Innhold

Permittering

Når bedriften ikke kan sysselsette arbeidstakeren på en økonomisk forsvarlig måte, og bedriften mener situasjonen kun er midlertidig, kan ansatte permitteres for en periode.

Medlemmer med arbeidsgiverspørsmål relatert til koronaviruset

Se råd fra NHOs advokater på nho.no

Se også informasjon her på Arbinn. Medlemmer kan kontakte oss via chat og telefon.
Kontaktinformasjon for koronaspørsmål, åpningstider og innlogging på Arbinn.no

Medlemsmøter:  Mandager får du oppdateringer fra NHO og myndigheter. Vi har også ukentlige medlemsmøter om kriselledelse.  
Følg live eller se opptak og presentasjoner fra møtene

Maler og dokumenter

For alle

  • Permitteringsvarsel ved arbeidsmangel (norsk og engelsk)

    Permitteringsbrevet må utformes konkret og ut fra omstendighetene. Varslet gis skriftlig til den enkelte med mindre man lokalt blir enige om annet, jf. Hovedavtalen § 7-4 nr.1.

  • Permittering ved arbeidsmangel (utvidelse av permitteringsgrad)

    Dette permitteringsvarselet benyttes for tilfeller hvor arbeidstaker allerede er delvis permittert (under 100%), men der det er behov for å utvide permitteringsgraden (f.eks. fra 50% til 100%).

  • Permittering ved arbeidsmangel (forlengelse av permittering)

    Dette permitteringsvarselet benyttes der permitteringen må forlenges.

  • Protokoll fra drøftingsmøte

    Se veilederen i dokumentet for å fylle ut riktig.

  • (Streik) Permitteringsvarsel ved arbeidsstans hos bedriftens kunder/leverandører

    Dette formularet benyttes når det er streik hos bedriftens kunder/leverandører og bedriften må gå til permittering

  • (Streik) Betinget permitteringsvarsel ved arbeidsstans i egen bedrift

    Dette varsel benyttes når bedriftens egne ansatte kan bli tatt ut i streik.

  • (Streik) Individuelt permitteringsvarsel ved streik

    Dette permitteringsbrevet brukes i bedrifter som allerede har hengt opp et betinget permitteringsvarsel, og hvor 14 dagers fristen i det betingede varselet har gått ut.

Spørsmål og svar om permittering

Kan jeg utsette en varslet permittering?

Ønsker man å utsette en varslet permittering, kan man det, men må si ifra til de det gjelder så raskt som mulig. Det går åpenbart en grense for hvor lenge man kan utsette iverksettelsen. Man kan ikke holde folk løpende varslet om permittering slik at de til enhver tid kan sendes hjem på kortere varsel enn 14 dager. Det vil også være viktig at utsettelsen gis til en bestemt dato. Ikke "vi får se i morgen".

Må arbeidsgiver varsle NAV før permittering?

Ved permittering av minst ti ansatte eller flere over en periode på 30 dager skal arbeidsgiver varsle NAV.

Arbeidsgiver skal i slike tilfeller så tidlig som mulig, og senest samtidig med at arbeidsgiver kaller inn til drøftelser, gi NAV melding om permitteringene.

NAV har utviklet en ny digital løsning for dette: Permitteringskjema - innloggede tjenester for arbeidsgiver (nav.no)

NAV oppfordrer også arbeidsgivere som skal permittere færre enn 10 personer om å benytte den nye løsningen. Da vil det være lettere for NAV å kunne følge opp arbeidsgivere som trenger bistand, og få et mer komplett bilde av omfanget av permitteringer.

Se NAV.no for nærmere informasjon:
Permittering og oppsigelse (nav.no)

Kan arbeidstakere i foreldrepermisjon permitteres?

Ja, arbeidstakere i foreldrepermisjon kan også permitteres såfremt vilkårene for permittering foreligger og det foretatt en saklig utvelgelse.

