3 ukene før termin og 10 uker fedrekvote og 10 uker mødrekvote er trukket fra. Fellesperioden blir dermed på 26 eller 36 uker, avhengig av om man velger 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad.

Hver av foreldrene har i tillegg rett til ytterligere permisjon i inntil 12 måneder for hver fødsel. Dette vil være uten lovbestemt lønn eller ytelse fra folketrygden. Permisjonen må tas ut i umiddelbar fortsettelse av den lovfestede foreldrepermisjonen og foreldrene kan velge å ta ut denne permisjonen samtidig, § 12-5 (2).

 f.       Retten til permisjon for andre enn foreldre eller for den som er alene om omsorgen § 12-5 (3)

Dersom en av foreldrene er alene om å ta seg av barnet kan omsorgspermisjon i barnets første leveår overføres til en annen som har omsorg for barnet, for eksempel en samboer.

Er en av foreldrene alene om omsorgen for barnet har vedkommende rett til ytterligere permisjon i inntil to år, ikke ett år som beskrevet over.

 g.      Permisjon for adoptivforeldre og fosterforeldre § 12-5 (4)

Adoptiv- og fosterforeldre har på samme måte som ved fødsel rett til foreldrepermisjon i inntil 12 måneder etter omsorgsovertagelse, eventuelt så lenge det betales foreldrepenger fra trygden. Det samme gjelder for en som får tildelt foreldreansvar.

Folketrygdloven inneholder ikke bestemmelser om stønad for fosterforeldre. Det kan imidlertid gis støtte fra kommunene til dekning av utgifter for barnet og utgifter ved å dra omsorg for barnet.

h.     Delvis permisjon (tidskonto) § 12-6

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan inngå avtale om kombinasjon av foreldre- og adopsjonspermisjon med redusert arbeidstid. Retten kan benyttes av den ene eller begge foreldre og kan tas samtidig eller etter hverandre.

Det er svangerskapspermisjonen (§12-2), fødselspermisjon (§12-4) og foreldrepermisjon (§12-5) i barnets første leveår som kan tas ut som delvis permisjon. Folketrygdloven fastslår imidlertid at tre uker før fødsel og seks uker etter fødsel er forbeholdt moren og ikke kan graderes.

Det er arbeidsgiver og arbeidstaker som avtaler hvordan uttaket skal skje men permisjonen må tas ut innenfor den maksimale permisjonstiden på tre år.

Arbeidstaker kan ha med seg tillitsvalgt til møte med arbeidsgiver og det er kun dersom arbeidstakers ønske medfører "vesentlig ulempe for bedriften" at arbeidsgiver kan avvise å inngå avtale om tidskonto/delvis permisjon.

Det anbefales at avtalen som inngås gjøres skriftlig.

i.       Plikt til å varsle § 12-7

Arbeidstaker skal ved alle de permisjonstilfeller som er nevnt over (§ 12-2 til § 12-6) varsle arbeidsgiver så snart som mulig. Ved fravær utover to uker er varslingsfristen en uke i forkant, ved fravær utover tolv uker skal det varsles senest fire uker i forveien, og for fravær utover ett år er varslingsfristen tolv uker i forveien.

Oversittelse av fristene medfører ikke at arbeidstaker må utsette permisjonen dersom permisjon er nødvendig på grunn av forhold som arbeidstakeren ikke hadde kjennskap til ved fristens utløp. Her må uansett arbeidstaker gi varsel så tidlig som mulig.

j.       Ammefri § 12-8

Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fritid hun av den grunn trenger. Det er i hovedsak barnets behov og kvinnenes mulighet til å regulere ammingen som vil måtte bestemme hvor mye tid som må brukes til amming, og når ammingen kan foregå. Lønnet ammefri er begrenset til inntil en time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer i barnets første leveår. Bestemmelsen gir også rett til å kreve arbeidstiden redusert med inntil 1 time pr dag. Ubenyttet ammefri skal ikke kompenseres for og kan heller ikke overføres til andre dager. Bestemmelsen er en minimumsløsning for de arbeidstakere som ikke er dekket av en tariffavtale som gir bedre rettigheter.

 k.      Permisjon ved barn og barnepassers sykdom § 12-9

Rett til permisjon for nødvendig tilsyn ved barns eller barnepassers sykdom gjelder til og med det kalenderår barnet fyller 12 år.

En arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til inntil 10 dagers permisjon hvert kalenderår eller inntil 15 dager dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn har rett til dobbelt så mange permisjonsdager, altså 20 eller 30, avhengig av antall barn.

Fravær grunnet sykt barn kan dokumenteres med egenmelding i inntil tre påfølgende kalenderdager (obs - ikke virkedager). Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring. I motsetning til fravær grunnet egen sykdom, er det ingen begrensning i antall egenmeldinger man kan bruke ved sykt barn, ut over det maksimale antall sykt barn-dager pr. kalenderår. Arbeidsgiver kan imidlertid kreve legeerklæring dersom det er rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom.

Arbeidstaker har uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra NAV.

I tilfelle barnet er kronisk syk, er langvarig syk eller har nedsatt funksjonsevne utvides antall dager med rett til fri inntil 20 per kalenderår. Denne retten gjelder inntil barnet er fylt 18 år. I tillegg har arbeidstaker rett til permisjon for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon når barnet blir innlagt i helseinstitusjon og arbeidstaker oppholder seg på institusjonen, samt for senere oppfølging. Denne permisjonsretten kommer i tillegg til det som er beskrevet over i dette punkt.

Retten til permisjon når barnet er sykt er begrenset til den tiden som er nødvendig.

En deltidsansatt har samme rettighet som en fulltidsansatt; det betyr at en arbeidstaker har rett til 10 dager permisjon selv om vedkommende kun arbeider annenhver dag.

Rett til stønad ved barn eller barnepassers sykdom

Etter folketrygdloven kapittel 9 kan man søke det offentlige lønn om stønad for å dekke bortfall av pensjonsgivende inntekt ved sykt barn. Dette kalles omsorgspenger. Det ytes ikke stønad til medlem som er fylt 70 år.

Arbeidsgiver yter omsorgspenger dersom arbeidsforholdet har vart i minst 4 uker (opptjeningstid). Omsorgspenger fra arbeidsgiver beregnes ette de samme bestemmelser som for sykepenger, og utgjør 100 % av sykepengegrunnlaget. Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10 dager pr kalenderår, kan arbeidsgiver kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10. Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut.

Likestilt med sykt barn er at den som har det daglige barnetilsynet er syk, at den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi han eller hun følger et annet barn til utredning eller innleggelse i helseinstitusjon, eller at barnet trenger oppfølging i form av legebesøk selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

Omsorgspenger ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil;

  • 10 dager per kalenderår.
  • 15 dager per kalenderår hvis du har omsorg for mer enn to barn.
  • 20 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen.
  • 30 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen for mer enn to barn.

Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene i forhold til omfang av avtalt samvær. NAV utsteder en erklæring til arbeidsgiver om fordeling av retten til omsorgspenger.

Hvis du har kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, kan du i tillegg få ti stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når du er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

For at arbeidstaker skal få utvidet rett til omsorgspenger må det foreligge et vedtak fra NAV med godkjenning på at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

Dokumentasjon av sykdom: For at arbeidstaker skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, må barnets eller barnepassers sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring.

Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de tre første kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fra den fjerde dag kan arbeidsgiver kreve at barnets eller barnepasserens sykdom bli dokumentert med legeerklæring. Det er ikke laget en generell maksgrense for hvor mange egenerklæringer man kan ha for barns sykdom.

l.       Permisjon ved omsorg for og pleie av nærstående § 12-10

En arbeidstaker som pleier nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase har rett til opptil 60 dagers permisjon for hver person. Det kan søkes om pleiepenger fra NAV, se folketrygdloven § 9-12

Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager per kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Det samme gjelder nødvendig omsorg for kronisk sykt barn fra og med kalenderåret etter at barnet er fylt 18 år når arbeidstaker har hatt denne omsorgen etter § 12-9.

