Arbeidsrelatert stress

Psykososiale risikoer og arbeidsrelatert negativt stress er blant de største utfordringene for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Dette har en betydelig innvirkning på helsetilstanden til enkeltpersoner og på organisasjoner og nasjonale økonomier.

Mange forhold i privatlivet kan naturligvis også påvirke opplevelsen av stress for enkeltansatte, men det er forholdene på arbeidsplassen som bedriftene først og fremst kan gjøre noe med. Alle oppfordres til å jobbe for å forebygge og håndtere uheldig stress på arbeidsplassen.

Forebygging og håndtering av arbeidsrelatert stress leder til:

en sunnere og mer produktiv arbeidsstyrke
lavere sykefravær
reduserte skade- og ulykkestall
bidrar til at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid

Dette vil til sammen bidra til høyere produktivitet og bedre lønnsomhet for bedriften.

To typer stress

Stress handler om hvordan vi reagerer på det som skjer rundt oss. Det er viktig å skille mellom to typer stress: det kortvarige, som er normalt og nyttig, og det langvarige, som er skadelig for helsen. Det kortvarige, akutte stresset er en naturlig reaksjon på en hendelse, f.eks. et forsinket fly eller en frist som nærmer seg. Stresset skjerper sansene våre og setter oss i stand til å handle raskt. Selv om det kan være ubehagelig mens det står på, varer det bare en kort stund. Etterpå kan kroppen slappe av igjen. Flyet letter og rapporten blir levert før fristen.

Det langvarige stresset oppstår når situasjoner og hendelser som stresser oss ikke forsvinner. I stedet gjør det livet vanskelig i uker, måneder og år. Denne typen stress sliter oss ut og er skadelig. Det er det langvarige stresset vi må gjøre noe med.

Vi reagerer ulikt på stress

Alle reagerer ulikt på stressende hendelser. F.eks. kan noen ansatte oppleve en omstilling som veldig stressende, mens andre gleder seg til å møte nye utfordringer. Det er altså hver enkelts opplevelse av en situasjon, ikke bare situasjonen i seg selv, som utløser stressreaksjoner. Det er i dag bred enighet om at stress oppstår i relasjonen mellom individ og omgivelser. Derfor er stress en utfordring som hele arbeidsplassen må jobbe med.

Spørsmål og svar om stress

Hva er arbeidsrelatert stress?

Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner, men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som f.eks. dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering, tilrettelegging og ledelse.

Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle. De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer.

Arbeidsforhold som kan gi opphav til arbeidsrelatert stress er bl.a.:

for stor arbeidsbelastning eller for korte tidsfrister
motstridende krav
mangel på tydelighet med hensyn til arbeidstakerens rolle
ineffektiv kommunikasjon
organisatoriske endringer som blir håndtert på en dårlig måte

Arbeidsrelatert stress kan også oppstå som følge av en usunn sosial kontekst, f.eks. i situasjoner med:

manglende støtte fra ledelsen eller kolleger
dårlige mellommenneskelige forhold
mobbing, aggressivitet og vold
vansker med å forene jobb- og familieforpliktelser

Hva er symptomer på stress?

Fysiske symptomer

Hjertebank
Rastløshet
Skjelvende hender
Mageproblemer (fordøyelsesproblemer)
Manglende appetitt

Psykiske symptomer

Jobb-utilfredshet
Manglende lyst til å gå på arbeid
Manglende konsentrasjon
Frustrasjon
Tilbaketrukkethet
Irritasjon
Følelsesmessig ustabil

Andre symptomer

Økt røyking
Økt bruk av sove- og beroligende medikamenter
Alkohol- og stoffmisbruk
Manglende mosjon
Økt sykefravær

Stress over lang tid kan øke risikoen for utvikling av eksempelvis:

Hodepine
Nakke-, skulder- og ryggsmerter
Svie i mellomgulvet/sure oppstøt/kvalme
Svimmelhet
Tretthet
Problemer med å sove og urolig nattesøvn
Angsttilstand
Depresjonstilstand
Utbrenthet
Hjerte-karsykdom

Hva kjennetegner et dårlig organisatorisk arbeidsmiljø?

Samarbeidsproblemer og økt konfliktnivå
Kommunikasjonsproblemer og problemer i forhold til ledelsen
Liten lyst og lav motivering for arbeidet
Økt turnover
Økt sykefravær

Hvorfor er det viktig å forebygge stress?

Det organisatoriske og det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for arbeidstakernes helse og velferd. Dette kan igjen få konsekvenser for både virksomheten og samfunnet som helhet, samt for den enkelte arbeidstaker som er belyst over.

God forebygging og håndtering av arbeidsrelatert stress vil derfor kunne både føre til at arbeidstakerne ikke blir syke som følge av arbeidsrelatert stress, noe som kan føre til lavere sykefravær og sykenærvær. Virksomheten kan få reduserte forretningsmessige kostnader forbundet med tapt produktivitet.

