Innhold

Plikt til å ta imot kontanter

penger

Det er full avtalefrihet mellom en selger og en kjøper. Blir de ikke enige om for eksempel pris eller betalingsmåte, blir det ikke noen handel. Likevel finnes det noen regler som gir kunden rett til å betale med kontanter. Reglene er ikke alltid helt klare.

Forbrukeres rett til å betale med kontanter

Forbrukere (men ikke næringsdrivende) har alltid rett til å betale med kontanter hos selgeren. Man kan altså ikke nekte å selge noe til en kunde fordi han vil betale med kontanter.

Plikten til å ta imot kontanter gjelder bare på selgers forretningssted. Når betaling skal skje samtidig med at varen eller tjenesten blir levert, er det ofte på selgers forretningssted.

Hvis selgeren har salgssted(er) eller leveringssteder som er utenfor forretningsstedet, kan forbrukeren ikke kreve å betale med kontanter alle disse stedene (men les mer om andre betalingsmåter nedenfor).

Når forbrukeren har rett til å betale med kontanter, gjelder retten alltid for norske kroner. En butikk kan altså ikke kreve at kunden betaler i euro eller dollar.

Noen butikker kan ønske å ta gebyrer for å motta kontanter, mens det ikke er gebyr for å betale med kort. Antagelig er det lov å ta et lite gebyr, men gebyret må ikke undergrave retten til å betale med kontanter.

Retten til å betale med kontanter gjelder ikke der det er helt upraktisk eller umulig. Eksempler på dette kan være netthandel eller salg via automater.

Andre betalingsmåter skal ikke påføre kunden ulemper

Når kunden ikke har den retten til å betale med kontanter slik det er beskrevet ovenfor, er det avtalefrihet: Hvis kunden ikke vil betale på den måten selger krever, blir det ingen handel. Dette gjelder for eksempel ved salg eller levering utenfor selgers forretningssted.

Likevel gjelder det en regel om at betalingsmåten uansett ikke må gi "vesentlig merutgift eller andre ulemper" for kunden. Normalt kan selger derfor kreve betaling på annen måte enn kontanter, for eksempel med kort eller smarttelefon, men da er forutsetningen altså at dette ikke gir noen "vesentlig merutgift etter ulempe" for kunden.

Om en betalingsmåte påfører kunder "vesentlig merutgift eller ulempe", må man vurdere i det enkelt tilfelle. Noe sikkert svar finnes ikke. I noen tilfeller kan det tenkes at selger ikke kan nekte kunden å betale med kontanter. Antagelig må man da ta stille spørsmålet om forbrukeren har en berettiget og rimelig forventning om å kunne betale med kontanter.

Virksomheter som yter helsehjelp og som krever betaling fra pasientene, plikter å ta imot kontant betaling.

Øvre grense for mynter

Man er aldri pliktig til å ta imot mer enn 25 mynter av hver myntenhet.

Kontantgrense på 40 000 kroner ved varesalg

Ved salg av varer (men ikke tjenester) er det forbudt å ta imot 40 000 kroner eller mer i kontanter (eller i utenlandsk valuta). Forbudet gjelder også om man deler opp salg for å komme seg under grensen. I disse tilfellene må man altså sørge for at kunden betaler på en annen måte.