En arbeidstaker som er i foreldrepermisjon når permittering varsles, vil motta foreldrepenger i varslingsperioden før permittering iverksettes (2 eller 14 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3). Arbeidstakeren vil deretter motta foreldrepenger fra NAV under permitteringen.

Varer permitteringen lenger enn foreldrepermisjonen, legges arbeidsgiverperioden (2 arbeidsdager) etter utløpet av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler lønn i to dager etter foreldrepermisjonen. NAV betaler deretter lønn de resterende 18 dagene (oppad begrenset til 6 G). Deretter går arbeidstakeren over på dagpenger.

Dersom bedriften etter avtale eller praksis dekker differansen mellom full lønn og foreldrepenger fra NAV (som er begrenset oppad til 6 G), skal arbeidsgiver dekke differansen i arbeidsgiverperioden (to dager).

Kan en arbeidstaker som har permisjon permitteres?

Ja, arbeidstakere som har permisjon kan permitteres hvis vilkårene for permittering foreligger.

Permitteringsvarselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre bedriften og tillitsvalgte blir enige om noe annet. Bedriften og tillitsvalgte kan f.eks. avtale at permitteringsvarselet skal skje ved oppslag på bedriften. Les mer om varslingsfristen ved permittering her.

Varslingsfristen løper fra arbeidstidens slutt etter at konferanse er avholdt med tillitsvalgte og permitteringsvarselet er utstedt. Det er derfor viktig at ansatte med permisjon varsles om permitteringen. Ved fravær kan det være hensiktsmessig å avtale med tillitsvalgte at permitteringsvarselet skal sendes per e-post. Varslingsfristen regnes etter kalenderdager, slik at varslingsfristen løper til tross for fraværet.

Permisjonen stopper for øvrig virkningen av permitteringen både når det gjelder betaling av arbeidsgiverperiode og når det gjelder forbruk av tiden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn.

Les mer om foreldrepermisjon og permittering her. 

Kan vi permittere sykemeldte arbeidstakere?

Ja, arbeidstakere som er sykmeldte kan permitteres.

Dersom den ansatte er syk når permitteringen varsles, eller blir det i løpet av varslingsperioden, løper varslingsfristen under sykemeldingen. Arbeidsgiver skal i samme periode betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. ftrl § 8-18 (4).

Ved iverksettelse av permitteringen, etter varslingsperioden, har den ansatte rett til sykepenger fra NAV. Arbeidsgiver skal altså ikke betale noen arbeidsgiverperiode etter permitteringslønnsloven når arbeidstaker er syk. Arbeidsgiver plikter likevel å betale arbeidsgiverperioden på to dager dersom den ansatte blir friskmeldt i løpet av permitteringsperioden. Sykemeldingen innebærer altså at arbeidsgiverperioden utsettes til etter friskmelding.

Les mer om permittering og sykdom her. 

Kan permitterte gjøre noe arbeid/korte oppdrag mens de er permittert?

Ja. Etter Hovedavtalen § 7-3 nr. 7 kan permitterte inntas til kortvarige oppdrag, men arbeidsperioden må ikke strekke seg ut over seks uker. Varer arbeidet mer enn seks uker, vil videre permittering anses som en ny permittering. Dermed kreves ny varselfrist på 14 dager, og ny arbeidsgiverperiode med lønn. Korte arbeidsperioder i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres. Om permitteringen skal være i 20 uker, og en medarbeider er inne og jobber i to av dem, blir altså ikke permitteringen forlenget til 22 uker. 

Kan en arbeidstaker som avvikler ferie permitteres?

Ja, arbeidstakere som avvikler ferie kan permitteres hvis vilkårene for permittering foreligger.

Permitteringsvarselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre bedriften og tillitsvalgte blir enige om noe annet. Bedriften og tillitsvalgte kan f.eks. avtale at permitteringsvarselet skal skje ved oppslag på bedriften. Les mer om varslingsfristen ved permittering her.

