Når det gjelder bonus, må det foretas en konkret vurdering av om bonusordningen er lønn. Vurderingen er som utgangspunkt om ordningen er et vederlag for arbeid.
Individuelle bonusordninger
Utbetaling etter bonusordninger som gis basert på den enkeltes arbeidsinnsats, vil som den klare hovedregel anses som vederlag for arbeid, og derved lønn. Det må likevel foretas en nærmere vurdering av om ordningen omfattes av likebehandlingsprinsippet. Det avgjørende vil være om vedkommende ville hatt krav på den aktuelle bonusen ved en direkte ansettelse hos innleier, sett hen til type arbeid, varighet av oppdraget/arbeidet o.l.
Kollektive bonusordninger
Bonusordninger kan være av svært ulik karakter og ha forskjellige formål. Her angis noen utgangspunkter, men det er viktig å vurdere den enkelte ordning konkret.
Ordninger som helt eller delvis er avhengig av en arbeidsinnsats på gruppe- eller virksomhetsnivå vil også som hovedregel anses som et vederlag for arbeid. Det kan eksempelvis være ordninger som gir bonus avhengig av at en enhet eller et selskap samlet sett oppnår visse fastsatte mål. Ordningen vil gjerne virke som en belønning for en innsats på gruppenivå. Også her vil det være avgjørende om den innleide ville hatt krav på den aktuelle bonusen ved en direkte ansettelse hos innleier, sett hen til type arbeid, varighet av oppdraget/arbeidet, o.l.
Bonus eller andre ordninger som ikke er basert på oppnåelse av mål eller resultater der arbeidsinnsats på gruppenivå inngår, må vurderes annerledes. Slike vil som hovedregel ikke ansees å være et vederlag for en arbeidsinnsats, og derved falle utenfor lønnsbegrepet. Typiske eksempler på dette er ordninger med hel eller delvis overskuddsdeling.
