Innhold

Arbeidstid og lønn på røde dager

Mennesker i Bergen på 17. mai. Voksne og barn går i tog med store flagg.

Utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri på alle helligdager. Her fra 17. mai i Bergen.

Her får du oversikt over alle helligdager og hvordan arbeidstid og eventuelt lønn reguleres på røde dager og 1. og 17. mai.

Hvilke dager er røde? 

  • Vanlige søndager
  • Første juledag
  • Andre juledag
  • 1. januar
  • Skjærtorsdag
  • Langfredag
  • Første påskedag
  • Andre påskedag
  • Kristi Himmelfartsdag
  • Første pinsedag
  • Andre pinsedag
  • Egne regler for 1.mai og 17.mai
Arbeidstid

Arbeid på helligdager er regulert på samme måte som arbeid på søndager. Utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri på alle helligdager. Det finnes likevel unntak som tillater at det arbeides disse dagene:

  • Arbeid på helligdager er tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig. Eksempler på dette er fabrikker med døgndrift, hoteller, helseinstitusjoner og politi.  

  • Lov om helligdager og helligdagsfred lister også opp unntak for enkelte faste utsalgssteder, hvor arbeid på røde dager er tillatt. Typiske eksempler er kiosk, butikker under 100 kvm, cafeer, restauranter, bensinstasjoner og museer.
     
Betaling for arbeid på røde dager 

Selv om arbeidstaker som utgangspunkt har krav på fri, så medfører ikke det nødvendigvis en lønnsplikt for arbeidsgiver. I hvilken grad en ansatt har krav på lønn for disse dagene avhenger av hva som er avtalt. Det er vanlig at tariffavtaler har bestemmelser om lønn på røde dager.

Situasjon Betaling Kommentar
Arbeidstaker har fast månedslønn. Betal lik lønn hver måned. Arbeidstaker får lik lønn uavhengig av helligdagenes plassering og hvor mange arbeidsdager og fridager som er i måneden.
Arbeidstaker har timesbasert lønn. Betal for de timene det arbeides. Den ansatte får ikke betalt for røde dager hvis hun eller han ikke jobber disse dagene.
Virksomheten er i drift på røde dager. Det er behov for bemanning. Arbeidstaker blir pålagt, eller ønsker å jobbe på helligdag. Medfører ikke nødvendigvis krav om lønnstillegg. Utgangspunktet er at arbeidstaker skal ha samme lønn på helligdager som på en vanlig arbeidsdag.
Arbeidsgiver er pålagt å betale helligdagstillegg etter tariffavtale eller individuell avtale. Betal lønn etter avtale. Selv om bedriften ikke er pålagt å utbetale slike tillegg gjennom en avtale kan andre forhold tilsi at det gjøres. Det kan være belønning for å motivere ansatte som jobber røde dager.

For 1. og 17. mai gjelder egne regler

Arbeidstid på 1. og 17 mai er regulert på samme måte som arbeid på helligdager - utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri. Der 1. og/eller 17. mai ikke faller på søndag eller annen helligdag, skal arbeidsgiver betale full lønn til arbeidstaker, selv om den ansatte ikke arbeider den dagen.

Dette er aktuelt for ansatte med timebetaling, ettersom ansatte med månedslønn får utbetalt fast lønn uavhengig av hellig- og høytidsdager. Vilkåret for å få betalt er at arbeidstakeren må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i 30 dager sammenhengende forut for den aktuelle høytidsdagen.

Eksempel: Dersom en ansatt er satt opp til å jobbe hver mandag, og 1. og/eller 17. mai faller på en mandag, skal den ansatte ha betalt for den/de dagene, selv om den ansatte ikke er på jobb eller arbeider.

  • Arbinn.no forenkler din lederhverdag
  • Få raskt svar på spørsmål innen jus, HMS, lønn, tariff med mer.
  • Medlemskap i NHO gir tilgang til flere veiledere, nyttige verktøy og maler for kontrakter.
  • Innholdet holdes oppdatert av NHOs advokater og HMS-eksperter.

Som medlem får du tilgang til alt innhold på arbeidsgiverportalen Arbinn.no, advokathjelp, rådgiving, kurs, økonomiske fordeler, arrangementer og påvirkningsmuligheter i politiske saker.

Gi dine ansatte enkel tilgang til informasjon om sitt arbeidsforhold. Våre advokater oppdatere bedriftens håndbok ved lovendringer.