Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Når har arbeidstaker krav på permisjon og omsorgspenger ved barn og barnepassers sykdom?

Kvinne og flere barn. Barna leker.

Fravær grunnet sykt barn kan dokumenteres med egenmelding. (Illustrasjonsfoto).

Til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år har arbeidstakere rett til permisjon for nødvendig tilsyn ved barns, eller barnepassers sykdom.

Når har arbeidstaker krav på omsorgspenger?

For å ha krav på omsorgspenger må:

  1. arbeidstaker ha vært på jobb i minimum fire uker før vedkommende kan benytte omsorgspenger,
  2. arbeidstaker ha omsorg for et barn. Rettigheten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. I særlige tilfeller gjelder rettigheten ut det kalenderåret barnet fyller 18 år,
  3. det må være nødvendig at arbeidstaker er borte fra jobb fordi at barnet eller barnepasser blir syk, eller fordi at barnet skal følges til legen, og
  4. arbeidstakers fravær må føre til tap av pensjonsgivende inntekt.

Alle disse fire vilkårene må til enhver tid være oppfylt for å ha krav på omsorgspenger.

Kan retten til permisjon og omsorgspenger ved syke barn overføres til bonusforeldre?

Retten til permisjon og omsorgspenger ved syke barn gjelder for arbeidstakere som har "omsorg for barn".

Ved samlivsbrudd var det tidligere slik at bare den av foreldrene som hadde den daglige omsorgen for barnet kunne motta omsorgspenger. Ordningen har senere blitt endret til også å omfatte foreldre som har samværsrett. Både foreldre som har daglig omsorg og foreldre med samværsrett har derfor nå rett til permisjon og omsorgspenger ved syke barn, evt. sykdom hos barnepasser.

Hva da med bonusforeldre – kan de ha rett til permisjon og omsorgspenger ved syke barn?

I utgangspunktet har bonusforeldre ikke "omsorgen" for barnet, og har derfor ikke slike rettigheter.

I visse tilfeller der en person er alene om omsorgen er det likevel åpnet for å overføre sykt-barn-dager til bonusforeldre.

Arbeidstaker regnes som alene om omsorgen hvis vedkommende ikke bor sammen med den andre forelderen, og barnet bor fast bare hos arbeidstaker. Ved avtale om delt bosted, hvor barnet bor fast hos begge, vil ingen av foreldrene bli regnet som alene om omsorgen.

Arbeidstaker regnes også for å være alene om omsorgen for et barn hvis den andre forelderen i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, er innlagt i helseinstitusjon, er i fengsel, avtjener verneplikt eller lignende.

Foreldre som er alene om omsorgen har rett til å overføre inntil halvparten av permisjonsdagene til den personen arbeidstakeren bor sammen med så fremt hen ikke har omsorg for egne barn. Dette gjelder selve retten til permisjon. Retten til betaling for permisjonsdagene – dvs. retten til omsorgspenger – stiller i tillegg krav om at slik overføring gjøres til "ektefelle, eller samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder".

Det er altså anledning for de som er alene om omsorgen, til å overføre rett til permisjon og omsorgspenger til bonusforeldre forutsatt at samboerforholdet har vart i minst 12 måneder, og samboeren ikke har egne barn.

Rettigheten gjelder dermed ikke for foreldre med delt omsorg, og ikke overføring til bonusforeldre med egne barn.

Kan ansatte som har vært permittert miste retten til omsorgspenger fra arbeidsgiver?

Ja, ansatte som har vært permittert kan miste retten til omsorgspenger fra arbeidsgiver.

En forutsetning for å kunne få omsorgspenger er at arbeidsforholdet har vart i minst fire uker. Dette er et krav om "opptjeningstid". Ved permittering og arbeidsfritak i mer enn 14 dager sammenhengende, mister arbeidstaker retten til omsorgspenger fra arbeidsgiveren.

Om en ansatt som har vært permittert har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren etter at permitteringen er opphørt, avhenger av hvor lenge den ansatte har vært permittert.

