Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Arbeidsulykker

Ved en alvorlig ulykke er det en rekke oppgaver som må ivaretas, og det er langt fra alle som er forberedt på hvordan en slik hendelse skal håndteres. Usikkerhet rundt hvordan man skal forholde seg bidrar til å gjøre situasjonen vanskeligere. En god planlegging vil gjøre bedriften bedre rustet til å håndtere en krise. Det anbefales derfor å diskuter hvordan dere bør håndtere hendelser, inkludert ivaretagelse av de ansatte, dersom noe skulle skje. NHO har utarbeidet verktøy til støtte i denne jobben.

Slik forebygger du ulykker:

  1. Godt lederskap er nøkkelen til god sikkerhetskultur
  2. Gjør det enkelt å rapportere avvik
  3. Vær oppmerksom på læring og forbedring i stedet for skyld
  4. Samarbeid og teamarbeid reduserer risiko
  5. Vær bevisst på forhold i omgivelsene som kan påvirke arbeidet
  6. Erkjenn at feil kan skje
  7. Vær oppmerksom på farlige mønstre

Visste du at de fleste landsforeninger i NHO har egen HMS-rådgiver? De har kunnskap om din bransje.

Sikkerhet, lederskap og læring – HOP i praksis (norskindustri.no)

Ser du farlige mønstre? (sfsba.no)

Spørsmål og svar

Hvem skal varsles ved ulykker?

Ved ulykker er det viktig å varsle nødetatene først. I tillegg må leder varsles om denne ikke er til stede. Deretter må man vurdere omfang før man beslutter videre varsling. Ved alle alvorlige arbeidsulykker skal Arbeidstilsynet varsles. Man må så informere pårørende, verneombud, tillitsvalgt og andre ansatte. Bedriftshelsetjenesten bør også få beskjed slik at de kan bistå. Det er anbefalt å ha en gjennomtenkt sjekkliste for ulykker i bedriften, malen finner du her.

Hva menes med en alvorlig skade?

Med en alvorlig skade menes enhver psykisk eller fysisk skade som medfører varig eller lang tids arbeidsudyktighet. På Arbeidstilsynets nettsider finnes definisjon og eksempler på alvorlig skade. Her finner du også meldeskjema.

Hvem skal melde fra om yrkesskader?

Det er arbeidsgiver som skal sende melding til NAV på eget skjema. Alle yrkesskader eller yrkessykdom som fører til medisinsk behandling, sykmelding i mer enn tre dager og/eller kan gi rettigheter til ytelser etter folketrygdloven skal meldes inn, og det anbefales å melde inn dersom man er i tvil.

I tillegg må arbeidsgiver sende inn skademelding til NAV dersom de eller arbeidstaker ber om det.

Ved alvorlig skade eller død skal arbeidsgiver også varsle Arbeidstilsynet og politiet.  

Meldeskjema til Arbeidstilsynet

Ved strømulykke skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap varsles. Les mer om hvordan (dsb.no).

Hvordan melde fra om yrkesskade og yrkessykdom?

Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV. Dersom arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan arbeidstakeren melde skaden eller sykdommen selv. NAV har flere forskjellige meldeskjema tilpasset arbeidssituasjonen. Disse finner du her.

Du kan også kontakte NAV på telefon 55 55 33 33  dersom du har spørsmål om utfylling av skjemaet.

Hva er fristen for å melde skade eller sykdom?

Skademelding skal sendes NAV så snart som mulig. En yrkesskade må meldes senest innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må meldes innen ett år etter at den skadde ble klar over årsaken til sykdommen.

Hvem skal ha melding om personskader?

Alvorlige arbeidsulykker skal alltid meldes til Arbeidstilsynet og politiet. Ved personskader må man melde fra til NAV og til forsikringsselskapet for at skaden skal registreres som yrkesskade. Det er også viktig at alle uønskede hendelser registreres i bedriftens eget avvikssystem for å kunne lære av hendelsen og iverksette tiltak som hindrer lignende ulykker.

Hvem melder fra ved dødsfall?

Alvorlige arbeidsulykker skal alltid meldes til Arbeidstilsynet og politiet. Ved dødsfall er det politiet som skal bringe budskapet til pårørende.

Er det forskjell på yrkesskade og yrkessykdom?

I prinsippet behandles både skader og sykdom som følge av arbeid likt når det gjelder erstatning, men det kan være enklere å dokumentere at en akutt skade skyldes forhold i arbeidssituasjonen. Yrkessykdom er gjerne sykdom som skyldes eksponeringer over tid, og det kan derfor være noe vanskeligere å dokumentere sammenheng med arbeid. Det er derfor viktig å kunne dokumentere og vise til godt, systematisk forebyggende HMS-arbeid.

Maler og dokumenter

Generelle maler

  • Sjekkliste ved ulykke

    Sjekklisten for alvorlig ulykke inneholder punkter det er viktig å huske på hvis din bedrift opplever en alvorlig ulykke. Listen kan tilpasses hver enkelt bedrift. Det anbefales å bruke tid på tilpasse listen slik at bedriften har en beredskap hvis en alvorlig ulykke skulle skje. Diskuter gjerne i bedriften om hvordan dere bør håndtere en alvorlig ulykke. Husk å legge sjekklisten inn i bedriftens internkontrollsystem.

  • Veileder for oppfølging av ansatte ved ulykke

    Det er viktig å følge opp de ansatte etter en ulykke. Ha en-til-en-samtaler og oppfølgingsmøter. Observer de berørte og bistå ved behov. Et alternativ kan også være å tilby psykologisk bistand. God informasjon er viktig til de direkte og indirekte berørte.

    Vi har laget et forslag til et skriv som kan gis til de ansatte. Det beskriver vanlige og typiske reaksjoner etter at en har vært utsatt for en alvorlig hendelse. Når man vet hvilke reaksjoner som er typiske, er det lettere å forstå og akseptere egne reaksjoner og bedre mestre disse. Be gjerne BHT om bistand. Tilpass skrivet til den aktuelle situasjonen. Videre bør det opplyses om hvor/hvordan man kan kontakte ansvarlig leder, hvis de ansatte skulle ha behov for det.

  • Beredskapsplakat personskade

    Plakat som beskriver riktig håndtering ved personskade. Denne kan henges opp på arbeidsplassen for at alle skal vite hva de skal gjøre i en krisesituasjon.