Innhold

Lockout (arbeidsstenging)

Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgivere iverksetter for å tvinge frem løsning av en interessetvist. Se arbeidstvistloven § 1 bokstav g).  

I praksis skiller en ofte mellom passiv og aktiv lockout, selv om arbeidstvistloven ikke sondrer mellom disse to situasjonene. Passiv lockout kjennetegnes ved at det er arbeidstakersiden som har tatt initiativ til arbeidskampen, og som har gått til plassoppsigelse. I henhold til Hovedavtalen mellom LO-NHO er det slik at den som iverksetter en arbeidskamp, i første omgang kan begrense arbeidskampen ved et begrenset varsel om plassfratredelse. Arbeidstakersiden kan således ta ut en gruppe arbeidstakere i streik først, og la de andre ligge på "vent". Streiken kan utvides med nye grupper med fire dagers varsel. For å motvirke en slik begrenset iverksettelse av streiken, kan arbeidsgiversiden med samme varsel ta andre grupper som er omfattet av plassoppsigelsen, ut i arbeidskamp, og dette betegnes ofte som "passiv lockout". 

Aktiv lockout kjennetegnes ved at det er arbeidsgiversiden som har tatt initiativ til arbeidskampen for å tvinge igjennom en løsning av en interessetvist. Helt overordnet vil det i praksis si at det er arbeidsgiver som krever at mekling skal avsluttes, og på den måten klargjør for arbeidskamp. Er det arbeidstakersiden som har klargjort for arbeidskamp, men latt være å iverksette den, vil en beslutning fra arbeidsgiversiden om likevel ikke å la arbeidstakerne fortsette på de gamle betingelsene, også innebære en aktiv lockout.