Innhold

Forskriften

§ 1.Formål

Forskriftens formål er å bidra til et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning og et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev, samt å motvirke økonomisk kriminalitet.

§ 2.Definisjoner

Definisjonene i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften gjelder tilsvarende.

§ 3.Hvem forskriften gjelder for

Forskriften gjelder for følgende oppdragsgivere

a) statlige myndigheter

b) fylkeskommunale og kommunale myndigheter

c) offentligrettslige organer

d) sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt i bokstav a til c.

§ 4.Hvilke kontrakter forskriften gjelder for

Forskriften gjelder når oppdragsgivere som nevnt i § 3 inngår tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider som er omfattet av anskaffelsesforskriften eller forsyningsforskriften.

§ 5.Terskelverdi og krav til kontraktens varighet

Statlige myndigheters plikt til å kreve bruk av lærlinger gjelder kontrakter med en anslått verdi på minst 1,1 millioner kroner ekskl. mva. og med varighet over tre måneder.

Andre oppdragsgiveres plikt til å kreve bruk av lærlinger gjelder kontrakter med en anslått verdi på minst 1,75 million kroner ekskl. mva. og med varighet over tre måneder.

Ved rammeavtaler skal oppdragsgiveren ved beregningen av kontraktens verdi legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som han forventer å inngå i løpet av avtalens varighet.

Nærings- og fiskeridepartementet kan endre terskelverdiene.

§ 6.Plikt til å stille krav om bruk av lærlinger

Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten.

Plikten gjelder når kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.

Plikten gjelder ikke når kravet må anses som uforholdsmessig etter kontraktens innhold, omfanget av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev eller andre forhold.

Oppdragsgiver skal i kontrakten forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner, dersom leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kravene som er stilt etter første ledd. Sanksjonen skal være egnet til å påvirke leverandøren eller underleverandøren til å oppfylle vilkårene.

§ 7.Særlig behov for læreplasser

Plikten etter § 6 gjelder bare dersom det er særlig behov for læreplasser innenfor bransjen.

Særlig behov for læreplasser er det i en bransje når det ved siste søkning til videregående opplæring var klart flere søkere til læreplass innenfor et utdanningsprogram enn antallet inngåtte lærekontrakter innen samme program.

§ 8.Utenlandske leverandører

Utenlandske leverandører kan oppfylle kravet ved å benytte lærling fra en lærlingordning i opprinnelseslandet. Dersom opprinnelseslandet ikke har en lærlingordning, kan kravet oppfylles ved å benytte praksiselev fra en opplæringsordning i opprinnelseslandet.

§ 9.Kontroll

Oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om krav om bruk av lærlinger overholdes.

En leverandør som er tilknyttet en lærlingordning og som kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes, skal av oppdragsgiver anses å ha oppfylt kravet om bruk av lærling.

En leverandør som er tilknyttet en lærlingordning og har inngått lærekontrakt, men som på grunn av forhold som skyldes lærlingen ikke kan benytte vedkommende under leveransen, skal av oppdragsgiver anses å ha oppfylt vilkåret om bruke av lærling dersom leverandøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå ny lærekontrakt uten å lykkes.

§ 10.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft på den dato departementet bestemmer. 

§ 11.Overgangsregler

Forskriften gjelder anskaffelser iverksatt etter forskriftens ikrafttredelse. En anskaffelse er iverksatt når den er kunngjort. En anskaffelse som ikke kunngjøres, er iverksatt når oppdragsgiveren har sendt ut en forespørsel til en eller flere leverandører om å melde sin interesse eller inngi tilbud i forbindelse med en planlagt anskaffelse

Hvilke fag kan det være snakk om?

I den tilbudsstrukturen som gjelder p.t., er det nærmere 180 lærefag. Fra 2019/2020 vil en ny tilbudsstruktur gjelde, med noe færre fag. Fagene skal dekke hele arbeidslivet ved de fleste bransjer og sektorer, både offentlige og private. I prinsippet kan alle virksomheter ha lærefag, med unntak av enkeltmannsforetak og virksomheter der det åpenbart er behov for spesialisert akademisk kompetanse.

For oversikt, se her:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

Hvordan bli lærebedrift?

Det er fylkeskommunen der virksomheten har adresse som godkjenner en bedrift som lærebedrift i ett eller flere lærefag. Det viktigste vilkåret er at dere har en faglig leder med ansvar for opplæringen. I utgangpunktet bør virksomheten ha en fagansvarlig med aktuelt fag-/svennebrev, men det er ikke et absolutt krav, og vil kunne variere i forhold til bransjen. Ta kontakt med opplæringsavdelingen i fylkeskommunen og et opplæringskontor for bistand med formalitetene.

Hvordan rekruttere lærling?

Fylkeskommunen har ansvaret for rekruttering av lærlinger. Mange bransjer benytter opplæringskontorer som har kontakt med aktuelle skoler. Det er også mulig å henvende seg til markedet selv gjennom å lyse ut ledig stilling som lærling for eksempel. Virksomheter kan rekruttere lærlinger rett fra videregående skole (Vg2), men også voksne lærlinger som er noe eldre, og som kan ha fullført videregående opplæring fra før. Forskriften vil utelukke såkalte praksiskandidater som ikke har lærekontrakt, men som kan ta fag-/svenneprøve på bakgrunn av praksis.

Krav til formell lærekontrakt

Oppfyllelse av kravet om bruk av lærlinger må være dokumenterbart. Derfor må det kunne kreves formell lærekontrakt. Det vil dermed utelukke praksiskandidater.

