Arbeid utover alminnelig arbeidstid regnes som overtid, se definisjonen i aml. § 10-6(2).
Regelen om at det skal "foreligge et særlig og tidsavgrenset behov" dekker både de tilfellene der arbeidstiden følger arbeidsmiljølovens bestemmelser om alminnelig arbeidstid, og de tilfellene hvor det i tariffavtale eller individuell arbeidsavtale er avtalt kortere arbeidstid.
Merarbeid
Arbeid ut over avtalt arbeidstid, i tariffavtale eller individuelt avtalt, men innenfor lovens grense for alminnelig arbeidstid, kalles merarbeid. Slikt merarbeid foreligger for eksempel når en deltidsansatt jobber differansen mellom deltid og fulltid, så lenge vedkommende holder seg innenfor grensene for alminnelig arbeidstid og fulltidsstilling.
Vilkårene i loven om "særlig og tidsavgrenset behov" kan f.eks. være oppfylt ved forbigående/kortvarig sykefravær eller annet forfall blant arbeidsstokken, akutte skader på maskineri eller en arbeidsstopp. Begrunnelsen for dette er at overtid og merarbeid ikke skal kunne brukes slik at det fremstår som et vanlig tillegg til den alminnelige arbeidstiden.
Overtidsarbeid
Overtidsarbeid er definert som arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid, og det er i loven gitt regler for hvor mye overtid som er tillatt. Se arbeidsmiljøloven § 10-6.
Overtidsarbeid er etter loven begrenset til
- ti timer pr. sju dager
- maksimalt 25 timer i fire sammenhengende uker
- 200 timer innenfor en periode på 52 uker
For tariffbundet virksomhet kan det avtales overtidsarbeid med utvidede grenser, med henholdsvis 20, 50 og 300 timer.
Arbeidstilsynet kan samtykke til overtidsarbeid i særlige tilfeller med:
- 25 timer pr. sju dager
- 200 timer over en periode på 26 uker
Det er også gitt regler om begrensninger knyttet til samlet arbeidstid pr. dag og uke, og om unntak og gjennomsnittsberegning.
Tariffavtale og arbeidsavtale
Tariffavtalen eller den individuelle arbeidsavtalen kan ha en annen definisjon på hva som skal regnes som overtidsarbeid og når overtidsbetaling skal inntreffe. Ofte forekommer begreper som "etter endt ordinær arbeidstid". Det refereres til nedsatt arbeidstid for eksempel fra 40 timer til 37,5 timer.
Retten til overtidsbetaling vil dermed kunne inntreffe tidligere enn lovens definisjon av overtid. Denne forskjellen er viktig når antallet lovlige overtidstimer skal beregnes. Da er det lovens grenser for overtid som det skal tas utgangspunkt i.
Spørsmål og svar om overtid
Hva er forskjellen på overtid og mertid?
Hva som er grensene for overtid er definert i arbeidsmiljøloven, mens merarbeid er arbeid mellom det som er avtalt og lovens grense for overtid.
Overtid: Kan avtalen med tillitsvalgte gjøres gjeldende for uorganiserte?
Avtalen om utvidet overtidsarbeid inngått med de tillitsvalgte kan gjøres gjeldende overfor uorganiserte (faste, midlertidig ansatte og innleide) som arbeider på det området avtalen gjelder dersom et flertall av de ansatte er bundet av avtalen, forutsatt at den individuelle arbeidsavtalen ikke er til hinder for dette.
Hvem kan fritas fra å utføre arbeid ut over avtalt arbeidstid?
Det er gitt regler om fritak fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid i arbeidsmiljølovens § 10-6 (10). Arbeidstakeren har rett til å bli fritatt fra å utføre slikt arbeid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter ellers å frita arbeidstaker som ber om det, hvis det er slik at arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Eksempler på vektige sosiale grunner er pass av mindre barn, deltakelse på større familiebegivenheter el. Når helsemessige forhold begrunner fritak, fremgår det av forarbeidene at det ikke stilles krav til noen legeattest. Dersom det er tale om fullstendig fritak over lengre tid, må arbeidsgiveren likevel kunne kreve legeerklæring fremlagt.
Hvor mye skal du gi i overtidsbetaling?
Retten til overtidstillegg etter loven gjelder for arbeid ut over alminnelig arbeidstid, og omfatter altså bare overtid, ikke mertid. Overtidstillegget skal minst være på 40 %. Tariffavtalen eller den individuelle arbeidsavtalen kan gi grunnlag for overtidskompensasjon på for eksempel 50 % og 100 %, alt etter når overtidsarbeidet skjer på døgnet og på hvilken ukedag. Kompensasjonen kan også være avtalt for mertid.
Lovgiver åpner opp for at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig kan avtale avspasering av overtidstimer. I det ligger at overtidstimene avspaseres time mot time, men at overtidssatsen kommer til utbetaling.
Kan arbeidsgiver pålegge overtid?
Arbeidsgiver kan i utgangspunktet pålegge arbeidstaker å arbeide utover avtalt og alminnelig arbeidstid når det foreligger et "særlig og tidsavgrenset behov".
Eksempler på dette kan være ekstraordinære bestillinger som innebærer behov for mer arbeid, fravær blant ansatte som innebærer behov for at andre arbeider mer e.l.
