Hovedoppgjør, frontfagsmodellen, glidning og overheng. Tariffområdet har et stammespråk det kan være vanskelig å få kontroll på. På disse sidene får du en oversikt over området.
Use the browser Google Chrome and choose your language.
How to translate webpages in Chrome
Not working? Try refreshing the webpage. If it's still not working, right-click anywhere on the page. Then, click Translate to [Language].
More about how to use this Chrome to translate (google.com)
En tariffavtale er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtaler inngås mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening, og er bindende for avtalens parter og deres medlemmer. I tillegg til lønn og arbeidstid, regulerer tariffavtalene blant annet bestemmelser om ulike sosiale rettigheter og pensjon for de som har dette avtalefestet. Hva som inngår, varierer mellom de ulike tariffavtalene.
I de nordiske landene spiller arbeidslivets parter, regjering, storting og viktige institusjoner på lag for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Denne måten å samarbeide på kalles den norske modellen. Det er navnet vi har gitt vår måte å organisere samfunnet på.
Industrien har i mesteparten av etterkrigstiden vært retningsgivende for øvrige tariffområder i lønnsforhandlingene i Norge.
Det er tariffoppgjør i NHO hvert år. Men tariffavtalene inngås for to år om gangen, så det er bare hvert annet år vi forhandler om hele tariffavtalen. Det er dette som kalles tariffrevisjon, eller "hovedoppgjør".
Hovedoppgjør, mellomoppgjør, forbundsvist oppgjør og samordnet oppgjør er begreper som omtales under tariffavtalerevisjoner. Denne artikkelen gir deg en forklaring på de ulike begrepene, slik at din bedrift vet hva som forhandles under de ulike oppgjørene.
Her finner du en nyttig liste over ord og uttrykk ofte brukt i forbindelse med lønnsoppgjør.
Allmenngjøring av tariffavtaler har som hensikt å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.
En bedrift blir ikke automatisk bundet av en av NHOs tariffavtaler ved å være medlem i NHO. Det stilles krav om at det må være ansatte i bedriften som er medlem av en fagforening, og de organiserte ansatte må fremsette krav om opprettelse av tariffavtale.
En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening eller en enkeltstående arbeidsgiver (bedrift) om lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for partene.
NHOs tariffavtaler/overenskomster deles inn i to hovedkategorier; funksjonær- og arbeideroverenskomster. Skillet er historisk betinget og skriver seg fra industrisamfunnet hvor det var forskjell i vilkårene for arbeidere og funksjonærer i samme bedrift. Dette skillet ble forsterket av at forbundene selv ikke ønsket å organisere begge kategorier av arbeidstakere, og det utviklet seg egne funksjonærforbund.
NHO er part i mer enn 220 landsdekkende tariffavtaler/overenskomster med ulike fagforeninger – for eksempel mellom NHO og en landsforening på den ene siden, og LO og et av deres forbund på den andre. Denne artikkelen gjelder opprettelse av tariffavtale på bedriften når det oppstår uenighet om hvilken tariffavtale som skal opprettes på bedriften. Artikkelen omhandler også hvordan man endrer tariffavtale dersom endrede forhold ved bedriften gjør at gjeldende tariffavtale ikke lenger passer. Hovedavtalene regulerer fremgangsmåten ved opprettelse av tariffavtale på den enkelte bedrift.
Denne artikkelen handler om hvilke medlemmer som omfattes og bindes av NHOs tariffavtaler. Artikkelen beskriver også noen av virkningene som følger av å være tariffbundet.
Denne artikkelen vil gi deg en kort innføring i de ulike tariffavtalene i tariffsystemet. Artikkelen tar spesielt for seg hva en særavtale er. Det anbefales at denne artikkelen leses før bedriften inngår en særavtale.
Det er flere forhold man bør tenke på før man inngår en særavtale. Les mer om dette her.
Mange bedrifter inngår særavtaler med klubben for regulering av arbeidstid, godtgjørelser og andre forhold. Når må bedriften inngå særavtaler, og når bør bedriften ikke inngå særavtaler? Denne artikkelen besvarer disse spørsmålene.
Hvordan sier man opp en særavtale? Er det noe man må gjøre før man kan si opp særavtalen? Hva skjer når særavtalen er sagt opp? Denne artikkelen vil besvare disse spørsmålene bl.a. ved å gjennomgå hvordan man sier opp eller reviderer særavtaler i tråd med Hovedavtalen mellom LO og NHO. Artikkelen tar også for seg virkningen av at en særavtale er sagt opp.
Skriv ikke inn personlige opplysninger som for eksempel personnummer eller helseopplysninger.
