Ledende og særlig uavhengig stilling - unntak fra arbeidstidsbestemmelsene

"Ledende" eller "særlig uavhengig"?

Det er to kategorier ansatte - "ledende" og "særlig uavhengige" stillinger - som står i en særstilling i henhold til aml. § 10-12. Bestemmelsene i kapittel 10 om arbeidstid kommer ikke til anvendelse for disse stillingskategoriene. Disse gruppene har likevel krav på vern mot uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og sikkerheten skal ivaretas, se aml. § 10-2 (1). Bakgrunnen for disse unntakene er at disse stillingene har behov for større fleksibilitet enn det arbeidstidsbestemmelsene åpner for når det gjelder plassering av arbeidstiden. 

Ledende stilling 

Den første gruppen er arbeidstaker i ledende stilling. Noen stillinger kan være åpenbart "ledende", som direktører eller daglig leder, men på mellomledernivå kan det ofte være mer utydelig. Når man skal vurdere hvorvidt en stilling er å anse som ledende, er blant annet dette sentrale momenter i vurderingen: 

• Har arbeidstakeren et større ansvar enn andre ansatte?
              -  Har arbeidstakeren klare lederoppgaver, som f.eks. personalansvar?
• Kan arbeidstakeren delegere sine arbeidsoppgaver til noen?
• Kan arbeidstakeren i særlig grad treffe avgjørelser på vegne av virksomheten?
              -  Har arbeidstakeren fullmakt til å inngå forpliktende avtaler på vegne av virksomheten?
• Kan arbeidstakeren selv vurdere behovet for egen arbeidsinnsats?
• Kontrollerer/disponerer arbeidstakeren i hovedsak sin egen arbeidstid?

Jo flere av disse spørsmålene som besvares med et ja, jo mer taler for at stillingen er "ledende". Merk at den formelle tittelen ikke er avgjørende, men den faktiske stillingen og funksjonen vedkommende har i virksomheten. Det må alltid foretas en helhetsvurdering av momentene i den konkrete saken, og stillingens hovedpreg vil være sentralt. 

Særlig uavhengig stilling 

Den andre gruppen som står i en særstilling er arbeidstakere i "særlig uavhengig stilling". På samme måte som med "ledende" stilling må man her foreta en helhetsvurdering av stillingens karakter.

Dette er relevante momenter i vurderingen av om en arbeidstaker skal regnes for å inneha en særlig uavhengig stilling: 

• Har arbeidstakeren en selvstendig stilling?
• Har arbeidstakeren myndighet til å treffe selvstendige avgjørelser slik at han/hun i hovedsak selv kan organisere når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet utføres? 
• Kontrollerer/disponerer arbeidstakeren i hovedsak sin egen arbeidstid? 
• Har arbeidstakeren mulighet til å påvirke arbeidsmengden? 

Yrkesgrupper med særlige behov

 I tillegg til "ledende" og "særskilt uavhengige" ansatte, er det enkelte typer arbeid som helt eller delvis er særskilt unntatt fra de vanlige arbeidstidsreglene. Dette gjelder sjåfører og andre innen vegtransport, for arbeidstakere ved institusjoner og arbeidstakere som utfører arbeid i eget eller andres hjem. Unntak er også gjort for polititjenestemenn, arbeid ved utenriksstasjoner og kommunalt brannvesen. Det er gitt egne regler om arbeidstid for arbeid utført av personer under 18 år.

Store fagforeninger

Dersom man har en tariffmotpart – en fagforening – som har mer enn 10.000 medlemmer, har motparten såkalt "innstillingsrett".  Det betyr at det kan inngås avtaler som avviker fra de fleste av reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Bestemmelsen står i aml. § 10-12, og kalles derfor ofte ti-tolv-fire-avtaler.

Dette er en unik fleksibilitetsbestemmelse, og med hjemmel i denne paragrafen inngås de fleste avtaler om rotasjonsordninger. 

Særlig samtykke fra Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kan etter § 10-12 (6) og (7) gi samtykke til enkelte fravikende arbeidstidsordninger innenfor helse- og omsorgsarbeid, vakt- og overvåkningsarbeid og ved nærmere beskrevne pendlersituasjoner.