Hvem er reelle rettighetshavere?
Det er de som i siste instans eier eller kontrollerer det ansvarlige selskaper som er reelle rettighetshavere.
En person regnes alltid som reell rettighetshaver når hun eller han:
- eier mer enn 25 prosent av andelene i selskapet
- kan stemme for mer enn 25 prosent av stemmerettighetene i selskapet
- kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene i selskapet
Eierandel og stemmerettigheter kan være like store, men de trenger ikke å være det.
Det er ikke bare direkte eierskap som skal regnes med. Også indirekte eierskap og rettigheter teller.
I tilfeller med indirekte eierskap må man altså vurdere hele eierkjeden. Det avgjørende er om en person som har flertallskontroll oppover i eierkjeden. Flertallskontroll kan man ha gjennom eierskap, stemmerett eller rett til å utpeke/avsette mer enn halvparten av styremedlemmene.
I tillegg gjelder det en mer skjønnsmessig regel om utøvelse av kontroll over selskapet på andre måter. Dette kan for eksempel gjelde regler eller praksis rundt enstemmighet eller om vetorettigheter.
Selskapet må derfor vurdere om det er noe annet enn eierskap som kan tilsi at en person har kontroll. Det kan være innholdet i selskapsavtalen eller andre former for enighet eller avtale, formell eller uformell, som gir kontroll.
Ikke alle selskaper har reelle rettighetshavere. Det kan også hende at selskapet ikke greier å finne ut av om det finnes noen reelle rettighetshavere.
Hvordan identifiserer man reelle rettighetshavere?
Selskapet må hente inn de opplysningene som er nødvendige for å finne ut hvem som er reelle rettighetshavere.
Selskapet kan ta utgangspunkt i selskapsloven, men ansvarlige selskaper vil i tillegg alltid ha en selskapsavtale, med mer eller mindre detaljerte regler om styringen av selskapet. Det kan for eksempel hende at en eller noen av deltakerne har rett til å bestemme i enkelte saker, mens andre krever enstemmighet. Det vil derfor være nødvendig å gjennomgå avtalen ganske nøye.
I en del tilfeller vil deltakernes rettigheter i selskapsavtalen gjøre at alle deltakerne må regnes som reelle rettighetshavere.
Selskaper som har deltakere som ikke er fysiske personer, må hente inn opplysninger også om dem hvis de inngår i eierkjeden som gir kontroll.