Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Ny opplæringslov

Ung kvinnelig lærling med forkle

Servitør. Foto: iStock

Den 1. august 2024 ble den nye opplæringsloven for grunnskole og videregående skole innført. Hvordan den nye loven skal forstås er utfyllende beskrevet i forskrift til loven.

Den nye loven er ment å være tydelig og oversiktlig, slik at det heretter blir enklere å finne frem i og forstå reglene. Både opplæringslov og forskriften til denne viderefører i stor grad det som gjaldt tidligere, men samtidig er det noen vesentlige endringer. De aller fleste av dem er av positiv karakter for et arbeidsliv i endring.

Opplæringskontorene er fortsatt en viktig aktør i fag- og yrkesopplæringen

I den nye forskriften har opplæringskontorene fortsatt mulighet til å tegne lærekontrakt og motta læretilskudd på vegne av bedriftene, men det stilles nå nye krav til vedtekter og sammensetning av styrer i opplæringskontorene for å bli godkjent. 

Livslang rett til videregående opplæring

Muligheten til å fullføre og bestå videregående utdanning er utvidet til en livslang rett, mot den tidligere retten til tre års opplæring. De som tidligere har valgt studiespesialiserende utdanning og dermed brukt opp retten sin, får nå rett til å ta en ny utdanning og bli fagarbeidere. De som i dag er fagarbeidere, har også rett til å ta mer utdanning og utvide med flere fag- eller svennebrev.

Voksnes rettigheter styrket

600 000 unge og voksne står i dag utenfor arbeidslivet, samtidig mangler nasjonen både hoder og hender. Derfor har voksne fått et eget kapittel i forskriften og flere veier via opplæring til lønnet arbeid. Fagbrev på jobb, modulstrukturert opplæring og anerkjennelse av relevant realkompetanse er sentrale elementer i de nye rettighetene for voksne.