Som et ledd i en streik vil arbeidstakerne normalt søke å hindre at arbeidsgiveren ansetter eller leier inn andre for å utføre det arbeidet som de streikende skulle ha gjort, såkalt streikebryteri.
Spørsmålet om hvem som kan gjøre hva under en streik eller lockout uten at det kan regnes som streikebryteri er en gjenganger ved alle lovlige arbeidskonflikter. Streikebryteri er ikke noe rettslig definert begrep. Det er ikke ulovlig, men blir betraktet som sosialt uakseptabelt. En uberettiget beskyldning om "streikebryteri" vil også kunne bli betraktet som ærekrenkende.
Det er bare organiserte arbeidstakere som etter plassoppsigelsen er tatt ut i streik som kan delta i konflikten. Andre arbeidstakere, uorganiserte eller andre som ikke uttrykkelig er tatt ut i streik, har både rett og plikt til fortsatt å utføre sitt arbeid i henhold til arbeidsavtalen. Dette innebærer at arbeidstakeren må godta en viss omdisponering av arbeidsoppgaver som følge av streiken, men bare så lenge dette ligger innenfor arbeidsavtalen.
Eier av bedriften og hans/hennes nærmeste familie kan søke å avverge virkningen av streiken ved eget arbeid uten å kunne beskyldes for streikebryteri.
Daglig leder og overordnede arbeidstakere kan utføre arbeid som ligger inn under deres eget ansvarsområde. Dette gjelder selv om arbeidet vanligvis utføres av de streikende.
En økonomidirektør vil for eksempel kunne betale regninger og sørge for lønnsutbetaling til de som ikke er i streik, selv om dette normalt gjøres av de som er i streik.
Lærlinger omfattes normalt ikke av plassoppsigelsen og dermed heller ikke av selve streiken. Hovedavtalen åpner imidlertid for at lærlinger unntaksvis kan omfattes av en streik, forutsatt at de uttrykkelig er tatt med i plassoppsigelsen.
Det er arbeidsgiveren, ikke arbeidet i seg selv eller varene/godset som skal rammes av en streik. En tredjeperson som rammes, kan overlate til andre å utføre arbeidet så lenge dette gjøres for å ivareta egne eller egne kunders interesse, og ikke for å hjelpe en streikerammet bedrift. Sistnevnte ble slått fast av Høyesterett i Rt 2001 s 501.