Immaterialrett
Vi har her samlet relevante artikler om bedriftens immaterielle rettigheter. Innholdet er produsert av Onsagers AS.
IPR, som er en forkortelse for det engelske ordet «intellectual property rights», eller immaterielle rettigheter på norsk, er viktige av flere grunner. Slike rettigheter har en betydelig innvirkning på selskaper, økonomi og samfunnet. Dermed er det også viktig for deg som leder å forstå hva IPR er og hvilken verdi det kan representere for din bedrift.
Immaterielle rettigheter refererer til juridiske rettigheter som tildeles personer eller organisasjoner for deres kreative og intellektuelle innsats. Patent og varemerkeregistrering er eksempler på immaterielle rettigheter.
I Norge er det Patentstyret som utsteder disse rettighetene. IPR gir beskyttelse til oppfinnelser, innovasjoner, varemerker, logoer, design og mer. Registrering av rettighetene vil kunne representere en verdi utover det rene eierskapet, som vi skal se nedenfor.
IPR bidrar til å opprettholde et rettferdig og systembasert miljø for innovasjon og kreativitet. Det stimulerer økonomisk vekst, og det gir incitament til å utvikle nye ideer og produkter.
Et selskap som sitter på registrerte rettigheter, kan også antas å være et mer attraktivt objekt for investeringer og kapitaltilførsel.
IPR bidrar til innovasjon og kreativitet
Når oppfinnere, forfattere, kunstnere og andre kreative personer vet at deres arbeid vil bli beskyttet, blir de motivert til å investere tid og ressurser i å utvikle nye ideer og produkter. Bedrifter investerer ofte betydelige ressurser i forskning, utvikling og markedsføring av nye produkter og tjenester. IPR bidrar til å beskytte disse investeringene ved å gi eksklusiv rett til å utnytte produktene kommersielt.
IPR gir monopol, men stimulerer også til konkurranse over tid
Patent gir en midlertidig monopolkontroll til rettighetshaveren, men dette er begrenset i tid. I Norge har patenter et vern på 20 år. Dette stimulerer til konkurranse når rettighetene utløper, og andre aktører kan bygge videre på tidligere arbeid.
I historisk perspektiv tillot patentinstituttet i USA (den gang United States Patent Office) at Thomas Edison kunne være alene på markedet med sin glødelampe registrert i 1880, og det er vel rimelig å anta at eneretten bidro til sterk vekst i selskapet hans, Edison General Electric Company, som etter hvert skulle bli et av verdens største selskaper, GE.
Da Edisons rettigheter utløp, kunne andre aktører bygge videre på hans arbeid, noe som igjen stimulerte til vekst i et marked vi i dag tar for gitt, men som er fundert på innovasjon, immaterielle rettigheter og Edisons betydelig utviklede forretningssans.
IPR kan være gjenstand for omsetning
Immaterielle eiendeler (IP), som for eksempel oppfinnelser, varemerker eller særegne designelementer kan representere betydelige verdier for en bedrift selv om de ikke er registrerte i form av patenter eller lignende.
Men dersom bedriften skal hente inn kapital eller fusjonere, vil IPR kunne gi håndfaste bevis på de immaterielle eiendelene. Dermed vil man kunne verdivurdere selskapet med større presisjon og gi investorer større trygghet for investeringen.
Det er også mulig å selge ut deler av et selskap, gjerne representert ved forretningsområder med tilhørende spesifikke rettigheter, slik som patenter. I dette tilfellet vil registrerte rettigheter kunne være mer verdifulle enn uregistrert IPR.
IPR gir trygghet i rettstvister
Det finnes en rekke bransjer der industrien er preget av et komplekst nettverk av patenter og andre registrerte rettigheter. Flere av disse rettighetene kan være vanskelig tilgjengelige og kanskje heller ikke i aktiv bruk. Dette kan føre til rettslige tvister med store økonomiske konsekvenser for selskapene som er involvert. Forståelsen av IPR er derfor avgjørende for å navigere i dette kompliserte landskapet, og det er gjerne nødvendig å benytte seg av rådgivere innenfor IPR.
Hemmelighold som alternativ strategi til IPR
Registrering av immaterielle eiendeler innebærer offentliggjøring. Dette er spesielt aktuelt i patentsammenheng. En teknisk innretning må beskrives i en patentsøknad på en måte som gjør at andre kan gjenskape den. I bytte mot at den tekniske innretningen beskrives, gis det et midlertidig monopol til innehaveren av patentet i 20 år.
Til tross for muligheten for å søke patentbeskyttelse kan selskapets strategi og konkurransesituasjon for øvrig gjøre det uaktuelt å dele oppfinnelsen med omverdenen. I silke tilfeller må selskapet selv ta grep for å hemmeligholde kunnskapen og oppfinnelsen i selskapet. En slik strategi vil innebære en stor grad av hemmelighold, men hemmelighold vil ikke representere en like håndfast rettighet som en registrert rettighet.
En utfordring forbundet med forretningshemmeligheter er selvsagt at de kan komme på avveie.