1) Lønn for lærlinger
Lærlinglønnen vil ofte følge av en tariffavtale knyttet til bransjen og det aktuelle faget. I prinsippet kan lønnen være gjenstand for individuell forhandling i arbeidsavtalen, men normalt vil tariffavtalen være retningsgivende. En lærling har status som en midlertidig ansatt i lærebedriften.
Utgangspunktet er ett års fagarbeiderlønn fordelt på læretiden (2 år). Første året kalles gjerne opplæringsåret. Det er fortrinnsvis dette året lærlingtilskuddet skal kompensere for. Andre året kalles verdiskapingsåret, for da er lærlingen blitt mer selvstendig og produktiv.
Slik fordeles vanligvis lærlinglønn gjennom læretiden
- Første halvår: 30 prosent av minstesatsen* for fagarbeidere i faget
- Andre halvår: 40 prosent av minstesatsen* for fagarbeidere i faget
- Tredje halvår: 50 prosent av minstesatsen* for fagarbeidere i faget
- Siste halvår: Lønnen økes gjerne helt opp til 80 % ved avleggelse av fag-/svenneprøve
En annen måte å fordele lønnen på er 40 % første året og 60 % andre året ved to års læretid. Hvordan lønnen skal fordeles er ofte regulert i tariffavtalene.
*Det er ikke generell minstelønn i Norge, men det er innført minstelønn i enkelte bransjer (arbeidstilsynet.no).
2) Arbeidstid
Lærlinger er ansatt på samme vilkår som andre ansatte. De regnes som midlertidig ansatte i bedriften og har i utgangspunktet en 100 prosent stilling.
Arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid gjelder. Arbeidstid er all tid lærlingen er til disposisjon for arbeidsgiver.
Lærlinger kan jobbe inntil:
- 9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag)
- 40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke)
Hvis lærlingen har tariffavtale i bedriften er det vanlig med 7,5 time per dag og 37,5 time per uke.
Lærlinger har samme rett til ferie og fridager som andre ansatte. De har lovbestemt rett til fire ukers ferie i året. Noen kan ha rett til lengre ferie ifølge tariffavtale.
3) Overtid og andre tillegg
Lærlinger har krav på overtidsbetaling på linje med ordinære arbeidstakere. Arbeidsmiljølovens regler gjelder også for lærlinger. I noen tilfeller vil også Opplæringslovens regler være aktuelle.
Lærlingen betaler skatt og går under obligatorisk tjenesteperson hvis han/hun er minst 20 år. Lærebedriften tegner yrkesskadeforsikring for lærlingen.
4) Dette gjør instruktør og faglig leder
Instruktøren er den ansatte i lærebedriften med hovedansvar for oppfølgingen av lærlingen i den daglige opplæringen. Instruktøren følger opplæringsplanen i henhold til læreplan, kompetanseplan og evt. bedriftsintern opplæringsbok. Arbeidsoppgavene vil følge den ordinære produksjonen i bedriften.
Instruktøren er også lærlingens nærmeste personalmessige veileder og har et betydelig ansvar for lærlingens innpass i virksomhetens HMS og sosiale miljø. Instruktøren må ha god faglig innsikt, med grundig kjennskap til læreplanmålene og evne å knytte disse til bedriftens arbeidsoppgaver.
Faglig leder er den personen i bedriften med faglig ansvar, dvs. den som har ansvaret for at kompetansemålene i henhold til lærefaget blir fulgt opp. For å bli godkjent lærebedrift må lærebedriften ha en faglig leder, og denne skal normalt ha fagbrev i faget det skal gis opplæring i. I mindre bedrifter vil ofte faglig leder og instruktøren være en og samme person.
Faglig leder skal kvalitetssikre at opplæringen som gis i lærefaget er faglig forsvarlig og i henhold til kompetansemålene. Kompetansemålene er såpass brede og fleksible at opplæringen skal kunne tilpasses gjennom ordinære arbeidsoppgaver som følger virksomhetens ordinære produksjon. Det er likevel viktig at bedriften legger best mulig til rette for arbeidsoppgaver i henhold til læreplanen.