Varslingsfristen løper fra arbeidstidens slutt etter at konferanse er avholdt med tillitsvalgte og permitteringsvarselet er utstedt. Det er derfor viktig at de ansatte som avvikler ferie varsles om permitteringen. Ved fravær kan det være hensiktsmessig å avtale med tillitsvalgte at permitteringsvarselet skal sendes per e-post. Varslingsfristen regnes etter kalenderdager, slik at varslingsfristen løper til tross for fraværet.

Feriefravær stopper for øvrig virkningen av permitteringen både når det gjelder betaling av arbeidsgiverperiode og når det gjelder forbruk av tiden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn.

I forbindelse med ferieavviklingen skal arbeidstaker ha utbetalt feriepenger for den aktuelle ferien. Les mer om ferie i permitteringstiden her.

Hva skjer med ferie i permitteringstiden?

NHO legger til grunn at varselfristen etter Hovedavtalen løper også der en ansatt har ferie. Det betyr at det kan varsles permittering til en som avvikler ferie.

Utgangspunktet er at ferie skal avvikles som normalt om man er permittert, i hvert fall når det gjelder ferie som allerede er avtalt før permitteringen varsles. Partene kan selvsagt bli enige om å flytte ferien etter de reglene som ferieloven setter.

Feriefravær stopper for øvrig virkningen av permitteringen både når det gjelder betaling av arbeidsgiverperiode og når det gjelder forbruk av tiden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn.

I forbindelse med ferieavviklingen skal arbeidstaker ha utbetalt feriepenger for den aktuelle ferien.

 

Kan vi fastlegge ferieperioden for en permittert arbeidstaker?

Ja. Ferielovens bestemmelser om fastsettelse av ferie gjelder også under permittering. Bedrifter som har permittert ansatte kan fastsette ferie for som normalt. Varslingsfrist for ferie er som hovedregel to måneder før ferien starter.

Fastsettelse av ferie skal drøftes med de ansatte, og der man ikke kommer til enighet fastsetter arbeidsgiver ferietiden inne for lovens grenser. Det betyr eksempelvis at arbeidstaker har krav på hovedferie på 18 dager mellom 1. juni og 30. september.

Dersom arbeidstaker fortsatt er permittert når ferietiden inntrer, innebærer ferie et avbrudd i permitteringen. Ferie avvikles som normalt, og arbeidstakeren har rett på feriepenger. Den tiden det avvikles ferie inngår heller ikke i beregningen av den totale tillatte permitteringstiden på 26 uker etter permitteringslønnsloven § 3.

Hva skjer ved jul, påske og helligdager?

Tidligere var regelverket slik at ved permitteringer betalte NAV som utgangspunkt ikke dagpenger for periodene 20. desember til 1. januar og palmesøndag til andre påskedag, jf. § 6-3 i dagpengeforskriften. Bedriften kunne søke NAV om dispensasjon fra dette.

Ved midlertidig forskrift 20. mars 2020, i kraft samme dag, ble bestemmelsen opphevet slik at det nå er dagpengerettigheter som normalt for høytidene, uten behov for dispensasjonssøknad.

Helligdagsgodtgjørelse

Uke-, dag-, time eller akkordlønnede arbeidstakere som kommer inn under tariffavtalens bestemmelser om helligdagsgodtgjørelse (A-ordningen), har i henhold til avtalen krav på utbetaling av helligdagsgodtgjørelse selv om de er permitterte. Dersom arbeidstakerne mottar dagpenger for disse dagene, kommer dette til fradrag i helligdagsgodtgjørelsen.

Ytelsen kommer til utbetaling senest 2. utlønningsdag etter 2. påskedag.

Det antas at NAVs utbetaling av dagpenger til arbeidstaker vil reduseres tilsvarende utbetalingen fra arbeidsgiver, og NHO er i dialog med LO om dette.

Hva skjer ved oppsigelse av permitterte?

