Innhold

Arbeidstid, skift og turnus

Gjennomsnittsberegning, pauser, hviletid, definisjoner og særordninger.

  1. Artikkel

    Kan den alminnelige arbeidstiden gjennomsnittsberegnes?

    Ved gjennomsnittsberegning vil det å jobbe en lengre arbeidsdag bli direkte kompensert ved tilsvarende fri en annen periode.

  2. Artikkel

    Rett til redusert arbeidstid?

    En del arbeidstakere kan ha behov for og rett til redusert arbeidstid - av ulike grunner. Noen ganger skyldes det helseproblemer, andre ganger småbarn eller andre omsorgsoppgaver.

  3. Artikkel

    Lovfestet krav om hviletid

    Det er kravet til daglig og ukentlig hviletid som setter begrensningene for hvor mye arbeidstaker kan arbeide i løpet av 24 timer (døgn) og i løpet av en sjudagersperiode (uke).

  4. Artikkel

    Lovfestet krav om pauser

    I henhold til Arbeidsmiljølovens § 10-9 har arbeidstaker krav på minst en pause dersom den daglige arbeidstiden er på minst 5,5 timer. Dersom den daglige arbeidstiden er minst 8 timer, har arbeidstaker krav på en samlet pause på minst en halv time.

  5. Artikkel

    Avvikende arbeidstidsordninger

    Ved passivt arbeid eller beredskapsvakt tillates lengre daglig og ukentlig arbeidstid. Innenfor bo- og behandlingskollektiver for unge med rus-/adferdsproblemer, er det mulig å fravike bestemmelsene om maksimal daglig og ukentlig arbeidstid.

Spørsmål og svar om arbeidstid

Når er nattarbeid tillatt?

Nattarbeid er definert som arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-11 (1). Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte i tariffbunden bedrift kan avtale et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom kl. 00.00 og kl. 06.00.

Nattarbeid er som hovedregel forbudt, og bare tillatt når "arbeidets art gjør det nødvendig". Dette vil f.eks. kunne være ved transportvirksomhet, arbeid ved utsalgssteder, arbeid på to skift som legges mellom kl. 06.00 og 24.00 eller arbeid som av driftstekniske grunner ikke kan avbrytes.

Når er søn- og helgedagsarbeid tillatt?

Søn- og helgedagsarbeid er som hovedregel bare tillatt når "arbeidets art gjør det nødvendig", jf. Arbeidsmiljølovens § 10-10. Som eksempler på dette er arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning, vakthold, drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer eller bevertningsbedrifter. I tariffbundet virksomhet kan det med tillitsvalgte avtales søndagsarbeid der hvor det foreligger "et særlig og tidsavgrenset behov", altså i unntakstilfeller.      

Når det gjelder søn- og helgedagsarbeid skal arbeidstaker som har utført slikt arbeid som hovedregel ha fri påfølgende søn- eller helgedag, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-8 (4). Det innebærer at dersom arbeidstakeren har arbeidet Kristi Himmelfartsdag, skal han eller hun ha fri den første søndagen etter. Etter loven er det adgang til å gjøre unntak fra dette gjennom skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeidet . Ved slik gjennomsnittsberegning skal arbeidstakeren ha fri minst hver fjerde søndag. Dette innebærer at det f.eks. er adgang til å arbeide hele påsken, herunder palmesøndag og de påfølgende helgedagene samt første påskedag som er en søndag, forutsatt at arbeidstakeren får fri første søndag etter påske.

Hva er grensene for samlet arbeidstid?

Når man skal finne frem til den samlede arbeidstiden, legger man sammen alminnelig arbeidstid og overtid. Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer, eller 48 timer i løpet av sju dager, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-6 (8). Samlet arbeidstid i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Den samlede arbeidstiden kan ikke i noen enkelt uke overstige 69 timer.

Når det gjelder tariffbundet bedrift, kan den samlede arbeidstiden ikke overstige 16 timer, forutsatt at arbeidstakerne er sikret kompenserende hvile eller annet passende vern, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-6 (9). Det må inngås avtale om dette, som også inkluderer arbeidsfri etter Arbeidsmiljølovens § 10-8.

Har arbeidstakeren rett til å arbeide deltid?

Den enkelte arbeidstaker har rett til redusert arbeidstid når nærmere bestemte situasjoner foreligger, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-2 (4), forutsatt at dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Ulempene for bedriften vil f.eks. kunne være at det er vanskelig å få dekket den resttid som blir ledig, at stillingen i seg selv kan være vanskelig å dele på eller at det ikke er mulig å tilpasse reduksjonen inn i turnusplanen. Arbeidstakere som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsmessige grunner, har rett til redusert arbeidstid. Dette vil i hovedsak være småbarnsforeldre, andre med omsorgsansvar, syke eller eldre arbeidstakere.