5) Læreplaner og opplæringsbok
Det finnes mer enn 170 lærefag med læreplan for Vg3 læretid i bedrift.
Mange lærebedrifter lager egne opplæringsbøker til lærlingene med ulike arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemålene i faget. Opplæringskontorer kan bistå lærebedriften med dette. Det kan også være nyttig for lærlingen å føre egen logg for opplæringen.
Læreplanene finnes tilgjengelig på nettsidene til Utdanningsdirektoratet (Udir.no).
På direktoratets nettsider kan man også finne informasjon om partssystemet og forvaltningen av læreplaner ved de faglige rådene, samt retningslinjer for forslag til endringer og nye lærefag. Enhver med tilknytning til et lærefag, som en bedrift, fylkeskommune, skole osv. kan sende søknad med endringsforslag til Utdanningsdirektoratet.
6) Underveisevaluering
Det er en viktig del av norsk fagopplæring å vurdere og evaluere sitt faglige arbeid. Dette gjelder også selve opplæringen. Gjennom underveisvurderingen skal lærlingen utvikle evnen til egen refleksjon og selvstendighet. Instruktøren har ansvaret for underveisvurderingen. I evalueringen ligger en rekke viktige elementer som planlegging, tilrettelegging, HMS, begrunne valg og løsninger, dokumentere, samarbeide og vurdere. Det er den daglige dialogen mellom instruktør og lærling som skal gi opplæringen den nødvendige progresjonen.
7) Halvårssamtalen
Det er forskriftsfestet at en større milepælsamtale mellom lærling og instruktøren skal finne sted. Det er også mulig å involvere flere ansatte i bedriften eller andre aktører (som opplæringskontorene) i dette arbeidet. Her skal det settes av tid til en dybdesamtale om status for opplæringen, hvilke forbedringspunkter man ser, og hvilke grep som bør gjøres for den videre opplæringen skal bli best mulig.
8) Fag- og svenneprøven
Fag-/svenneprøven består normalt av tre deler: planlegging, gjennomføring og dokumentasjon. Selve prøven består av en teoretisk og en praktisk del. Omfanget kan variere fra fag til fag. Bedriften må evt. ved hjelp av et opplæringskontor eller fylkeskommunen bidra til å tilrettelegge for prøven ved å stille til rådighet arbeidsplass, maskiner, utstyr og nødvendig assistanse.
9) Oppmelding til fag/svenneprøve
Instruktøren avgjør, i samråd med lærlingen, om lærlingen kan meldes opp til fagprøve etter endt læretid. Det kan være fornuftig å være ute i god tid, da det enkelte ganger kan ta noe tid å få avviklet en prøve. Læretiden er normalt på to år. Lærebedriften har ansvaret for at lærlingen blir påmeldt til prøve hos prøvenemnden for faget. Fylkeskommunens opplæringsavdeling eller eventuelt opplæringskontoret vil kunne veilede når og hvordan bedriften skal gå frem for å melde opp lærlingen til prøven.
10) Etter svenneprøven
Selve gjennomføringen av prøven vurderes enten til stryk, bestått eller bestått meget godt. Vurderingen vil bli stående på dokumentbeviset: fagbrev eller svennebrev. Etter endt læretid har bedriften i utgangspunktet oppfylt sin plikt og ansettelsesforholdet kan opphøre, men mange lærebedrifter ansetter lærlingen etter avlagt prøve. Med mindre man har avtalt noe annet er bedriftens ansvar over også om prøven ikke ble bestått, men enkelte tariffavtaler inneholder en anmodning om at bedriften skal forlenge arbeidsforholdet og gi lærlingen mulighet til å gå opp til ny prøve. Det er heller ikke uvanlig at et læreforhold forlenges, om bedriften har tro på lærlingen og læreforholdet.