Hvis man ser at man ikke vil kunne beskjeftige videre en del av de som er permittert, må de sies opp. De må da tas inn igjen ut oppsigelsestiden. Arbeidsgiver må da måtte påregne å betale lønn fra den dato oppsigelsen blir meddelt og ut oppsigelsestiden. Etter NHOs oppfatning vil det imidlertid være adgang for arbeidsgiver til da å permittere andre som midlertidig ikke kan beskjeftiges i den perioden de oppsagte skal arbeide i oppsigelsestiden.

Kan jeg benytte rullerende permittering?

Ja, det er adgang til å iverksette rullerende permittering, der permitteringsbyrden fordeles mellom flere arbeidstakere. Dette kan for eksempel skje ved at man permitterer arbeidstakerne annenhver dag eller annenhver uke. Dette regnes som 50 % permittering av den enkelte, og utløser full arbeidsgiverperiode for hver av de permitterte. Det er viktig å merke seg at lønnsplikten beregnes med grunnlag av arbeidstakerens gjennomsnittlige arbeidstid per dag.

Følgende eksempel illustrer arbeidsgivers lønnsplikt ved delvis permittering av en heltidsstilling:
• Stillingsprosent: 100%
• Arbeidssyklus før permittering: arbeider 7,5 t hver dag
• Permitteres: 50 % ( 3,75 t hver dag ) f.o.m. mandag i uke 1
• En arbeidsdag = 7,5 t

Arbeidsgiverens lønnsplikt på 2 arbeidsdager er avtjent ved utgangen av torsdagen i uke 1. Eksempelet illustrer at det tar 4 arbeidsdager, ikke 2 arbeidsdager før arbeidsgiverperioden er oppfylt ved 50% permittering av en 100 % stilling. Flere eksempler finnes i NAVs vedlegg til rundskriv om lønnsplikt og dagpenger ved permittering.

"Kvoten" for permittering vil dessuten forbrukes dobbelt så fort som ved 100 % permittering, idet delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 26 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn.

Hvem bestemmer arbeidstiden ved delvis permittering?

Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans. Les mer om permittering her. Fritak for arbeidsplikten under permittering kan skje i en sammenhengende periode (hel permittering) eller ved innføring av redusert arbeidstid (delvis permittering).

Ved delvis permittering vil arbeidsgiver, enten ved avtale eller ved bruk av styringsretten, fastsette når den delvise permitteringen skal tas ut. Driftsmessige forhold vil kunne gi et saklig grunnlag for å fastsette om den delvise permitteringen skal skje ved å ta ut hele dager eller deler av dager.

Arbeidsgiver må også kunne endre plasseringen av arbeidstiden ved delvis permittering så lenge dette ikke strider mot arbeidsavtale eller tariffavtaler, og er innenfor arbeidsgivers styringsrett. Grensen for denne endringsadgangen krever en konkret vurdering

Kan jeg forlenge en allerede iverksatt permittering?

Ja, i utgangspunktet kan en iverksatt permittering forlenges innenfor fristen på totalt 26 uker i løpet av de siste 18 måneder (det gjelder lønnsplikt de første 2 arbeidsdagene). Dette er selvsagt dersom permitteringen er gitt "inntil videre" eller det er tatt forbehold om forlengelse. Også når sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering "i første omgang" el., kan permitteringen forlenges uten nytt varsel.

Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.

Må det betales ny arbeidsgiverperiode dersom permitteringen utvides i prosent?

Dersom permitteringen utvides, for eksempel fra 50 % til 100 %, er det vår oppfatning at det ikke skal betales ny arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperioden utgjør 2 fulle arbeidsdager uavhengig av permitteringsgraden. Se hvordan man beregner arbeidsgiverperioden ved delvis permittering her. 

Det er da ikke noen grunn til at en senere endring skulle utløse ny arbeidsgiverperiode. En utvidelse av permitteringsgraden vil nok likevel kreve nytt møte med tillitsvalgte og et nytt varsel med 2/14 dagers frist, jf. Hovedavtalens kap VII.

