Arbeid og lønn på røde dager

• Vanlige søndager
• Første og andre juledag
• 1. januar
• Skjærtorsdag
• Langfredag
• Første påskedag
• Andre påskedag
• 1. mai og 17. mai
• Kristi Himmelfartsdag
• Første og andre pinsedag

Utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri på alle helligdager og søndager. Det finnes likevel unntak som tillater at ansatte jobber disse dagene:

• Arbeid på helligdager er tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig.
  • Eksempler på dette er fabrikker med døgndrift, vakthold, aviser, hoteller, helseinstitusjoner og politi.

• Helligdagsfredloven lister også opp unntak for enkelte faste utsalgssteder, hvor arbeid på røde dager er tillatt.
  • Typiske eksempler er kiosker, butikker under 100 kvm, cafeer, restauranter, bensinstasjoner og museer.
• Er virksomheten din tariffbundet, kan du inngå avtale med de tillitsvalgte om søndagsarbeid hvis det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov, altså i unntakstilfeller.

Om en ansatt har krav på lønn for røde dagene avhenger av hva som er avtalt. Det er vanlig at tariffavtaler har bestemmelser om lønn på slike dager.

Trykk på den situasjonen som er aktuell for deg for å lese mer om hva du skal betale og hvorfor.

I utgangspunktet er både jul- og nyttårsaften vanlige arbeidsdager. Arbeidsmiljøloven har likevel fastsatt at arbeidstakere har rett til fri etter:

• klokken 15.00 på julaften
• klokken 18.00 på nyttårsaften

Hvis arbeidstaker må jobbe etter disse tidspunktene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.

Påskens helligdager er skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag.

Arbeidsmiljøloven har i tillegg bestemmelser som regulerer retten til fri i forbindelse med disse helligdagene:

• onsdag før skjærtorsdag har arbeidstaker rett til fri fra klokken 18.00
• påskeaften er ikke helligdag, men arbeidstaker har rett til fri fra kl. 15.00

Hvis arbeidstaker må jobbe etter disse tidspunktene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.

Arbeidsmiljøloven gir ingen rett til bestemte tillegg ved arbeid på disse dagene. Mange bedrifter kan likevel ha avvikende ordninger i personalhåndbøker eller tariffavtaler som medfører at arbeidsdagen blir kortere eller at arbeid på disse dagene utløser bestemte tillegg.

Det er en egen lov om reglene som gjelder for 1. og 17. mai. Hva du må betale avhenger av om 1. eller 17. mai faller på en søndag eller helligdag, eller en annen dag.

1. eller 17. mai faller på en annen dag enn søndag eller helligdag

Arbeidstiden på 1. og 17. mai er regulert på samme måte som arbeid på helligdager - utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri.

Når 1. og/eller 17. mai ikke faller på søndag eller annen helligdag, skal du betale full lønn selv om den ansatte ikke jobber den dagen. Dette er aktuelt for ansatte med timebetaling, ettersom ansatte med månedslønn får utbetalt fast lønn uavhengig av hellig- og høytidsdager. Arbeidstaker må ha vært ansatt hos deg i 30 dager sammenhengende før den aktuelle høytidsdagen for å ha rett til lønn på 1. eller 17. mai vedkommende har fri. Hvis arbeidstakeren har vært ansatt kortere tid, må arbeidet ha en varighet på minst 30 dager for at vedkommende skal ha krav på lønn.

Dersom arbeidstaker må jobbe disse dagene, skal du gi det samme lønnstillegget som vedkommende har krav på for søndager. Hvis det ikke er bestemt hva lønnstillegget skal være for eksempel i tariffavtalen, skal arbeidstaker ha et tillegg på minst 50 % til sin vanlige lønn.

1. eller 17. mai faller på en søndag

Hvis 1. eller 17. mai faller på en søndag, har ikke arbeidstakere ifølge loven noen særskilte rettigheter. Det betyr at:

• arbeidstakere som har fri skal ikke ha noe betalt
• arbeidstakere som jobber skal ha betalt slik de ville fått på enhver annen søndag (som regel lønn + søndagstillegg)

Det kan likevel være egne reguleringer i arbeidsavtale eller tariffavtale.

Ansatte som har jobbet på en søndag eller helligdag skal som hovedregel ha fri den neste søndagen eller helligdagen.

Loven tillater deg å gjøre unntak fra dette gjennom skriftlig avtale med arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av søn- og helligdagsarbeid. Ved slik gjennomsnittsberegning skal den ansatte ha fri minst hver fjerde søndag. Dette innebærer at det for eksempel er adgang til å jobbe hele påsken, herunder palmesøndag og de påfølgende helligdagene, samt første påskedag som er en søndag, under forutsetning av at arbeidstaker får fri første søndag etter påske.

I tillegg kan en ansatt som jobber på søndager kreve å få fri i forbindelse med ferie.

Les mer om det her.