Tilsyn og forvaltningsloven

Som hovedregel gir tilsynet et skriftlig varsel til bedriften om at det planlegges et tilsyn på bedriften, og et tidspunkt for dette. God praksis er også at tilsynet i varselet opplyser om hva som er hovedtema for tilsynsbesøket, slik at bedriften kan legge til rette for en god gjennomføring av tilsynsbesøket. Unntaksvis kommer tilsynet uanmeldt. God praksis tilsier at tilsynspersonellet skal henvende seg til leder av virksomheten eller den som fungerer i dennes fravær. Det er klagerett på beslutningen om å gjennomføre uanmeldt tilsyn etter Forvaltningslovens § 15. 

Bedriften har mye å vinne på å være godt forberedt når inspektører fra tilsynene kommer. Bedriften bør på forhånd gjennomgå dokumentasjon og interne retningslinjer for det som er tema for tilsynet. Videre bør dokumentasjonen gjøres lett tilgjengelig for inspektørene. Et generelt råd er at førsteinntrykket teller mye, så et ryddig lokale er vel anvendt tid. Videre bør bedriften ta en sjekk på om forhold som er påpekt i tidligere tilsynsrapporter er kvittert ut og rettet opp. Enkelte virksomheter har erfart at tilsynet ønsker å kontrollere mer enn de faktisk har hjemmel for. I så fall bør bedriften innhente juridisk bistand eller kontakte NHO-fellesskapet for bistand. 

Ved varslede tilsyn vil inspektørene normalt være fleksible slik at bedriften ikke blir unødig forstyrret i driften. Det er derfor godt grunn til å be kontaktpersonen i tilsynet om finne ny tid som passer bedre for bedriften.   

God praksis tilsier at tilsynspersonellet skal henvende seg til leder av virksomheten eller den som fungerer i dennes fravær.

Beste praksis er å avholde sluttmøte etter endt tilsynsbesøk. Formålet med sluttmøtet er å oppsummere tilsynsbesøket og sikre at rapporten som skal utarbeides bygger på riktig fakta og juridiske vurderinger. Bedriften bør så tidlig som mulig signalisere at den ønsker å få gjennomført et sluttmøte for å forebygge at rapporten inneholder faktiske feil.

Det er viktig for bedriften å rette opp avvik (brudd på regelverk) så raskt som mulig. Det er alltid en forventning tilsynet har til bedriften. Lovbruddets alvorlighetsgrad avgjør hvilken reaksjon tilsynet ellers tar i bruk. Normalt er det tilstrekkelig å påpeke bruddet og la det være med det når det dokumenteres at bedriften har rettet forholdet. Ved mer alvorlige overtredelser kan det gis pålegg med frist for retting av forholdet, med tilhørende varsel om tvangsmulkt dersom retting ikke finner sted. Enkelte tilsyn har også hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr, som er en straffeliknende sanksjon. I særlig alvorlige tilfeller kan konsesjoner og tillatelser trekkes tilbake. Øverst på reaksjonsstigen er politianmeldelse med etterfølgende foretaksstraff eller personlig straffeansvar. Ved bruk av inngripende sanksjoner bør bedriften innhente juridisk bistand. 

Arbeidstilsynet har etablert en ordning for å gi tilbakemeldinger etter gjennomført tilsyn. Etter alle varslede tilsyn, skal Arbeidstilsynet sende e epost til bedriften der man blir bedt om å svare på spørsmål i en liten undersøkelse om gjennomføring av tilsynet. Det er meningen at bedriftene skal få tilsyn på tema som oppleves relevant for bedriftens HMS-forhold, at man får læring og et grunnlag for forbedring av arbeidsmiljøforhold etter tilsyn.

Man kan også komme med kommentarer i fritekst.

Erfaringene fra bedriftene vil være nyttige for Arbeidstilsynet, så NHO oppfordrer sine bedrifter til å gi ros og ris etter tilsyn.

Ja, hovedregelen er at bedrifter må oppfylle kostnadskrevende og byrdefulle forvaltningsvedtak selv om koronakrisen har inntruffet. Dette gjelder likevel ikke uten unntak: Vedtak kan være fattet lenge før krisen var et faktum, og på et annet faktagrunnlag enn situasjonen bedriften står i nå. I slike tilfeller kan bedriften ha gode grunner for å be om en ny vurdering av hele eller deler av vedtaket. Det er viktig å merke seg at flere offentlige etater har informert om at frister for oppfyllelse av vedtak kan endres dersom bedriften har problemer med å levere i rett tid.

Ja, du kan be om utsatt frist for å oppfylle vedtaket. Et forvaltningsorgan kan endre en frist til gunst for bedriften etter forvaltningsloven § 35 første ledd. Du bør skriftlig gi en kort begrunnelse for hvorfor du ber om utsatt frist. Generelt kan du vise til at regjeringen har oppfordret forvaltningen til å lette byrdene for næringslivet under koronakrisen.

Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Et vedtak skal ikke være urimelig. Hvis faktagrunnlaget for vedtaket har endret seg til ugunst for bedriften, kan en anmodning om omgjøring av vedtaket eller klage over vedtaket sendes til det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket.

Du kan be om at klagen tas til behandling selv om klagefristen er ute, og under enhver omstendighet be om omgjøring. Begrunn hvorfor du ønsker vedtaket endret eller opphevet, og vis og dokumenter med fakta at situasjonen har endret seg for bedriften.
Medlemmer av NHO kan kontakte sin landsforening eller NHOs koronatelefon for nærmere informasjon.

Ja, du kan kontakte forvaltningsorganer som normalt under koronakrisen. Forvaltningsorganer mottar henvendelser på e-post og telefon som vanlig, og søker så langt det er mulig å opprettholde normal drift, med unntak for de smittetiltak som er innført. Det betyr at mange saksbehandlere jobber fra hjemmekontor, og kan besvare henvendelser derfra, og ved behov gjennomføre møter på nett.