Kan eller må vi som arbeidsgiver nå forskuttere dagpenger under permittering?

Det er ingen plikt til slik forskuttering.

27. mars ble det besluttet at NAV skal kunne forskuttere deler av dagpengene frem til søknad om dagpenger er ferdig behandlet og utbetaling skal skje. Forskutteringen er opplyst å omfatte om lag 60 prosent av lønnen, men detaljer er hittil ukjent. Det må uansett søkes om dagpenger og søkes særskilt om forskuttering.

Se mer om dette hos NAV: Du kan søke om forskudd på dagpenger (nav.no)

Har lærlinger rett til kompensasjon fra NAV ved permittering?

Regjeringen la den 3. april 2020 frem et forslag om inntektssikring for lærlinger som blir permittert.

Kompensasjonsordningen for lærlinger blir forankret i dagpengeregelverket. Det gis unntak for kravene til minsteinntekt og at man ikke kan kombinere dagpenger og utdanning.

Etter forslaget vil lærlinger få en kompensasjon på 100 prosent av lønn oppad begrenset til kr. 12 482 per måned. Lønn over dette kompenseres med 62,4 prosent oppad begrenset til kr. 49 929. Kompensasjonen skal fastsettes med grunnlag i den lønnen lærlingen hadde ved permitteringen eller opphør av lærlingeplassen.

Regjeringen skriver på sine nettsider at lærlingen må søke dagpenger hos NAV på vanlig måte, og at de også kan benytte seg av løsningen for forskuddsbetaling av dagpenger.

Ordningen er opplyst å tre i kraft straks og får virkning fra 20. mars 2020.

Vi ønsker å betale våre ansatte full lønn under permittering. Kan vi det?

Nei, vår vurdering er at arbeidsgiver ikke kan dekke mellomlegget mellom ytelsene fra NAV og reell lønn dersom bedriften først går til det skritt å permittere.

Formålet med permitteringsinstituttet er å suspendere arbeidsforholdet. Det innebærer at arbeidsgiver  fritas fra sin lønnsplikt fordi det er et saklig begrunnet behov, og arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt. Å dekke et mellomlegg innebærer en form for hybrid: Arbeidsgiver fritas bare delvis fra sin lønnsplikt, mens arbeidstaker er helt fristilt fra sin arbeidsplikt. Har arbeidsgiver evne til delvis sysselsetting og lønn, må det heller benyttes delvis permittering av flere ansette.

Selv om arbeidsgiver skulle velge å gjøre dette frivillig, er det etter vår oppfatning utfordrende sett opp mot dagpengereglene.

Formålet med dagpengeinstituttet/ytelser under permittering er å sikre delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet, jf. ftrl § 4-1. For å få rett til dagpenger må arbeidstakeren derfor ha tapt arbeidsinntekt, jf. § 4-3, som også slår fast at "[m]edlemmet anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn". Dersom arbeidsgiver betaler lønn mens vedkommende har krav på dagpenger, er det derfor tvilsomt om grunnvilkåret for rett til dagpenger er oppfylt.

Har våre ansatte rett til å beholde firmabil eller andre naturalytelser under permittering?

Nei. Under permitteringen vil arbeidsgivers lønnsplikt bortfalle når arbeidsgiverperioden er utløpt – da er arbeidsforholdet midlertidig opphørt, "suspendert". Dette innebærer at arbeidsgiver også skal stoppe andre ytelser som telefon eller firmabil/bilgodtgjørelse.

Ved omfattende permitteringer, som f.eks. ved koronaepidemien, kan det likevel være ønskelig for begge parter og praktisk hensiktsmessig at ansatte opprettholder for eksempel telefon i en periode. NHO søker avklart med myndighetene hvordan dette best kan løses.

Meldes den ansatte ut av innskuddspensjonsordningen ved permittering?

