Innhold

Innreiseforbud: Hvilken betydning har det for bedrifter som kunder og leverandører?

Artikkel

Fra fredag 29. januar 2021 er det innført strenge innreiserestriksjoner til Norge. Hvilken betydning har det for bedrifter som kunder og leverandører?

Innreiseforbudet gjelder ikke for norske statsborgere, men for de fleste andre. Det er gjort noen unntak, som du kan lese om her.

Innreiseforbudet kan gjøre at bedriften ikke får levert de varene eller tjenestene den skal, for eksempel fordi de ansatte ikke kommer inn i landet. For kunder blir situasjonen at de ikke får levert det de har bestilt.

Spørsmålet blir da hvilke rettigheter og forpliktelser partene har. Nedenfor skriver vi om de generelle reglene. For noen bransjer gjelder det egne regler, og det gjelder noen egne, strengere regler hvis kunden er forbruker.

Hva står i kontrakten?

Det første man bør gjøre, er å gå gjennom den kontrakten man har inngått. Er det regulert noe der som gjelder for denne situasjonen? Noen kontrakter har såkalte force majeure-klausuler. De går gjerne ut på at leverandør fritas for å levere under de omstendigheter som er beskrevet. Innholdet i dem kan variere fra kontrakt til kontrakt.

Ofte vil det være et vilkår at omstendighetene er uventet. De første pandemitiltakene kom i mars i 2020. For kontrakter som er inngått senere, blir det i tilfellet et skjønnsspørsmål om innreiseforbud nå er uventet eller ikke.

Hva sier jussen?

Forsinket levering

Er det ingen regulering, vil det gjelde noen kontraktsrettslige prinsipper. Utgangspunktet er selvsagt at kontrakten skal holdes. Man må levere til kunden det man har avtalt. Hvis innreiseforbudet gjør at leverandøren ikke greier å levere, blir det spørsmål om hvilke krav kunden har.

Skal leverandøren kunne slippe å levere, er det i alle fall et vilkår at innreiseforbudet er en så stor hindring at levering vil være uforholdsmessig. På den ene siden må man vurdere om leverandøren i det hele tatt kan overvinne hindringen, alternativt kostnaden eller ulempen ved å overvinne hindringen. På den annen side må man vurdere kjøpers interesse i at det blir levert i tide.

Dette blir en skjønnsmessig avveining som ikke alltid er enkel. Hvis leverandøren kan erstatte personell med noen som er i Norge, kan hindringen overvinnes. Hvis det blir svært dyrt å skaffe annet personell, er det en kostnad på leverandørens side. Har kunden stort behov for levering til avtalt tid, taler det for at leverandøren må levere. Spiller det ikke så stor rolle for kunden om leveransen blir forsinket, taler det for at man må godta forsinkelsen.

Erstatning for forsinkelse

Når en leveranse er forsinket, kan kjøper normalt kreve erstatning for sitt tap.

Dette kan stille seg annerledes hvis leverandøren har vært ute av stand til å levere. En betingelse er da at leveringshindringen er utenfor leverandørens kontroll. Innreiseforbudet er det for eksempel lite å gjøre med for en arbeidsgiver.

En annen betingelse vil være at leverandøren ikke kunne forutse innreiseforbudet da kontrakten ble inngått. Det skal mer til for å si at man ikke kunne forutse innreiseforbudet i kontrakter som ble inngått etter 12. mars 2020 enn før dette tidspunktet.

Det skal mer til for å unngå erstatningsplikt, enn for å unngå leveringsplikt.

Heving pga. forsinkelse

Kjøper kan alltid heve en kontrakt hvis en forsinkelse er et vesentlig kontraktbrudd. Dette må avgjøres konkret, uavhengig av årsaken til forsinkelsen.

Mangler

Innreiseforbudet kan føre til at en leveranse har mangler – kort sagt at den ikke er som avtalt. Da kan kjøper kreve retting, ny levering, prisavslag, erstatning og i noen tilfeller heve kjøpet.

Disse reglene gjelder uavhengig av innreiseforbud, men for erstatningskrav gjelder omtrent det samme som ved forsinkelse.

Opplysningsplikter

For både leverandør og kunde vil det være lurt å fortelle den andre parten om situasjonen. Noen av rettighetene er avhengig av at den andre parten får slik informasjon.

Hva når problemene er på kundens side?

Kundens forpliktelse består som regel i å betale for varen eller tjenesten. Innreiseforbudet kan føre til at kunden ikke lenger trenger varen eller tjenesten.

Normalt er det kjøpers egen risiko hvis dette er tilfellet, men det hender at man har avtalt en rett for kunden til å avbestille. Kunder må altså normalt betale for en vare eller en tjeneste, selv om de ikke lenger har behov for den.