Hvilke dager er røde?
- Vanlige søndager
- Første juledag
- Andre juledag
- 1. januar
- Skjærtorsdag
- Langfredag
- Første påskedag
- Andre påskedag
- Egne regler for 1.mai og 17.mai
- Kristi Himmelfartsdag
- Første pinsedag
- Andre pinsedag
Arbeidstid
Utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri på alle helligdager. Dette gjelder også for søndager. Det finnes likevel unntak som tillater at det arbeides disse dagene:
- Arbeid på helligdager er tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig. Eksempler på dette er fabrikker med døgndrift, hoteller, helseinstitusjoner og politi.
- Lov om helligdager og helligdagsfred lister også opp unntak for enkelte faste utsalgssteder, hvor arbeid på røde dager er tillatt. Typiske eksempler er kiosk, butikker under 100 kvm, cafeer, restauranter, bensinstasjoner og museer.
Betaling for arbeid på røde dager
Selv om arbeidstaker som utgangspunkt har krav på fri, så medfører ikke det nødvendigvis en lønnsplikt for arbeidsgiver. I hvilken grad en ansatt har krav på lønn for disse dagene avhenger av hva som er avtalt. Det er vanlig at tariffavtaler har bestemmelser om lønn på røde dager.
| Situasjon | Betaling | Kommentar |
| Arbeidstaker har fast månedslønn. | Betal lik lønn hver måned. | Arbeidstaker får lik lønn uavhengig av helligdagenes plassering og hvor mange arbeidsdager og fridager som er i måneden. |
| Arbeidstaker har timesbasert lønn. | Betal for de timene det arbeides. | Den ansatte får ikke betalt for røde dager hvis hun eller han ikke jobber disse dagene. |
| Virksomheten er i drift på røde dager. Det er behov for bemanning. Arbeidstaker blir pålagt, eller ønsker å jobbe på helligdag. | Medfører ikke nødvendigvis krav om lønnstillegg. | Utgangspunktet er at arbeidstaker skal ha samme lønn på helligdager som på en vanlig arbeidsdag. |
| Arbeidsgiver er pålagt å betale helligdagstillegg etter tariffavtale eller individuell avtale. | Betal lønn etter avtale. | Selv om bedriften ikke er pålagt å utbetale slike tillegg gjennom en avtale kan andre forhold tilsi at det gjøres. Det kan være belønning for å motivere ansatte som jobber røde dager. |
Jul- og nyttårsaften
I utgangspunktet er både jul- og nyttårsaften vanlige arbeidsdager. Arbeidsmiljøloven har likevel fastsatt at arbeidstakere har rett til fri etter:
- klokken 15.00 på julaften
- klokken 18.00 på nyttårsaften
Hvis arbeidstaker må arbeide etter disse tidspunktene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.
Påske
Påskens helligdager er skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag.
Arbeidsmiljøloven har i tillegg bestemmelser som regulerer retten til fri i forbindelse med disse helligdagene:
- onsdag før skjærtorsdag har arbeidstaker rett til fri fra klokken 18.00
- påskeaften er ikke helligdag, men arbeidstaker har rett til fri fra kl. 15.00
Hvis arbeidstaker må arbeide etter disse tidspunktene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.
For 1. og 17. mai gjelder egne lovbestemte regler
1. eller 17. mai
faller på en annen dag enn søndag
Arbeidstid på 1. og 17. mai er regulert på samme måte som arbeid på helligdager - utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri.
Når 1. og/eller 17. mai ikke faller på søndag eller annen helligdag, skal arbeidsgiver betale full lønn til arbeidstaker, selv om den ansatte ikke arbeider den dagen. Dette er aktuelt for ansatte med timebetaling, ettersom ansatte med månedslønn får utbetalt fast lønn uavhengig av hellig- og høytidsdager.
Eksempel: Dersom en ansatt er satt opp til å jobbe hver mandag, og 1. og/eller 17. mai faller på en mandag, skal den ansatte ha betalt for den/de dagene, selv om den ansatte ikke er på jobb eller arbeider.
Dersom arbeidstaker må arbeide disse dagene, gis det samme lønnstillegg som vedkommende etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er spørsmålet om slikt lønnstillegg ikke avgjort ved avtale eller regulativ, skal arbeidstaker ha et tillegg på minst 50% til sin vanlige lønn.
Vilkåret for å få betalt er at arbeidstakeren må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i 30 dager sammenhengende forut for den aktuelle høytidsdagen eller, dersom arbeidstaker har vært ansatt kortere, at arbeidet har en varighet på minst 30 dager.
1. eller 17. mai faller på en søndag
Hvis 1. eller 17. mai faller på en søndag, har ikke arbeidstakere ifølge loven noen særskilte rettigheter. Det betyr at :
- arbeidstakere som har fri skal ikke ha noe betalt
- arbeidstakere som arbeider skal ha betalt slik de ville fått på enhver annen søndag (som regel lønn + søndagstillegg)
Det kan likevel være egne reguleringer i arbeidsavtale eller tariffavtale.
Arbeidsmiljøloven gir ingen rett til bestemte tillegg ved arbeid på disse dagene. Mange bedrifter kan likevel ha avvikende ordninger i personalhåndbøker eller tariffavtaler som medfører at arbeidsdagen blir kortere eller at arbeid på disse dagene utløser bestemte tillegg.