Innskuddspensjon innebærer at arbeidsgiver betaler en bestemt prosent eller beløp, beregnet på grunnlag av den ansattes lønn, til den ansattes pensjon. Dette kommer i tillegg til folketrygdens pensjon. Les mer om innskuddspensjon her.

Hovedregelen er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette innebærer at arbeidsgivers kostnader opphører, og arbeidstaker får utstedt et pensjonskapitalbevis. Hvis lovens hovedregel fravikes, skal dette fremgå av pensjonsavtalen.

Når bedriftens risikodekning(er) ikke gjelder, er det viktig for den permitterte å være klar over at man selv må kjøpe fortsettelsesforsikring hvis man ønsker å være dekket i tilfelle man blir syk i perioden som permittert. Innskuddsfritak er en lovpålagt risikodekning som sørger for at sparingen til alderspensjon fortsetter hvis man blir ufør, men det er opp til bedriften om avtalen også har dekningene uførepensjon og/eller etterlattedekning. Leverandørene har plikt til å tilby fortsettelsesforsikring, og skal informere de permitterte om muligheten.

En del bedrifter har fra tidligere ikke valgt hovedregelen, men har en avtale der de permitterte blir stående i pensjonsordningen, og der sparingen fortsetter basert på den lønn man hadde før permitteringstidspunktet, og med fortsatte risikodekninger.

Som alternativ til løsningene over er det, som del av krisetiltakene, lagt frem et forslag for Stortinget om et alternativ der permitterte kan bli stående i ordningen, samtidig som sparing og risiko opphører for perioden. Bedriften må da dekke administrasjons- og forvaltningskostnader. Det åpnes også for en noe utvidet mellomvariant der sparingen stanser mens risikodekningene løper videre. I disse løsningene blir det ikke utstedt pensjonskapitalbevis, og den permitterte slipper å betale for administrasjon og forvaltning.

Hva bør bedriftene gjøre:

  • Sjekk avtalen som bedriften har med pensjonsleverandøren og finn ut om det er angitt om de permitterte skal meldes ut av ordningen, eller om de skal bli stående med fortsatt sparing og risikodekninger. Hovedregelen er at de permitterte meldes ut av ordningen, og hvis ikke annet er angitt er det dette som gjelder.
  • Vurder hva bedriften ønsker. Se tabell over. Ta kontakt med leverandør for dialog om eventuell endring av avtale og mulige løsninger.

Ta kontakt med leverandør hvis bedriften har ytelsespensjon eller hybrid tjenestepensjon.

Vær oppmerksom på at:

Arbeidstakere må registrere seg på nav.no som arbeidssøkere
for å kunne søke om dagpenger under permittering.
Merk at arbeidstakere som er permittert som følge av koronaviruset ikke er påkrevd
å legge ved "Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering (NAV 04-08-04)"
ved søknad om dagpenger.
Arbeidsledige og permitterte oppfordres til å registrere CV-en sin på arbeidsplassen.no.
  1. Særregler: Fiskeforedlingsbedrifter er unntatt fra lov om lønnsplikt under permittering

    Fiskeforedlingsbedrifter er unntatt fra lov om lønnsplikt under permittering, jf. permitteringslønnsloven § 1 (3). For fiskeindustribedrifter gjelder det således ingen lønnsplikt ved permitteringer etter denne loven.

  2. Permittering under arbeidskonflikt

    Når kan bedriften permittere ansatte som ikke er omfattet av streik?

Noe du savner?

Kontakt oss på arbinn@nho.no og etterlys det som mangler.

Medlemmer med arbeidsgiverspørsmål relatert til koronaviruset

Se råd fra NHOs advokater på nho.no

Se også informasjon her på Arbinn. Medlemmer kan kontakte oss via chat og telefon.
Kontaktinformasjon for koronaspørsmål, åpningstider og innlogging på Arbinn.no

Medlemsmøter:  Mandager får du oppdateringer fra NHO og myndigheter. Vi har også ukentlige medlemsmøter om kriselledelse.  
Følg live eller se opptak og presentasjoner fra møtene