Regjeringen utsatte skattleggingen av fribilletter i persontransportnæringen til 1. januar 2021. Skatteetaten har 18. januar 2021 oppdatert sin veileder.
*Naturalytelser er «enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler», ifølge skatteloven. Det vil si alle andre fordeler enn vanlig lønn, som for eksempel kjøp med rabatt.
Ett viktig punkt er klargjøring av når ytelser som arbeidstaker mottar fra en annen enn arbeidsgiver, en såkalt tredjepart, er skattepliktige. I tillegg er det arbeidsgiver som blir ansvarlig for å følge opp overfor skattemyndighetene, ikke tredjeparten. Skattereglene for personalrabatter blir også endret.
Hvilke plikter er det arbeidsgiver nå blir pålagt?
- Rapportere i A-meldingen
- Foreta skattetrekk
- Betale arbeidsgiveravgift
Finansdepartementet har nå avklart nærmere om skatt på fribilletter i persontransporten. Se nærmere i skattedirektoratets veileder under "Særlig om ansatte i transportselskap som får fribilletter til persontransporttjenester". Veilederen gir også utfyllende informasjon om andre skattefritak i arbeidsforhold, og det anbefales å ta en titt på den.
Hvilke ytelser fra tredjepart omfattes?
Alle ytelser de ansatte mottar fra arbeidsgivers kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser omfattes. Pliktene gjelder også ytelser fra andre enn forretningsforbindelser, dersom arbeidsgiver betaler noe eller gir en annen motytelse for den fordelen arbeidstakerne mottar.
Det blir ingen skattepliktig naturalytelse hvis arbeidsgiver bare formidler rabatten, for eksempel henger opp en plakat om et tilbud til de ansatte på en lokal restaurant. Privat bruk av flybonuspoeng som er opptjent ved jobbreiser, er derimot et eksempel på en skattepliktig ytelse som arbeidsgiver nå får plikter knyttet til.
Når blir det en skattepliktig fordel?
Den økonomiske fordelen - naturalytelsen - skal verdsettes med utgangspunkt i den omsetningsverdien som er allment tilgjengelig i markedet på det tidspunkt varen eller tjenesten kjøpes. Det vil si at dersom den ansatte mottar en vare eller tjeneste til en lavere pris enn markedspris, så oppstår det en skattepliktig fordel. Hvis den prisen arbeidstakeren betaler ikke er lavere enn priser som kan oppnås ved allment tilgjengelig foreningsmedlemskap (som OBOS eller Turistforeningen), nabolagsrabatter eller andre tilbud, er det ikke en skattepliktig fordel.
Bonusytelser som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver skal rapporteres av denne når poengene benyttes privat av den tidligere ansatte. Ny arbeidsgiver har bare ansvar for poeng som er opptjent hos denne.
Skattedirektoratet sier at det av praktiske årsaker legges til grunn at arbeidsgiver blir ansvarlig for innrapportering av privat uttak av bonuspoeng opptjent fra og med 1. januar 2019.
Det vil kunne kreve mye tid og ressurser for arbeidsgivere å finne frem til markedspris. Finansdepartementet viser til at arbeidsgiver ikke er pliktig til å påvise den laveste prisen i markedet, men at arbeidsgiver og de ansatte har rett til å legge den laveste prisen til grunn. I realiteten betyr dette at man kan komme i et valg mellom:
1) å bruke mye administrative ressurser på å lete etter laveste pris
2) legge til grunn en pris som ganske klart er en gjeldende pris i markedet, men som i realiteten er høyere enn den laveste og dermed betale en skatt og en arbeidsgiveravgift man egentlig ikke skulle betalt.
Eksempler på hvordan allment tilgjengelige rabatter kan dokumenteres:
- For leiebil, hotell, fly mv. vil utskrift av et identisk produkt (tidspunkt, klasse, reiserute) uten rabatt på det samme tidspunktet bestillingen/kjøpet med rabatt ble gjennomført
- For varer vil dette kunne dokumenteres med et bilde av annonse e.l. som viser tilbudspris på identisk produkt som gjelder på det tidspunktet varen ble kjøpt/bestilt."