11) Permittering, streik og permisjoner
Lærebedriften kan kun heve en lærekontrakt eller permittere en lærling ved ekstraordinære forhold som mangel på oppgaver, akutt likviditetskrise el. Lærebedriften oppfordres til å beholde lærlingene i det lengste slik at de kan få fullført lærekontrakten sin. Hvis en lærling likevel må permitteres, skal fylkeskommunen kontaktes. Ved heving av en lærekontrakt, må fylkeskommunen godkjenne hevingen.
Lærlinger skal ikke tas ut i streik. De er under opplæring og er ikke å regne som ordinære fast ansatte arbeidstakere, selv om de har stillingsvern og lovbeskyttelse etter arbeidsmiljølovens regler.
12) Å avslutte et læreforhold
Hovedregelen er at læreforholdet opphører ved avleggelse av fag-/svenneprøve til bestått.
Enkelte læreforhold fungerer ikke som ønsket. Da er det naturlig at forholdet opphører slik at bedriften kan finne en ny lærling og lærlingen evt. en ny lærebedrift eller et nytt lærefag. Lærling og bedrift kan når som helst bli enige om å avslutte kontrakten. Men om bedriften ensidig ønsker å avslutte, er reglene i opplæringsloven ganske strenge. Det skal da som hovedregel være snakk om relativt graverende forhold, som sabotasje, omfattende fravær, underslag el.. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsestid gjelder da ikke.
Spørsmål og svar
Hvordan kan jeg bli lærebedrift?
Det er fylkeskommunen som godkjenner lærebedrifter. Ofte benytter de prøvenemden i faget til å gjøre en vurdering om de er i tvil om produksjon/aktivitet i bedriften er omfattende nok til å dekke læreplanen i faget.
Hva med fagopplæring for voksne?
Det finnes flere muligheter for voksne som ønsker å ta en fagutdanning. For mange vil det være ønskelig å kombinere utdanningen med arbeid. I tillegg til å bli voksenlærling eller ta utdanningen som praksiskandidat har man nå mulighet til å bli realkompetansevurdert og få en skreddersydd opplæring gjennom ordningen "Fagbrev på jobb".
Koster det noe å ha en lærling?
Man får et tilskudd for opplæringen av lærlingen, og må betale lønn i læretiden. Lærlinger skaper også verdier for bedriften etter hvert som de blir mer selvstendige i læretiden. Hvordan regnestykket totalt ender kan variere fra bransje til bransje.
Hva kreves for å bli lærebedrift?
Man må ha en produksjon eller aktivitet i bedriften som passer med læreplanmålene i faget. I tillegg må det være en i bedriften som har kompetanse i faget og kan være faglig leder. En faglig leder må ha fagbrev eller lang og allsidig praksis i faget (vanligvis 6 år).
Kan man heve en lærekontrakt?
Ja, hvis lærlingen misligholder sin del av avtalen, eller hvis bedriften ikke lenger er i stand til å gi forsvarlig opplæring kan kontrakten heves, ifølge Opplæringsloven. Hvis man er medlem av et opplæringskontor, er det kontoret som må sørge for omplassering eller heving av kontrakten.
Hvor mange lærlinger kan man ha samtidig?
Det finnes ingen tallmessige begrensninger, kun praktiske. Det er fullt mulig å ha flere lærlinger tilknyttet samme faglige leder. Men man må sørge for at man kan gi forsvarlig opplæring og oppfølging av lærlingene.
Kan faglig leder og instruktør være samme person?
Ja. Man må alltid ha én faglig leder, men man kan ha flere instruktører, for eksempel om lærlingen skal arbeide i flere avdelinger, eller om man har flere lærlinger. Faglig leder og instruktør kan også være samme person om det er mest praktisk.
Hva gjør man med lærlingen ved nedbemanning eller permitteringer?
Det er tillatt å heve lærekontrakten eller permittere en lærling. NHO og LO er likevel enige om at så lenge man har en produksjon i bedriften som gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes. Hovedregelen bør være at "lærlingen skal forlate bedriften sammen med siste fagarbeider".
Mer om lærlinger og ansettelser
Derfor bør du ha lærlinger
Hvem er hvem i lærlingordningen?
Hvordan bli lærlingbedrift?
Spørsmål og svar om lærlinger
Alt om ansettelser
