Innhold
Lokale lønnsforhandlinger - skritt for skritt
Gjennom sentrale forhandlinger bidrar de store organisasjonene i arbeidslivet til en viss koordinering av lønnsutviklingen i Norge.
I privat sektor er det gjerne likevel slik at mesteparten av lønnsutviklingen skjer med utgangspunkt i lokale lønnsforhandlinger i den enkelte bedrift. Bare slik er det mulig å ivareta forskjeller i bedriftenes lønnsevne og andre lokale utfordringer.
Les mer om det sentrale tariffoppgjøret
Les mer om gangen i et sentralt tariffoppgjør
Det fremgår av de ulike overenskomstene (tariffavtalene) om man er forpliktet til å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger. NHO har en hovedinndeling i arbeider-/operatør- og funksjonæroverenskomster. Det finnes videre to typer arbeideroverenskomster – minstelønnsoverenskomster og normallønnsoverenskomster. Når det gjelder normallønnsoverenskomstene, så reguleres all lønn i tariffavtalen, og det skal ikke gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for disse avtaleområdene. For funksjonæravtalene og minstelønnsavtalene er det krav om at bedriften gjennomfører lokale lønnsforhandlinger.
Denne veilederen tar utgangspunkt i at bedriften er bundet av en tariffavtale hvor det er krav om at det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger. De tillitsvalgte har da rett til å forhandle lønn på vegne av sine medlemmer.
Bedriften må sette seg inn i resultatet fra det sentrale oppgjøret, både hvilke direkte kostnader dette betyr for bedriften, og hvilke føringer som eventuelt er gitt for de lokale lønnsforhandlingene.
De lokale lønnsforhandlingene skal ikke starte før det sentrale oppgjøret er gjennomført og vedtatt. Fagforeningene ønsker vanligvis at medlemmene skal stemme over det sentrale oppgjøret. Når et flertall av medlemmene stemmer ja til resultatet, er oppgjøret vedtatt.
En forutsetning for å gjennomføre gode forhandlinger er kunnskap om forhandlingstemaene, og evne til å diskutere disse på en konstruktiv måte. NHO anbefaler at bedriften deltar på informasjonsmøter som avholdes i etterkant av de sentrale forhandlingene, og gjennomgår utsendelser som informerer om resultatet av de sentrale forhandlingene for det aktuelle avtaleområdet (tariffnytt), og som gir informasjon om når det sentrale oppgjøret eventuelt blir vedtatt slik at lokale lønnsforhandlinger kan starte.
Husk at resultatet for de sentrale forhandlingene er beregnet med utgangspunkt i alle bedriftene innenfor et tariffområde. Lokale lønnsforhandlinger skal baseres på den enkelte bedrifts lønnsevne, noe som derfor vil medføre ulike resultater for bedriftene.
Bedriftens lønnskostnadsvekst påvirkes av eventuelle generelle tillegg fra det sentrale oppgjøret, eventuelle garantitillegg og andre lønnskostnadsøkninger i løpet av året.
- For en bedrift som har dårlige driftsresultater og liten lønnsevne, kan det være fullt forsvarlig å gi lite eller null i lokale lønnstillegg. I slike tilfeller må prosessen med lokale lønnsforhandlinger likevel gjennomføres.
- I bedrifter som har gode resultater kan det være riktig å gi lokale tillegg som kan innebære at den lokale lønnsveksten overstiger den lønnsramme som de sentrale parter har lagt til grunn på makronivå.
Les mer om:
- Bedriftens tariffavtale
- Hvem omfattes av de lokale lønnsoppgjør?
- De fire kriterier
- Andre kriterier
- Informasjon til de tillitsvalgte
- Reelle forhandlinger
- Praktiske forberedelser
- Forhandlingene
- Protokoll og gjennomføring av lønnsjusteringen
- Uenighet om lønnsfastsettelse
Har du ikke tilgang? Les avsnittet "Hvordan får du tilgang til Arbinn?"