Hvis det ikke er mulig å finne en pris på kjøpstidspunktet, eller det er vanskelig å finne en sammenlignbar vare eller tjeneste, så må prisen fastsettes skjønnsmessig. Det vil si at man må forsøke å finne frem til den mest sannsynlige prisen, og kunne gi en begrunnelse for hvorfor den er valgt, jf. uttalelsene fra Skattedirektoratet.
For tredjepartsytelser er fristen for rapportering i A-meldingen to måneder etter at ytelsen er mottatt, altså noe forlenget i forhold til hovedregelen.
Personalrabatter
Personalrabatter er en undergruppe av naturalytelser. Det er rabatter på varer eller tjenester som omsettes eller produseres i arbeidsgiverselskapet eller i andre selskap i konsernet. Personalrabatter har vært lempelig behandlet tidligere. Nå innføres det en klar grense slik at personalrabatter til en verdi av inntil 8000 kroner i året er skattefrie. Arbeidsgiver må ha en samlet oversikt også over personalrabatter under den skattefrie grensen.
Personalrabattene skal verdsettes med utgangspunkt i omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet (altså ikke arbeidsgivers utsalgspris som tidligere). Også helt vederlagsfrie - gratis - varer eller tjenester kan være skattefrie personalrabatter.
Eksempel: En fabrikk produserer sykler for salg til butikker. Tidligere kunne de ansatte skattefritt kjøpe sykler til "et vanlig privat forbruk" med en rimelig rabatt med utgangspunkt i fabrikkens utsalgspris til butikkene. De ansattes pris kunne ikke være lavere enn fabrikkens kostpris inkludert indirekte kostnader.
Etter de nye reglene vil differansen mellom laveste alminnelige utsalgspris i butikk, og den rabatterte prisen bare være skattefri hvis rabatten ligger innenfor beløpsgrensen for personalrabatter på totalt 8000 kroner per år.
Gaver, jubileum, avis og overtidsmat
Grensen for skattefrihet for samlede gaver per år er økt til 5000 kroner (for eksempel jul- eller sommergaver o. l.). Ordningen behøver ikke lenger å gjelde generelt for alle ansatte.
Det gjelder særlige regler for gaver ved jubileum for den enkelte ansatte og ved bedriftens jubileum. Det ble fastsatt noen justeringer fra 2019: Regelen om gullklokke ble opphevet. Gave ved lang tids ansettelse i bedriften kan gis skattefritt ved 20 års ansettelse og deretter hvert tiende år, altså ikke først fra 25 år som tidligere.
Fra 2021 er det foreslått å øke grensen til kr 5000 og fjerne vilkåret om at ordningen må gjelde for alle i bedriften.
For velferdstiltak gjelder de samme reglene som tidligere. Det vil si skattefrihet for sponset bedriftshytte, julebord/sommerfest o.l., tilskudd til bedriftsidrettslag, billig kantine m.v. Merk at reglene om julebord er tilpasset som følge av korona-situasjonen. Les mer her.
Fri avis blir skattefritt for alle som har et tjenstlig behov for abonnement på en eller flere aviser eller nyhetstjenester. Overtidsmat i form av refusjon av utgifter eller som direkte naturalytelse til en verdi av inntil 200 kroner blir skattefritt for arbeidstaker som arbeider sammenhengende i minst 10 timer. Det vil ikke lenger være skattefrihet for såkalte matpenger som ytes direkte til arbeidstaker for innkjøp av overtidsmat.
Resten av innholdet om hva arbeidsgivere må gjøre i praksis er kun tilgjengelig for medlemmer.
Logger du deg inn får du tilgang til avsnittet:
- Ansvar og sanksjoner - hvordan skal arbeidsgiverne forholde seg til endringene?
Har du ikke tilgang? Les avsnittet "Hvordan får du tilgang til Arbinn?"