Gjennom å skape et godt arbeidsmiljø kan virksomhetene bidra til at arbeidstakerne holder seg friske og produktive. Dette vil redusere eller fullstendig eliminere sykefravær forbundet med arbeidsrelatert stress. God forebygging og håndtering av arbeidsrelatert stress stimulerer til arbeidstakermedvirkning, engasjement og bidrar til et godt arbeidsmiljø.

Den økonomiske nytten av å forebygge arbeidsrelatert stress

Arbeidsrelatert stress medfører betydelige kostnader for virksomhetene og samfunnet. Arbeidstakere som plages av arbeidsrelatert stress har ofte et høyt sykefravær. Personer som plages av arbeidsrelatert stress har også tendens til å gå på jobb selv når de ikke er i stand til å fungere normalt (kalt "sykenærvær"). Dette fører til redusert produktivitet og følgelig også til redusert lønnsomhet.

I alt 60 % av legemeldt sykefravær og 62 % av uførhet har psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som diagnose. Årsakene til plagene, og dermed fraværet, er ofte psykiske og sosiale belastninger i arbeidet. Tidspress, dårlige samarbeidsforhold, frykt for vold, frykt for ikke å mestre jobben eller å miste den, manglende respekt ol. kan sette seg fast både i psyken og i kroppen. For øvrig viser undersøkelser at gode arbeidsbetingelser ikke bare holder plagene unna, men virker fremmende på helsen.

Kostnadene ved sykefravær er høye. I tillegg til de økonomiske kostnadene for virksomheten og samfunnet, er sykefravær en belastning for arbeidsmiljøet. Kolleger må overta arbeidsoppgaver, og ledelsen må legge mye arbeid i å håndtere sykefraværet. Det ligger store muligheter for å kutte kostnadene ved å redusere stress.

Den forretningsmessige nytten er åpenbar: Forebygging og håndtering av arbeidsrelatert stress er en viktig oppgave som leder til en sunnere og mer produktiv arbeidsstyrke, lavere sykefravær og reduserte skade- og ulykkestall, og bidrar til at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Resultatet er en forbedring av de generelle forretningsresultatene.

Hvordan kan vi forebygge arbeidsrelatert stress?

Arbeidsrelatert stress kan vurderes og forebygges på den samme systematiske måten som benyttes for andre helse- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen.

For å identifisere årsaker til stress og løse problemer rundt det kan du følge disse fem stegene for risikovurdering:

Steg 1: Identifiser farene og hvem som kan være utsatt

Ledere og arbeidstakere må ha kjennskap til risikofaktorer og tidlige faresignaler på arbeidsrelatert stress.

Steg 2: Evaluer og prioriter risikofaktorene

Identifiser de mest bekymringsfulle risikofaktorene. Ta tak i disse først.

Steg 3: Planlegg forebyggende tiltak

Utarbeid en plan for å forhindre at arbeidsrelatert stress oppstår. Dersom risikofaktorene ikke kan unngås, er det viktig å finne måter å begrense dem på.

Steg 4: Gjennomfør planen

Spesifiser tiltakene som skal iverksettes, ressursene som trengs, hvem som skal være involvert og tidsrammen.

Steg 5: Overvåk og revider tiltakene på løpende basis

Vær forberedt på å gjøre endringer i planen ut fra resultatene av overvåkingen.

Husk at folk kan reagere forskjellig på identiske omstendigheter. Ved vurdering av risikoforhold bør det tas hensyn til arbeidstakernes ferdigheter og behov. Det kan for eksempel være knyttet til kjønn, alder eller erfaring.

Verktøy for å identifisere risiko og lage handlingsplan (for NHO-medlemmer)

Hvem bør involveres i arbeidet med stressforebygging?

Nøkkelen ligger i å involvere alle – arbeidsgivere, ledere, arbeidstakere og verneapparatet – og få dem til å arbeide sammen for å skape et godt arbeidsmiljø.

Ledelsen bør tillate at arbeidstakere tar opp spørsmål og bekymringer, og oppmuntre dem til å være med og finne løsninger som reduserer eller minimerer risikoforholdene på arbeidsplassen. En god leder inspirerer og motiverer arbeidstakerne, er kjent med deres styrker og svakheter, oppmuntrer dem til å arbeide mot felles mål og fremmer trivsel. En forståelse av arbeidstakernes problemer utenfor jobben bidrar også til å skape et støttende arbeidsmiljø.

Arbeidstakerne bidrar på sin side til å identifisere problemer og finne og iverksette løsninger ved å dele sin kunnskap om arbeidsplassen med arbeidsgiveren og lederne. Involvering av arbeidstakerne er helt avgjørende for å lykkes med å forebygge risikoforhold. Ved å konsultere arbeidstakerne skaper ledere et klima av tillit som gjør at de ansatte føler seg trygg på at de kan lufte bekymringer. Når arbeidstakerne involveres i prosessen med å utvikle forebyggende tiltak, får de eierskap til løsningen, noe som øker sannsynligheten for at den vil gi god effekt.

Samarbeidet krever en kontinuerlig toveis dialog mellom ledere og arbeidstakere. Det betyr at man må snakke sammen og lytte til hverandres bekymringer og synspunkter.