Det er ikke innført noen rett til kompensasjon ved uttak av permisjon etter denne bestemmelsen.

m.    Utdanningspermisjon § 12-11

Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært ansatt minst to år hos den arbeidsgiver det søkes om utdanningspermisjon fra, har rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organisert utdanningstilbud. Annen utdanning enn grunnskole eller videregående opplæring må dessuten være yrkesrelatert. Det er ikke krav om at utdanningen skal ha relevans for det yrket som utøves.

Permisjon kan kreves for inntil tre år, men ikke lengre enn den tid utdanningen varer.

Dersom permisjonen vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponering, kan arbeidsgiver avslå søknaden. Siden utdanningspermisjon er en lovfestet rettighet for arbeidstaker, må avslaget fra arbeidsgiver antas å ha en midlertid karakter.

Arbeidstaker som vil benytte denne rettigheten må varsle arbeidsgiver skriftlig. Det er ingen varslingsfrist, men siden arbeidsgiver gis en 6-måneders frist for å avslå søknaden må arbeidstaker ha varslet tidligere enn seks måneder før uttak. Tilsvarende er arbeidsgivers frist for å avslå varselet tre måneder der varslet permisjonstid er mindre enn seks måneder, og to måneder der varslet permisjonstid er mindre enn en måned.

Tvist om rett til utdanningspermisjon kan bringes inn for tvisteløsningsnemda.

n.     Permisjon ved militærtjeneste mv. § 12-12

Arbeidstaker har rett til permisjon for pliktig eller frivillig militærtjeneste, samt lignende allmenn vernetjeneste, som for eksempel siviltjeneste. Det samme gjelder frivillig tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner organisert av norske myndigheter. Ved militærtjeneste er det ingen tidsbegrensning, mens det ved internasjonale fredsoperasjoner er en grense på maksimum 2 års permisjonstid. Arbeidstaker skal ved internasjonal tjenestegjøring varsle arbeidsgiver snarest mulig etter at bindende avtale er inngått. Ved militærtjeneste står det på innkallingskortet at arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver.

  • Ønsker arbeidstaker å fortsette i stillingen etter endt tjenestegjøring skal arbeidstaker underrette arbeidsgiver om det før tjenesten tar til.

Dersom arbeidstaker blir dimittert eller avslutter tjenesten før det opprinnelig avtalte tidspunkt, har han rett til å komme tilbake i arbeid, men arbeidsgiver plikter ikke å ta arbeidstaker inn igjen før en måned etter melding om at arbeidstaker vil tidligere tilbake er mottatt.

Dersom arbeidsgiver har ansatt en vikar for arbeidstaker er det viktig at arbeidsavtalen med den innleide uttrykkelig fastslår at vikariatet varer så lenge NN er i militærtjeneste.

o.     Permisjon for offentlige verv § 12-13

Arbeidstaker har rett til permisjon fra arbeid i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer. Det er ingen tidsbegrensning på denne permisjonsretten; det kan være enkeltstående møter i kommunestyret, utøve vervet som stortingsrepresentant osv. Selv om permisjonen vil kunne skape driftsmessig ulempe for arbeidsgiver, kan arbeidsgiver ikke motsette seg permisjonen.

Arbeidstaker har ingen krav på lønn i denne permisjonstiden, dersom annet ikke spesielt er avtalt.

p.     Permisjon ved religiøse høytider § 12-15

En arbeidstaker som ikke er medlem av Den norske kirke har rett til fri inntil to dager per år i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommendes religion. Arbeidstaker som ønsker å benytte denne retten til fridager, skal gi arbeidsgiver varsel senest 14 dager på forhånd. Her kan arbeidsgiver krever at dagene blir innarbeidet, for eksempel ved at det arbeides lengre dager i tiden forut for uttaket. Ekstra arbeidet tid er ikke overtid og skal ikke betales med overtid.

Nyhetsbrev

Få nyheter på epost

Her kan du melde deg av og på vårt nyhetsbrev som kommer ut hver uke.

Takk for påmeldingen!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: