Ord og uttrykk i lønnsoppgjør

Spesialdomstol som i hovedsak har til oppgave å avgjøre tolkningstvister og saker om ulovlige og tariffstridige aksjoner. Arbeidsrettens dommer kan normalt ikke påankes. Retten har syv medlemmer, hvorav tre er fagdommere og fire er oppnevnt etter innstilling fra h.h.v. LO og NHO.

Arbeidstemponedsettelse med forholdsmessig lønnsreduksjon med hjemmel i tariffavtale.
Hensikten er å fremtvinge endringer i lokal lønnsavtale som er oppsagt og utløpt.

Er nominell lønnsvekst korrigert for prisstigning og endring i skatter og renter.

Påvisning av lavere årslønnsvekst i ett område sammenlignet med et normgivende område, som f.eks. industrien. Et annet ord for etterslep er mindrelønnsutvikling.

Den myndighet riksmeklingsmannen har til å forby arbeidsstans inntil offentlig mekling er avsluttet, dersom han antar at arbeidsstansen enten  på grunn av bedriftens art, eller på grunn av sitt omfang, vil medføre skade for allmenne interesser. Se  arbeidstvistloven § 19, nr. 2.

Ved denne form for oppgjør blir hver tariffavtale (hvert avtaleområde) behandlet for seg både forhandlingsmessig og når det gjelder avstemning. (F.eks. Norsk Industri og Fellesforbundet)

Forhandlingsrett vil si den rett de ansatte og bedriften har gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner til å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår. Se Hovedavtalen § 2-3.

Lovbestemt og/eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeidskamp/aksjoner i tariffperioden. Dette innebærer at slike aksjoner  er både lov- og/eller tariffstridige. Se Arbeidstvistloven § 8 og Hovedavtalen § 2-2.

Partene kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda for å løse en tvist. Partene kan også bli enige om å sette sammen en annen nemnd for å løse tvisten.

Hovedtanken bak modellen er at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av det industrien tåler. I praksis betyr det at Fellesforbundet først forhandler med motparten Norsk Industri. Det de blir enige om, legger sterke føringer for oppgjørene i privat og offentlig sektor.

Lønnstillegg til alle innenfor tariffavtale, enten i form av en prosentvis økning i lønnssatsene eller som et kronetillegg.

Glidning er den inntektsøkningen som skjer i tiden mellom to lønnsoppgjør, for eksempel gjennom personlige tillegg, provisjonstillegg, eller bonusordninger.

Tariffavtale mellom hovedorganisasjonene. Den regulerer en rekke felles spørsmål av generell karakter og dekker derfor flere tariffområder. Den inngår som del I i de enkelte bransjevise tariffavtaler (overenskom­ster).

En tvist mellom arbeidsgiver/arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av en tariffavtale. (Hva skal bli rett mellom par­tene.) Se arbeidstvistloven § 1 bokstav g.

Kalles også disponibel reallønn, og er den inntekten man sitter igjen med når skatteendringer og prisstigning er trukket fra bruttolønna. Om lønnen øker mer enn pris og beskatning, øker kjøpekraften. I nedgangstider vil det kunne være motsatt.

Meklingsmannens adgang til å fremsette meklingsforslag som en helhet for  flere forskjellige overenskomstområder til felles avstemning. 

I de kombinerte fellesoppgjør er staten med som tredje direkte forhand­lingspart. Forskjellen mellom de samordnede oppgjør og de kombinerte fellesoppgjør, er at staten ved de sistnevnte trer inn og påtar seg plikter som et ledd i løsningen, hovedsakelig av økonomisk art, f.eks. skatte- og avgiftsendringer.

Særskilt tillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under  en bestemt andel av gjennomsnittslønnen i et normområde (f.eks. indu­strien).

Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgivere iverksetter for å tvinge frem løsning av en interessetvist. Se arbeidstvistloven § 1 bokstav g).  

I praksis skiller en ofte mellom passiv og aktiv lockout, selv om arbeidstvistloven ikke sondrer mellom disse to situasjonene. Passiv lockout kjennetegnes ved at det er arbeidstakersiden som har tatt initiativ til arbeidskampen, og som har gått til plassoppsigelse. I henhold til Hovedavtalen mellom LO-NHO er det slik at den som iverksetter en arbeidskamp, i første omgang kan begrense arbeidskampen ved et begrenset varsel om plassfratredelse. Arbeidstakersiden kan således ta ut en gruppe arbeidstakere i streik først, og la de andre ligge på "vent". Streiken kan utvides med nye grupper med fire dagers varsel. For å motvirke en slik begrenset iverksettelse av streiken, kan arbeidsgiversiden med samme varsel ta andre grupper som er omfattet av plassoppsigelsen, ut i arbeidskamp, og dette betegnes ofte som "passiv lockout". 

Aktiv lockout kjennetegnes ved at det er arbeidsgiversiden som har tatt initiativ til arbeidskampen for å tvinge igjennom en løsning av en interessetvist. Helt overordnet vil det i praksis si at det er arbeidsgiver som krever at mekling skal avsluttes, og på den måten klargjør for arbeidskamp. Er det arbeidstakersiden som har klargjort for arbeidskamp, men latt være å iverksette den, vil en beslutning fra arbeidsgiversiden om likevel ikke å la arbeidstakerne fortsette på de gamle betingelsene, også innebære en aktiv lockout. 

Les mer

Mer om gangen i et tariffoppgjør

Lønnsforhandlinger mellom partene på den enkelte bedrift med hjemmel i tariffavtale. Eventuelle lokale lønnstillegg kommer i tillegg til eventuel­le generelle tillegg.

• Les mer om lokale forhandlinger.

Streik eller lockout som kan iverksettes etter at lovbestemte frister er overholdt, eventuelt mekling er forsøkt. En forutsetning for lovligheten er at bestående tariffavtale er utløpt og arbeidsavtalene er oppsagt.

En offentlig institusjon (Rikslønnsnemnda). Se lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Dersom partene ikke blir enige, må de mekle før de kan bruke kampmidler som streik eller lockout.

Mellomoppgjør omhandler kun forhandlinger om lønnsreguleringer (med rett til å bruke streik/lockout) for annet avtaleår i en toårig tariffperiode. Et hovedoppgjør kan omfatte alle bestemmelser i overens­komsten eller nye tema som en av partene ønsker å regulere.

Et mellomoppgjør innebærer forhandlinger om lønnsregulering for medarbeidere som er omfattet av tariffavtaler med såkalt "annet års reguleringsklausul".

Forhandlingene i mellomoppgjøret føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet, utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.

Det er med andre ord disse forholdene som har betydning for hvor stort lønnstillegg partene kommer frem til .

Dersom LO og NHO ikke kommer til enighet, har partene anledning til å bruke streik eller lockout som virkemiddel.

Tariffavtale med minstelønnssatser for de forskjellige arbeidstakergrup­per. Det forutsettes at arbeidsgiver kan gi den enkelte personlig tillegg på grunnlag av dyktighet, erfaring og kvalifikasjoner. Motsatsen er normal­lønnsavtale.

Tariffavtale hvor lønnssatsene for de forskjellige arbeidstakergrupper er forutsatt ikke å skulle avvikes verken oppover eller nedover.

Finner sted når en av partene i avtaleforholdet sier opp avtalen. Oppsigelsen skal være skriftlig. Oppsigelsen må ha funnet sted innen visse frister, ellers gjelder avtalen videre. Se arbeidstvistloven § 5.

Lønnsendringer gjøres ofte midt i året, ikke ved årsskiftet. "Overheng" beskriver forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i kalenderåret, og lønnsnivået ved årets utgang. Dette brukes for å fortelle hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli, dersom det ikke gis lønnstillegg i det siste året.

For eksempel: Hvis timelønnen i desember var 115 kroner og gjennom­snittet for hele året var 111 kroner, blir overhenget 4 kroner, eller 3,6 prosent. Årslønnen vil stige som en følge av overhenget fra året før, slik at arbeidstakeren kan få økt årslønnen uten at det blir gitt lønnstillegg det året. Overhenget blir større jo senere på året et lønnstillegg blir gitt og dess større det er. Et stort overheng betyr at rammene for det påfølgende lønnsoppgjøret blir trangere, og mulighetene for blant annet lønnstillegg blir normalt mindre.

Finner sted når enten arbeidstakerne eller arbeidsgiver sier opp arbeids­avtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp. Kan gjøres kol­lektivt gjennom fagforening eller arbeidsgiverforening.

En lovlig arbeidskamp forutsetter at de personlige arbeidsavtaler er bort­falt, slik at det formelt ikke eksisterer noe ansettelsesforhold.

Se Arbeidstvistloven § 15

Arbeidsmiljøloven § 15-17

Se Hovedavtalen § 3-1

En aksjon fra arbeidstakere av kort varighet (få timer) som har til hensikt å markere et politisk syn på et forhold og som ikke direkte eller indirekte er omfattet av tariffavtale. Reelle politiske demonstrasjoner er lovlige aksjoner. Gjelder det i realiteten misnøye med egne lønns- og arbeids­vilkår, er det ikke tale om en politisk demonstrasjonsstreik. Den er da i strid med fredsplikten.

Utregnes etter samme prinsipp som lønnsoverheng. Konsumpris­indeksen er vanligvis høyere i desember måned enn i gjennomsnitt for året. Forskjellen blir altså kalt prisoverheng.

Dokument hvor resultatet av forhandlinger nedtegnes, uansett oppnådd enighet eller ikke. Se Hovedavtalen § 2-3.

Rammen er den totale prislappen på lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen. Summen er altså mer enn bare lønnstillegg. Rammen inkluderer altså ikke bare lønn, men også for eksempel kostnadene ved en ekstra dag ferie.

Er nominell lønnsvekst korrigert for prisstigning.

Ved samordnete oppgjør blir den økonomiske ramme avtalt sentralt mellom hovedorganisasjonene. På de enkelte tariffområder forhandles det deretter om tilpasning av den avtalte økonomiske ramme til eget område. I  tillegg forhandles det direkte om spesielle spørsmål som bare gjelder vedkommende område.

Tariffoppgjør hvor det alt vesentlige avtales direkte mellom hovedorgani­sasjonene, f.eks. NHO og LO.

Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne i fellesskap eller i forstå­else med hverandre iverksetter for å tvinge frem løsning av en interesse­tvist. Se arbeidstvistloven § 1 bokstav f.

Aksjoner til støtte for andre lovlige aksjoner, bl.a. under forutsetning at vedkommende hovedorganisasjons samtykke til at varsel er gitt til den annen hovedorganisasjon. Se Hovedavtalen § 3-6.

En avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Se arbeidstvistloven § 1 bokstav e).

I forbindelse med tariffoppgjør hvor meklingsmannen finner ikke å kunne fremsette et forslag, eller et fremsatt forslag blir forkastet, kan Stortinget ved lov eller regjeringen ved provisorisk anordning bestemme at tariffoppgjøret skal avgjøres ved lønnsnemnd. Tvisten vil i så fall bli behandlet av Rikslønnsnemnda.

Bestemmelser i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som partene er bundet av, er ugyldige. I praksis medfører ufravikelighetsprinsippet at arbeidsgiver må anvende tariffavtalen også overfor uorganiserte når disse utfører arbeide som er omfattet av denne. Se arbeidstvistloven § 6.

Medlemmenes avstemning over et forhandlings- eller meklingsforslag.

Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste.

Årslønnsveksten kan bestå av følgende deler: - Lønnsoverheng fra året før - Bidrag fra årets tarifftillegg - Lønnsglidning gjennom året

NB: Overheng og glidning er tema i sentrale forhandlinger, ikke lokale.

Eksempel: I år 1 gis det et tarifftillegg som utgjør 3 % fra 1. april. I år 2 gis det et tarifftillegg som utgjør 2 % fra 1. april Lokale tillegg i år 2 utgjør 1 % og gis fra 1. mai (beregnet lokalt tillegg innen tariffområdet)

Litt forenklet kan vi fremstille årslønnsveksten for år 2 slik: Lønnsoverheng fra år 1:  3 % x 3/12 = 0,75 % Bidrag fra årets tarifftillegg:  2 % x 9/12 (1. april – 31.12) = 1,5 % Beregnet lokale tillegg: 1 % x 8/12 = 0,67 %

Sum årslønnsvekst = 2,92 %