Appen er et viktig bidrag inn i ergonomiopplæring i hele bedriften og vi kommer til å legg den inn i on-boarding slik at alle ansatte skal ta den når de begynner.
Birthe Drageset, POD Q.KavliAS, Q-MEIERIENE AS
Appen er et viktig bidrag inn i ergonomiopplæring i hele bedriften og vi kommer til å legg den inn i on-boarding slik at alle ansatte skal ta den når de begynner.
Birthe Drageset, POD Q.KavliAS, Q-MEIERIENE AS
Her gjennomgås aktuelle ergonomiske risikofaktorer ved manuelt arbeid, primært i næringsmiddelindustrien. Veilederen støtter virksomheter i vurdering av egne risikoforhold, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes. Her beskrives mulige helseplager som kan oppstå av de forskjellige typer belastninger samt forebyggende tiltak. Det er ikke slik at fysiske belastninger automatisk fører til plager, men når den totale belastningen blir for stor eller for ensidig kan det oppstå helseplager.
Håndtering av produkter, uheldige arbeidsstillinger og tungt fysisk arbeid er eksempler på fysiske belastninger som er vanlig i næringsmiddelindustrien. Det er store forskjeller på hvor mye belastning den enkelte tåler, og det må tas individuelle hensyn ut fra fysiske forutsetninger. Målet med veilederen er å redusere sannsynligheten for at helseplager kan oppstå, gjennom forebyggende tiltak tilpasset virksomhetens egne forhold.
Mal for ergonomisk risikokartlegging
Malen inneholder eksempler på arbeidsoppgaver som kan gi utfordrende ergonomiske forholdt, samt forslag til tiltak man kan benytte for å redusere risiko
Spillet er veldig lærerikt og det er en god opplæring for nye ansatte . Det vil gi dem en god innføring hva det vil si å jobbe i industrien. Samtidig gir det også en god innføring i verneombudets og tillitsvalgtes roller på ergonomiområdet.
Mariann Hartvigsen, Produksjonssjef, Lerøy Norway Seafoods
Eronomiappen var informativ og lærerik! Mange tips som funker også i hverdagen, ikke bare på jobb.
Ansatt i Kavli
Spørsmål og svar om risikovurdering
Det finnes mange definisjoner av risiko. Ofte tenker man på risiko som mulig tap som man blir utsatt for i framtiden, men som man ikke vet om vil inntreffe eller ikke.
For å redusere sannsynligheten for slike uforutsette tap, er det viktig å ha kontroll på egen risiko. Det innebærer risikoanalyser og risikostyring.
En annen definisjon er den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier.
En risikovurdering er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen din, slik at du kan vurdere om du har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om du bør gjøre mer for å forebygge.
Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen.
En vanlig måte å definere risiko på er "Risikonivå = sannsynlighet x konsekvens". Det vil si at uønskede hendelser som både har høy sannsynlighet for å inntreffe og alvorlig konsekvens har et høyt risikonivå. Når man gjør en risikoanalyse er det vanlig å tallfeste både sannsynlighet og konsekvens for en uønsket hendelse. F.eks. kan man gi en hendelse man vurderer til lav sannsynlighet tallet 1, og alvorlig konsekvens gir tallet 3. Det gir et tallfestet risikonivå på 3. Hadde sannsynligheten vært høy og vurdert til 3, ville risikonivået blitt 3 x 3= 9. Risikonivået er altså en funksjon av både konsekvens og sannsynlighet.
En tillitsvalgt er valgt av medlemmer i fagforeningen sin, for å være ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, samt å bistå medlemmene i enkeltsaker, f. eks ved lønnsforhandlinger eller konflikter.
Dersom de ansatte ikke er organisert i en fagforening, kan den tillitsvalgte være valgt av de ansatte i fellesskap for å representere dem overfor ledelsen.
Verneombudet er ansattes representant i arbeidsmiljøspørsmål, og skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.
Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid. Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av internkontrollsystemet i virksomheten.
Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner, og følge opp at arbeidsgiveren oppfyller de pålegg og henstillinger som Arbeidstilsynet gir.
Du kan lese mer om verneombudets oppgaver i arbeidsmiljølovens § 6-2.
Arbeidstakeren har medvirkningsplikt i HMS-arbeidet. Han/hun skal bruke påbudt verneutstyr og medvirke til å hindre ulykke og helseskade, samt underrette arbeidsgiver om farlige forhold, trakassering, skade eller sykdom.
Dette kan du lese mer om i arbeidsmiljøloven § 2-3.
Arbeidsgiveren har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, sikre arbeidsforhold og at bedriften ikke forurenser det ytre miljøet. Hun/han må kjenne til hvilke lovregler som gjelder, og må se til at krav i lover og forskrifter er oppfylt.
Dette kan du lese mer om i Arbeidsmiljølovens §§ 2-1 og 2-2.
Hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste er beskrevet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (lovdata.no), og baseres på hvilken næringskode bedriften er registrert med.
Virksomheter med økt risiko skal være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT).
Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. BHT skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
BHTs mandat er hjemlet i arbeidsmiljølovens § 3-3.
BHT skal:
For ytterligere informasjon om BHTs rolle og oppgaver henvises det til kapittel 13 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.
NHO har utarbeidet en veileder for valg og evaluering av bedriftshelsetjenester.