Hvilke oppdrag kan reglene gjelde for?

Forskriften gjelder i prinsippet for all privat virksomhet engasjert av det offentlige med unntak av vareproduksjon. Den vil kunne gjelde for transport av deler, varer og råvarer til vareproduksjon. Det er naturlig å tolke tjenestebegrepet i vid forstand og heller bruke andre unntaksbestemmelser i forskriften for å avgrense.

Er kravet til terskelverdiene og omfanget av kontrakten absolutte?

De angitte verdiene og kravet til omfanget av oppdraget angir når innkjøper plikter å følge reglene, og når lærlinger på oppdraget skal kreves av leverandørene. De vil danne en norm for når reglene skal tas i bruk. Vi mener det likevel vil være mulig for innkjøper å legge lavere verdier til grunn så lenge kravet er proporsjonalt med anskaffelsen. Forskriften og terskelverdiene kan således sees på som minimumsregler.

Hva innebærer kravet om bruk av lærling(er) tilknyttet kontrakten?

Hovedhensikten er at oppdraget skal generere flere læreplasser og lærlinger, men bedriften kan godt bruke lærlinger den har fra før inngåelse av kontrakten.

Lærlingen(e) skal benyttes til utførelse av oppdraget. Hvor omfattende lærlingens bidrag skal være må bero på skjønn. Poenget er at oppdraget skal identifisere et eller flere arbeidsstykker som kan svare til et eller flere av kompetansemålene i en læreplan. Når bruk av fagkompetanse ansees "relevant", kan variere. Typiske tekniske fag innen bygg og industri, vil kreve en form for produksjon som ikke kontorvirksomheter kan tilby. På en annen side finnes det også fag innen IKT og kontor- og administrasjon som nær sagt alle virksomheter kan tilby.

Det er naturlig å avgrense mot for eksempel konsulent- og prosjektlederselskaper, eller andre former for virksomheter som krever akademisk spisskompetanse; advokater, arkitekter, medisinsk personell osv. Er man i tvil, kan det lønne seg å skaffe seg en lærling i ett av de generelle fagene (kontor, IKT, renhold eller salg).

Hva som regnes som kontraktens "hovedelement" vil variere etter kontraktens art. I et byggeoppdrag vil det være naturlig at lærlingen gjør arbeidsstykker på selve byggeplassen. Dette vil være mindre aktuelt på en typisk kontorarbeidsplass. Her må det også tas hensyn til kravet om proporsjonalitet. Har virksomheten flere prosjekter gående samtidig, bør man kunne bruke en eller flere lærling flere steder, men det må være proporsjonalt i forhold til omfang og kompleksiteten i oppdraget, samt at lærlingen(e) må sikres god veiledning.

Hvem gjelder kravet for?

Kravet gjelder for enten hovedleverandør eller en eller flere underleverandører i en kontraktskjede. Det er ikke krav om at alle ledd i kjeden må tilfredsstille kravene, men et hovedpoeng er at oppdraget som utgangspunkt skal generere flere læreplasser, om leverandøren ikke allerede har lærlinger som kan brukes på oppdraget.

Hvilke sanksjoner kan være aktuelle?

Oppdragsgiver kan for eksempel holde tilbake betaling inntil oppdragstaker tilfredsstiller kravene. Det kan også være aktuelt å anmelde forholdet til relevant særinstans eller domstolsapparatet. Heving og eventuelt erstatning for tap vil også være aktuelt etter kontraktsrettslige regler.

Når er det behov for lærlinger?

I prinsippet er det løpende behov for lærlinger til alle eksisterende læreplaner. Dette kravet bør derfor tolkes strengt. Den nasjonale søkerstatistikken for fylkene som Utdanningsdirektoratet fører, gir indikasjon på søkertallene. Disse bygger på tall fra fylkene. Hva som er "klart flere søkere" enn de som er formidlet til læreplasser, må bero på skjønn. Statistikken viser tallene for alle søkere, også søkere som ikke er kvalifiserte til læreplass, eller som av ulike årsaker trekker seg. Derfor er det rimelig å legge minst 10 prosent oversøking til grunn.

Hva slags lærlingordning kan kreves av utenlandske tilbydere?

Utenlandske tilbydere kan engasjere norske lærlinger under utførelse av oppdraget. Disse kan for eksempel være tilknyttet et opplæringskontor som etter loven er godkjent lærebedrift. Alternativt kan tilbyderne ha med seg egne lærlinger fra hjemlandet. Disse bør gjennomgå omtrent samme opplæring som norske lærlinger, det vil si at de bør være tilknyttet en reell produksjon. Om andre arenaer for opplæring, for eksempel i skoleverksted, "kvasi-bedrift" e.l. skal kunne godtas, må bero på skjønn, men her bør en tolke reglene restriktivt, slik at tilbyderne i tvilstilfeller engasjerer norske lærlinger. De fleste av våre nære handelspartnere har lærlingordninger tilknyttet produksjonsbedrift; eller så er de i ferd med å bygge dette opp.

Når kan reglene unntas på grunn av mislykket forsøk på å skaffe lærling?

Det må kreves en aktivitetsplikt ved at virksomheten aktivt forsøker å skaffe seg lærlinger gjennom for eksempel å annonsere etter lærling og/eller gå aktivt dialog med fylkeskommune, opplæringskontor og/eller aktuell skole. Dokumentasjon på slik korrespondanse bør være nok til unntak fra reglene, men det må godtgjøres innsats over noe tid, minst noen uker.