Innsyn: Kan en ansatt kreve å få vite hva en kollega tjener?

Arbeidsgiver må på forespørsel gi opplysninger om lønnsnivået til den eller de kollegene arbeidstakeren sammenligner seg med.

Dersom en ansatt mener seg diskriminert, kan han eller hun ha rett til innsyn i andre ansattes lønnsnivå.

For å ha rett til innsyn, er det et vilkår at arbeidstakeren har mistanke om at egen lønn er fastsatt på diskriminerende vis. I dette ligger for det første at den ansatte må mene seg diskriminert ut fra et av diskrimineringsgrunnlagene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Mistanke om ulik behandling med bakgrunn i dette kan gi rett til innsyn:

kjønn
funksjonshemming
seksuell legning

Vær oppmerksom på at man ikke kan kreve innsyn på bakgrunn av mistanke om "urettferdig behandling", at det er gitt "trynetillegg", eller lignende. Det er kun lovbeskyttede diskrimineringsgrunnlag som kan gi innsynsrett.

Hvis du åpner artikkelen, får du tilgang til hele artikkelen. Artikkelen gjennomgår hva som skal til for at det foreligger "mistanke", hva arbeidsgiver plikter å utlevere og det gis eksempler på grunnlag som ikke gir rett til innsyn.

Les mer

Resten av innholdet er lukket for medlemmer. Logg deg på for å lese hele artikkelen.

Har du ikke tilgang? Les avsnittet "Hvordan får du tilgang til Arbinn?"

Les mer

Seks spørsmål om innsyn i lønnsopplysninger

Hvordan skal opplysningene gis?

Arbeidstakeren kan kreve at opplysningene gis skriftlig. Det er imidlertid ikke noe i veien for at man blir enige om at dette gjøres på annen måte, f. eks. i en samtale mellom representant for bedriften og arbeidstakeren som ber om innsyn.

Hvem kan det kreves opplysninger om?

Det kan kun kreves opplysninger om ansatte hos samme arbeidsgiver. Videre gjelder innsynsretten bare i forhold til kolleger som tilhører samme stillingskategori, har sammenlignbart arbeid eller utfører arbeid av samme verdi.

Kan man nekte innsyn?

Det er ikke knyttet direkte sanksjoner til å unnlate å oppfylle plikten når lovens vilkår er oppfylt. Imidlertid vil en slik nektelse tale i arbeidsgivers disfavør i en eventuell senere klagesak for likestillings- og diskrimineringsombudet. Det vil da kunne bli opp til arbeidsgiveren å sannsynliggjøre at det likevel ikke foreligger diskriminering.

Har den som får innsyn taushetsplikt?

Ja. Det følger av lovbestemmelsene at arbeidstakeren har taushetsplikt om opplysningene som mottas. Arbeidsgiveren kan kreve at arbeidstakeren undertegner en taushetserklæring. Det er ingen egne sanksjoner for brudd på taushetsplikten, men et slikt brudd vil utgjøre et pliktbrudd i arbeidsforholdet og vil kunne gi grunnlag for personalmessig oppfølging.

En taushetserklæring kan for eksempel se slik ut:

Erklæring om taushetsplikt ved utlevering av lønnsopplysninger

NN mottok XX.MM.ÅÅ etter forespørsel av XX.MM.ÅÅ opplysninger om lønnsnivå og kriterier for lønnsfastsettelse for ansatt XX i BEDRIFT i medhold av likestillings- og diskrimineringsloven § 32.

Undertegnede er gjort kjent med at opplysningene er taushetsbelagte i medhold av ovennevnte lov, og jeg erklærer ved dette at opplysningene ikke vil gis videre. Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikten vil utgjøre et pliktbrudd i arbeidsforholdet mellom meg og BEDRIFT.

Jeg er videre gjort kjent med at ansatt XX blir informert om jeg har bedt om innsyn og hvilke opplysninger som er utlevert.

[Undertegnes av arbeidstaker som krever innsyn]

Skal den det gjelder informeres?

Ja – vedkommende skal informeres samtidig med at opplysningene gis. Det skal informeres om hvilke opplysninger som er utlevert og til hvem.