  • Permittert og fritatt for arbeid i mer enn 14 dager: arbeidstaker må ha vært sammenhengende i arbeid hos arbeidsgiveren i fire uker for å få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver.
  • Permittert og fritatt for arbeid i mindre enn 14 dager: opptjeningsvilkåret er ikke avbrutt. Arbeidstaker kan ha krav på omsorgspenger fra arbeidsgiver forutsatt at de øvrige vilkårene for rett til omsorgspenger er oppfylt.

Dersom en arbeidsgiver utbetaler omsorgspenger til en arbeidstaker som ikke oppfyller vilkåret om opptjeningstid, kan arbeidsgiveren miste retten til refusjon fra Nav. Arbeidsgiver har ikke plikt til å forskuttere omsorgspenger hvis arbeidstaker ikke oppfyller vilkårene om opptjeningstid.

Arbeidstaker kan ha rett til omsorgspenger fra Nav selv om vedkommende ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver. Arbeidstaker bør i slike tilfeller kontakte Nav.

Eksempler på situasjoner hvor omsorgsdager kan benyttes

  • Barnet, eller den som har det daglige barnetilsynet, er syk.
  • Den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi han eller hun følger et annet barn til utredning, eller til innleggelse i helseinstitusjon.
  • Barnet trenger oppfølging i form av legebesøk, BUP eller lignende, selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
  • Uavhengig av om arbeidstaker har krav på omsorgspenger fra arbeidsgiver, har arbeidstaker uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra Nav.

Eksempler på når arbeidstaker ikke kan bruke omsorgsdager:

  • Planlagt fravær, for eksempel ved skoleferie og planleggingsdager.
  • Rutinekontroller på helsestasjonen.
  • Planlagte kontroller hos tannlege, som ikke skyldes sykdom.
  • Møter med skolen, som ikke skyldes sykdom.

Gir stengt skole eller barnehage grunnet streik arbeidstaker rett til fri?

Nei, stengt skole eller barnehage grunnet streik gir i seg selv ikke rett til fri i tråd med arbeidsmiljøloven. Det betyr at såkalte "sykt barn-dager" ikke kan benyttes som en følge av streiken. Les mer om "sykt barn-dager".

Mange av NHOs tariffavtaler har egne bestemmelser om rett til korte velferdspermisjoner, der den ansatte i enkelte tilfeller kan ha rett til fri med lønn. Les mer om korte velferdspermisjoner. Disse bestemmelsene gir normalt ikke rett til permisjon ved streik i barnehager eller skoler.

NHO oppfordrer som alltid til dialog på den enkelte arbeidsplass om løsninger, som f.eks. ferie, avspasering, ulønnet permisjon mv. Slike avtaler bør være skriftlige.


Hvor mange permisjonsdager har arbeidstaker krav på?

Hvis arbeidstaker oppfyller vilkårene for å få omsorgspermisjon, har arbeidstaker krav på opptil:

  • 10 dager per kalenderår
  • 15 dager per kalenderår ved omsorg for mer enn to barn

En deltidsansatt har samme rettighet som en fulltidsansatt. Det betyr at en deltidsansatt med omsorg for ett eller to barn har rett til opptil 10 dager permisjon selv om vedkommende kun arbeider annenhver dag.

Hvis arbeidstaker er aleneforsørger, har arbeidstaker krav på:

  • 20 dager per kalenderår ved aleneomsorg for barnet
  • 30 dager per kalenderår ved aleneomsorg for mer enn to barn

Arbeidstaker regnes som alene om omsorgen hvis vedkommende ikke bor sammen med den andre forelderen, og barnet bor fast bare hos arbeidstaker. Ved avtale om delt bosted, hvor barnet bor fast hos begge, vil ingen av foreldrene bli regnet som alene om omsorgen.

Arbeidstaker regnes også for å være alene om omsorgen for et barn hvis den andre forelderen i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, er innlagt i helseinstitusjon, er i fengsel, avtjener verneplikt eller lignende.

Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan foreldrene fritt avtale hvordan dagene med omsorgspenger skal fordeles dem imellom. Med andre ord er fordelingen av antallet omsorgsdager uavhengig av antall dager den andre forelderen skal ha samværsrett. Det er ingen krav om at avtalen som regulerer fordelingen av omsorgsdager skal rapporteres til NAV. Arbeidsgiver må ved behov kunne be den ansatte legge frem en skriftlig bekreftelse fra den andre forelderen på at vedkommende har fått overført dager fra barnets bostedsforelder.

Når du ansetter en ny arbeidstaker, kan du kreve at vedkommende legger fram en erklæring fra tidligere arbeidsgiver om hvor mange dager arbeidstakeren har fått omsorgspenger i det kalenderåret ansettelsen skjer.

Kan den ansatte ta ut halve eller delvise dager med omsorgspermisjon?

Det er opp til deg som arbeidsgiver å bestemme om du vil gi arbeidstaker rett til å ta ut dager med omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager. Uavhengig av om du ønsker å gi en rett til å ta ut omsorgsdager for kortere perioder eller ikke, så har du en plikt til å drøfte spørsmålet om å gi en slik rett med de tillitsvalgte.

Det er viktig at man finner smidige løsninger i den foreliggende situasjonen, og en hensiktsmessig ordning kan være å dele dagen slik at man benytter en halv omsorgsdag og jobber en halv dag. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan enes om hvordan dette praktisk gjøres med føring av arbeidstid, og slik at det registreres samlede dager med omsorgspermisjon som kan kreves refundert av Nav for det antall som overstiger ti dager.

Arbeidstaker har ikke uten arbeidsgivers samtykke rett til å ta ut delvis dager med permisjon, men dersom partene kommer til enighet aksepterer Nav oppdeling.


Dokumentasjon

Det er ingen begrensning i antall egenmeldinger man kan bruke ved sykt barn, ut over det maksimale antall "sykt barn-dager" per kalenderår.

Arbeidstaker trenger ikke å dokumentere fravær med sykt barn med legeerklæring, men kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding de første tre kalenderdagene barnet eller barnepasser er syke. Retten til permisjon når barnet er sykt er begrenset til den tiden som er nødvendig. Arbeidsgiver har normalt rett til å kreve legeerklæring fra og med fjerde dag med fravær.

Det anbefales at arbeidsgiver har systemer for å holde oversikt over antall omsorgsdager den ansatte har rett på og har benyttet. I Arbinn finner du et enkelt excelbasert fraværsregistreringsverktøy som kan benyttes dersom bedriften ikke har slike systemer.

Hva dekker arbeidsgiver/Nav?

Arbeidsgiver yter totalt 10 dager med omsorgspenger per kalenderår. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra Nav for det antall dager som overstiger ti. Les mer om omsorgspenger og refusjon hos nav.no


Hvor mye har arbeidstaker krav på å få utbetalt?

Omsorgspenger fra arbeidsgiver beregnes etter de samme bestemmelser som for sykepenger, og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Les mer om hva som inngår i sykepengegrunnlaget her. 


Særegne regler ved kronisk sykdom, langvarig sykdom og nedsatt funksjonsevne

I tilfelle barnet er kronisk eller langvarig sykt, eller har nedsatt funksjonsevne, og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, kan arbeidstaker i tillegg få 10 ekstra stønadsdager for hvert langvarig eller kronisk sykt, eller funksjonshemmet barn. Er arbeidstaker alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

Denne retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. I tillegg har arbeidstaker rett til permisjon for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet.

For at arbeidstaker skal få utvidet rett til omsorgspenger må det foreligge et vedtak fra Nav med godkjenning på at barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og at dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet.

Dersom du utbetaler omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, har du krav på full refusjon fra NAV. Det betyr at du i slike tilfeller får refundert omsorgspenger fra dag 1, og ikke bare fra og med dag 11.

Pleiepenger og rett til permisjon uten omsorgspenger fra arbeidsgiver

Uavhengig av om arbeidstaker har krav på omsorgspenger fra arbeidsgiver, har arbeidstaker uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra Nav. På Nav.no kan du lese mer om hva arbeidsgiver må gjøre når en ansatt har søkt om pleiepenger, og hvordan du søker om refusjon for evt forskuttert lønn.