Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet/hjemmevakt
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er vakter der arbeidstaker ikke må oppholde seg på arbeidsplassen, men må være tilgjengelig for arbeidsgiver og beredt på å møte opp på et bestemt sted, rykke ut eller utføre arbeid dersom det oppstår et behov. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet anses i utgangspunktet ikke som arbeidstid, og er regulert i arbeidsmiljølovens § 10-4 (3).
Det er bare den tiden arbeidstaker rykker ut som anses som arbeidstid. Fordi slik vakt innebærer en belastning for arbeidstaker, og virker begrensende på muligheten til å planlegge og gjennomføre fritidsaktiviteter ol., bestemmer loven likevel at deler av beredskapsvakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Hovedregelen er at for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal minst 1/7 av vakten som hovedregel regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Dette avhenger imidlertid av hvor belastende vaktordningen er. I bedrifter med tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte ved skriftlig avtale fravike denne beregningsfaktoren. Videre kan Arbeidstilsynet etter krav fra enten arbeidsgiver eller tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom 1/7-beregningen virker urimelig.
Siden selve beredskapsvakten ikke anses som arbeidstid, kan vakten legges i perioder med arbeidshvile. Utføring av faktisk arbeid under vakten (utrykning) vil imidlertid avbryte ukehvilen, og arbeidsgiver er forpliktet til å sikre 35 timer fri i løpet av sju dager. Arbeidstidsordningen må derfor legges opp slik at arbeidstaker, dersom ukehvilen avbrytes, likevel kan avvikle 35 timer hvile i sammenheng innenfor sjudagersperioden. Dersom det blir utrykning i hvileperioden skal arbeidstakerne sikres tilsvarende hviletid umiddelbart etterpå.
Passiv tjeneste
Dersom arbeidstaker må oppholde seg på arbeidsplassen eller et annet sted som arbeidsgiver anviser, men arbeidet er av særlig passiv karakter, fastslår arbeidsmiljølovens § 10-4 at den alminnelige arbeidstiden kan forlenges. Passiv tjeneste foreligger der arbeidstaker, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrytelser, er fritatt for arbeid og plikt til å vise aktpågivenhet. Dersom vilkårene er oppfylt, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og 10 timer i løpet av sju dager.
For å falle inn under bestemmelsen må en betydelig del av arbeidsdagen normalt inneholde passivt arbeid. Dette kan typisk være tilfellet hvor arbeidstaker er hvilende vakt. Videre kan det innebære at arbeidstaker er fritatt for aktivt arbeid, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrytelser. Forarbeidene angir et eksempel om at en lege på et sykehus som normalt har jevnt med arbeidsoppgaver, ikke faller inn under bestemmelsen selv om det av og til er rolige perioder. Det samme gjelder butikkansatte selv om det sjelden er kunder i butikken.
Arbeidstilsynet kan, når arbeidet er særlig passivt, gi samtykke til at arbeidstiden forlenges ut over det som er fastsatt over, men slik at arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.
Medleverordninger
Enkelte behandlings- og omsorgsinstitusjoner har brukere med behov for at ansatte er til stede på en mer kontinuerlig basis og med lengre vakter enn arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler åpner opp for. Arbeidsdepartementet har i forskrift åpnet opp for den såkalte medleverordningen, som gjelder arbeid hvor det er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver for personer med rus- eller adferdsproblemer og enslige mindreårige asylsøkere. Dette gjør at arbeidstakerne ved institusjonen f.eks. kan bo sammen med beboerne i lengre perioder.
Den samlede ukentlige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av en periode på sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på seks uker.
Den enkelte arbeidstaker kan gi skriftlig samtykke til en samlet ukentlig arbeidstid ut over 48 timer, men likevel ikke mer enn 60 timer i uken. Den avtalte ukentlige arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en periode på seks uker. Arbeidstakere som har sin bolig på eller i tilknytning til institusjonen, kan gi sitt skriftlige samtykke til å være tilgjengelig ut over 60 timer i uken. Arbeidstaker som ikke har sin bolig på eller i tilknytning til institusjonen, kan trekke tilbake tidligere gitt samtykke til en arbeidstid ut over 48 timer.
Arbeidstaker skal i løpet av en periode på 24 timer ha minst to sammenhengende hvileperioder, der arbeidstaker bortsett fra tilfeldige eller kortvarige avbrytelser, er fritatt fra arbeid. Hvileperiodene skal være på henholdsvis to og åtte timer, og den lengste skal plasseres mellom kl. 22.00 og 08.00. Dersom det har vært vesentlige forstyrrelser i hvileperioden, skal arbeidstaker gis mulighet for kompenserende hvile. Er nattehvilen blitt vesentlig forstyrret, skal det i tillegg til kompenserende hvile, sørges for at arbeidstaker den påfølgende natten kan sove uforstyrret.
I institusjoner bundet av tariffavtale, kan hviletidsbestemmelsene fravikes gjennom skriftlig avtale med tillitsvalgte, likevel ikke slik at de daglige hvileperiodene blir kortere enn til sammen 10 timer.
Departementet legger til grunn at forskriften åpner opp for at det kan arbeides 12 døgn sammenhengende, mot mer fri senere. Som eksempler på ordninger nevnes fire døgn arbeid, deretter sju døgn fri, to døgn arbeid, åtte dager fri (4-7-2-8). Ved samtykke fra den enkelte åpner ordningen opp for at arbeidstaker kan arbeide 15 dager og deretter ha fri i nesten fire uker, evt. en ordning hvor arbeidstaker arbeider tre døgn, har fri sju døgn, arbeider fire døgn og har fri i sju døgn (3-7-4-7).