Innhold

Dette må arbeidsgiver betale

Artikkel, Permittering

Tastatur og mus liggende på grafer, tabeller og andre dokumenter. Foto.

Arbeidsgiverperioden er i utgangspunktet 10 dager ved permittering.

Når varselsfristen er ute og permitteringen starter, må arbeidsgiver betale lønn i 10 arbeidsdager.

Utgangspunktet er altså en arbeidsgiverperiode på 10 dager.

Etter 30 ukers permittering oppstår en ny lønnspliktperiode på fem arbeidsdager. Med "arbeidsdag" menes dager hvor den ansatte skulle ha arbeidet og mottatt lønn. Lønnsplikten løper ikke i perioder med arbeidsfri, som f.eks. helligdager, avspaseringsperioder, permisjoner ol., men den løper videre fra neste arbeidsdag.

For deltidsansatte er en arbeidsdag en gjennomsnittsdag etter den stillingsprosenten vedkommende har.

Hvis permitteringen er delvis, må delene legges sammen til de blir totalt ti arbeidsdager. Er permitteringen 100 % blir altså arbeidsgiverperioden 10 dager, men er den f.eks. 50 %, vil det ta 20 dager før den første arbeidsgiverperioden er ferdig.

I vedlegg til NAVs rundskriv om lønnsplikt og dagpenger ved permittering fremgår ulike eksempler på beregning av arbeidsgiverperiode ut fra stillingsprosent og permitteringsgrad.

Følgende eksempel illustrerer situasjonen ved delvis permittering:

Stillingsprosent: 100 %
Arbeidssyklus før permittering: Arbeider 7,5 t hver dag
Permittering: 50 % (3,75 t hver dag) fom. mandag i uke 1
En arbeidsdag = 7,5 t
Arbeidsgiverens lønnsplikt på 10 arbeidsdager er avtjent ved utgangen av fredag i uke 4.

Ved brann, ulykker eller naturomstendigheter gjelder ingen arbeidsgiverperiode. Det samme gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidskamp i egen eller annen bedrift.

Timelønnede arbeidstakere som kommer inn under tariffavtalens bestemmelser om helligdagsgodtgjørelse (A-ordningen), har i henhold til avtalen krav på utbetaling av helligdagsgodtgjørelse selv om de er permitterte. Dersom arbeidstakerne mottar ledighetstrygd for disse dagene komme dette til fradrag i helligdagsgodtgjørelsen.