Innhold

Statens obligasjonsfond - for større bedrifter

Artikkel

Ansatte snakker sammen på et lager.

Størrelsen på obligasjonslån kan variere, fra titalls millioner kroner og opp til milliarder. Illustrasjonsbilde.

Staten etablerte Statens obligasjonsfond 27. mars 2020. Fondet skal være utlåner i obligasjonslån. Obligasjonslån er et lån til én låntaker med flere långivere som hver låner ut en andel av det samlede lånet. Disse andelene – obligasjonene – kan omsettes.

Statens obligasjonsfond skal låne ut penger på markedsmessige vilkår. De samlede utlånene fra det nye fondet skal være på inntil 50 mrd. kroner. Meningen er å stimulere andre utlånere/investorer til å låne ut penger.

Størrelsen på obligasjonslån kan variere, fra titall mill. kroner og opp til milliarder. Tiltaket gjelder derfor større norske selskaper.

Bedrifter som ønsker å ta opp obligasjonslån bør forhøre seg med bankforbindelsen eller med et verdipapirforetak. 

Se oversikt over mange av medlemsforetakene hos Verdipapirforetakenes forbund (vpff.no)

Det er Folketrygdfondet som skal bestemme hvilke utlån fondet skal gjøre. Dette gjelder for fondet:

  • Alle sektorer og bransjer er aktuelle som låntakere.
  • Låntaker må være registrert i Foretaksregisteret og ha hovedkontor i Norge.
  • Fondet kan låne ut i forbindelse med etablering av nye lån, og det kan kjøpe eksisterende obligasjoner.
  • Skal fondet delta ved etableringen av nye lån, er det krav om deltakelse fra andre investorer for å sikre markedsriktig prising.
  • Lånene må tilrettelegges på ordinært vis via tilrettelegger/meglerhus. Obligasjonene må noteres på reguler markedsplass (ABM kan i noen tilfeller også godtas), og de må ha en tillitsmann.
  • Fondet kan investere i ulike risikoklasser, men ikke i lån med rating CCC+ eller lavere (se nederst på denne siden). Selskaper uten offisiell rating vil bli klassifisert av Folketrygdfondet.
  • Folketrygdfondet vil fastsette kredittrammer for hver enkelt utsteder for å sikre risikospredning i porteføljen.