Støy og vibrasjoner

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier setter grenser for tillatt lydtrykknivå i arbeidsmiljøet. Disse grensene er tilpasset de hensyn som må tas ved forskjellige arbeidsforhold, og delt inn i tre ulike grupper. Støybelastingen skal søkes redusert til nivåer på minst 10 dB lavere enn angitt i tabellen:

Irriterende støy: 

Gruppeinndeling av arbeidsforhold:                                                                                    

• Store krav til vedvarende konsentrasjon: Gruppe 1
• Behov for å føre uanstrengt samtale:  Gruppe 1
• Vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet:  Gruppe 2
• Støyende maskiner og utstyr, forhold som ikke går inn under gruppe 1- 2: Gruppe 3

 Eksempler på aktiviteter i Gruppe 1:

• Saksbehandling
• Klientsamtaler
• Undervisningslokaler (der maskiner og andre støykilder ikke er en nødvendig del av undervisningen)
• Møtevirksomhet

  Høyeste tillatte grenser i dB: 55dB

 
Eksempler på aktiviteter i Gruppe 2:

• Prosesskontroll og fjernmanøvrering
• Ekspedisjon i forretninger og varehus
• Rom for printere og kopieringsmaskiner
• Betjening i tog, trikk og buss
• Manuell montasje, kontrollsortering, pakking, lagerarbeid mv.
• Servering ved bevertningssteder (med unntak av danserestaurant og diskotek)

Høyeste tillatte grenser i dB: 70dB

 Skadelig støy

  Eksempler på aktiviteter i Gruppe 3:

• Betjening av støyende utstyr og prosesser i:
• Verksted og industri
• Bergverk
• Jord- og skogbruk
• Bygg og anlegg
• Betjening av tungt laste- og transportutstyr
• Arbeid i danserestauranter og diskotek

 Høyeste tillatte grenser i dB: 85dB

Arbeidsgiver skal sikre at støy i arbeidsmiljøet ikke reduserer arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd.

Dersom det er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt målinger av personell med nødvendig kompetanse og utstyr. Lokale bedriftshelsetjenester vil kunne tilby denne tjenesten.

Dersom en risikovurdering viser at det foreligger helserisiko grunnet støy, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll.

Arbeidsgiver skal stille hørselsvern til disposisjon når gjennomsnittlig lydtrykknivå overstiger 80 dB eller arbeidstakeren opplever støynivået sjenerende.

Egnet hørselsvern er påbudt når arbeidstaker utsettes for en gjennomsnittlig lydtrykknivå (normert ekvivalentnivå) høyere enn 85 dB, eller maksimalt lydnivå høyere enn 130 dB (C) Peak.

Hørselsvern vil normalt bare kunne benyttes som et midlertidig hjelpemiddel til å beskytte arbeidstakere mot støy. Der det er mulig skal støyen reduseres, slik at hørselsvern blir unødvendig.

Hørselsvern skal tilfredsstille krav i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr.

Støyforskriften krever at arbeidsgiveren skal sørge for regelmessig hørselskontroll av alle som i arbeidet utsettes for en gjennomsnittlig støybelastning (normert ekvivalentnivå) på mer enn 80 dB, eller maksimalt lydnivå over 130 dB (C) Peak.

Det anbefales at første gangs hørselskontroll gjennomføres innen 1 måned etter tilsetting, og senest innen 6 måneder. Hvis støynivået er høyt, bør undersøkelsen foretas så snart som mulig, spesielt der det er impulsstøy (dvs. kortvarig, kraftig støy). Ideelt sett bør ingen utsettes for impulsstøy før det er foretatt hørselskontroll. Oppfølgende kontroll skal gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade, men ikke med lengre intervaller enn 3 år.

Bruk av hørselsvern fritar ikke for slik kontroll.

Hånd- og armvibrasjoner:

• mekaniker, sveiser, plate- og verkstedsarbeider
• tømrer, trearbeider
• vei-, anleggs-, stein- og murerarbeider
• rørlegger

Helkroppsvibrasjoner:

• sjømenn
• flyger, sjåfør, truckfører
• landbruk
• fiske og fiskeoppdrett
• vei-, anleggs-, stein- og murerarbeider
  (kilde: Arbeidstilsynet)

Hånd- og armvibrasjoner gir risiko for skade på blodkar, nerver og muskler. Symptomer kan være ”hvite fingre” (Raynauds fenomen), smerter, nedsatt kraft og vansker med koordinering av bevegelse.

Arbeidsgiver må tilby eksponerte arbeidstakere helseundersøkelse hos lege - f.eks. ved virksomhetens bedriftshelsetjeneste. Det kan være nødvendig å omplassere arbeidstakere av helsemessige grunner.

Vibrasjoner kan også innebære en sikkerhetsrisiko. Man bør vurdere om personer med nevropati, f.eks. hos diabetikere eller personer med Raynauds fenomen, skal utsettes for helkroppsvibrasjon. Gravide bør ikke eksponeres for helkroppsvibrasjoner i arbeidet.

Helkroppsvibrasjoner kan medføre en helse- og sikkerhetsrisiko. Langsomme svingninger kan gi sjøsyke eller kjøresyke. Andre helseplager kan f.eks. være smerter i rygg, nakke og skulderparti. Varige skader er imidlertid uvanlig.

Man bør vurdere om personer med nevropati, f.eks. hos diabetikere eller personer med Raynauds fenomen, skal utsettes for helkroppsvibrasjon. Gravide bør ikke eksponeres for helkroppsvibrasjoner i arbeidet. (Kilde: Arbeidstilsynet).