Hva er alminnelig arbeidstid?

I Arbeidsmiljøloven er det gitt regler om hvor lang den daglige og ukentlige alminnelige arbeidstiden kan være. Plasseringen av den alminnelige arbeidstiden er i det ytre begrenset av forbudene mot natt-, søn- og helgedagsarbeid.

Arbeidsmiljøloven bestemmer at den alminnelige daglige arbeidstiden ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer og dessuten at den ukentlige arbeidstiden ikke må overstige 40 timer i løpet av sju dager, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-4. De fleste individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler bygger imidlertid på kortere ukentlig arbeidstid, nemlig 37,5 timers uke. Det kan avtales gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, noe som innebærer at den daglige og ukentlige alminnelige arbeidstiden i enkelte uker kan være lenger enn det som fremgår her.

For antatt mindre belastende arbeidsformer gjelder spesielle bestemmelser om når og i hvilken grad passivt arbeid og beredskapsvakt skal regnes som alminnelig arbeidstid. For arbeid av passiv karakter kan den alminnelige arbeidstiden forlenges etter særlige regler, og Arbeidstilsynet kan gi samtykke til ytterligere forlengelse. Når det gjelder beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er det gitt spesielle regler om at minst 1/7 skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden, med adgang for tariffbundet virksomhet til å inngå avvikende avtale og for Arbeidstilsynet til å samtykke i særlige tilfeller. EU-domstolen har avsagt flere dommer som gjelder definisjonen av arbeidstid ved passivt arbeid og beredskapsvakt.

Det gjelder spesielle regler om alminnelig arbeidstid for enkelte antatt mer belastende arbeidsformer og ubekvem arbeidstid, herunder skift- og turnusarbeid, nattarbeid og søn- og helgedagsarbeid, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-4 (4)-(6).

Reglene om hviletid setter de ytre rammene for hvor mye den enkelte samlet kan arbeide i løpet av 24 timer og i løpet av sju dager. Hviletiden skal, dersom nærmere vilkår er oppfylt, etter Arbeidsmiljøloven utgjøre minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og 35 timer sammenhengende timer i løpet av sju dager, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-8. Når det gjelder tariffbundet bedrift er det adgang til å inngå avtale om unntak fra hviletidsbestemmelsene med tillitsvalgte.

Hva er arbeidstid og hva er arbeidsfri?

Arbeidstid og arbeidsfri er definert i Arbeidsmiljølovens § 10-1:

Arbeidstid er den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidsfri er den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

Ut fra lovgivers definisjon skulle i prinsippet all tid enten være arbeidstid eller fritid. Så enkelt er det dessverre ikke. Om en arbeidstaker "står til disposisjon/ikke står til disposisjon" må vurderes konkret. Svaret på hva som er arbeidstid og arbeidsfri kan være regulert i den enkeltes tariffavtale.

Er det ikke regulert og partene ikke kommer til enighet, avgjøres saken i domstolen. Det er gjennom rettspraksis trukket opp grenser for hva som skal anses som arbeidstid og fritid.

Særlige problemstillinger knytter seg til reisetid. Når det gjelder reisetid mellom bolig og fast arbeidssted er dette ikke å regne som arbeidstid. Men dersom arbeidstakeren ikke har et fast arbeidssted, og reiser direkte hjemmefra til kunder el., kan det oppstå spørsmål om arbeidstiden regnes fra det tidspunkt arbeidstakeren reiser hjemmefra. Her anbefaler vi at du tar kontakt med din NHO-landsforening for nærmere veiledning.

Men hva når arbeidstakeren er på en lengre reise hvor overnatting er nødvendig? Jo, da regnes bare den tiden som arbeidstakeren er pålagt (arbeids)plikter slik at vedkommende likevel må sies å stå til arbeidsgivers disposisjon (som arbeidstid).

Hvor finner jeg reglene om arbeidstid?

Regler om arbeidstid finnes i

Arbeidstidsdirektivet (direktiv 2003/88/EF)

Arbeidsmiljølovens kapittel 10

Tariffavtaler – Hovedavtalen, overenskomster og særavtaler

Arbeidsavtalen

Arbeidsplaner – skiftplaner og turnusoppsett

Det er viktig å merke seg at disse står i et hierarkisk forhold til hverandre. Som arbeidsgiver er det ikke adgang til å avtale arbeidstidsordninger med arbeidstaker eller tillitsvalgt som strider mot lov og/eller tariffavtale, med mindre loven eller tariffavtalen åpner for avtale om avvikende individuelle ordninger.