Innhold

Hvilke rettigheter har utenlandske faglærte arbeidstakere i Norge som har lovlig opphold knyttet til arbeidsforholdet og som nå permitteres/sies opp?

Spørsmål og svar

Spørsmålet om utenlandske arbeidstakeres stilling under covid-19-pandemien ved permittering ble allerede i mars diskustert med Arbeids- g sosialdepartementet, som ga følgende svar:

"Alle som bor eller arbeider i Norge, er som hovedregel medlem i folketrygden, og utlendinger kan i utgangspunktet få de samme rettigheter til ytelser som norske borgere. I dagpengeregelverket er det noen vilkår som gjør at noen grupper utlendinger likevel ikke får rett til dagpenger.

EØS-borgere kan få rett til norske dagpenger ved å arbeide i Norge og tjene opp rett til dagpenger på samme måte som norske borgere, dvs. gjennom å fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger. For å ha rett til ytelser fra folketrygden, kreves det medlemskap. Som hovedregel blir man medlem i folketrygden enten gjennom å bo eller arbeide i Norge, og man anses omfattet allerede etter én dags arbeid. For at en EØS-borger skal kunne få dagpenger fra Norge, må vedkommende (som hovedregel) ha arbeidet i Norge og ha blitt arbeidsledig her. En arbeidsløs EØS-borger som verken er bosatt i Norge eller har arbeidet her, kan altså ikke få rett til norske dagpenger uten å ha vært i arbeid i Norge først.

Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs forordning om koordinering av trygdeytelser (EC883/2004), "trygdeforordningen". Hovedregelen etter denne er at man skal ha dagpenger fra siste arbeidsland, dvs. fra Norge, dersom man sist jobbet i Norge. Det gjelder imidlertid særlige regler om hvilket land som skal utbetale dagpenger for flere grupper som arbeider samtidig i flere land.

Arbeidstakere som er utsendt til Norge, er medlem i trygdeordningen i det landet de er utsendt fra. De har dermed ikke rett til dagpenger fra Norge.

Tredjelandsborgere, dvs. borgere fra land utenom EU/EØS og Norden, må ha oppholdstillatelse for å oppholde seg og arbeide i Norge. Oppholdstillatelser til faglærte gir som hovedregel tillatelse til å ta en bestemt type arbeid, og gis for inntil tre år.

For å kunne få dagpenger må en være reell arbeidssøker, dvs. være villig og i stand til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er heltid eller deltid, jf. folketrygdloven § 4-5. Utlendinger med faglærttillatelser vil som følge av begrensningene i tillatelsen, ikke kunne fylle vilkåret om å være reell arbeidssøker i dagpengeregelverket, ettersom de ikke vil kunne ta "ethvert arbeid".

Det betyr at tredjelandsborgere med faglærttillatelse normalt ikke oppfyller vilkårene for dagpenger ved permittering eller arbeidsløshet.

Det er vedtatt to forskrifter som gjør midlertidige endringer i regelverket for å sikre faglærte arbeidstakere rett til opphold og dagpenger i Norge under permittering under covid-19-pandemien.

Rett til opphold for faglærte arbeidstakere
Dersom en faglært arbeidstaker med lovlig opphold i tråd med utlendingsforskriften §§ 6-1 eller 6-11(a) (1) blir helt eller delvis permittert i perioden 12. mars – 31. oktober 2020, kan vedkommende oppholde seg i landet inntil oppholdstillatelsen utløper. Kravet til underhold av en selv eller familiemedlemmer med oppholdstillatelse kan sikres gjennom dagpenger.

Det kan etter søknad innvilges ny oppholdstillatelse i permitteringsperioden for den permitterte og familiemedlemmene, men tillatelsen skal ikke gis for en lengre periode enn arbeidsforholdets lengde og ikke vare utover 31. oktober 2020.

Les mer om dette i utlendingsforskriften § 6-11 a. (lovdata.no).

Rett til dagpenger for permitterte faglærte utlendinger
For permitterte faglærte utlendinger med gyldig oppholdstillatelse i tråd med utlendingsforskriften § 6-1 eller 6-11 a (2) er det gjort midlertidig unntak fra kravene om yrkesmessig og geografisk mobilitet for å ha krav på dagpenger. Blir slike arbeidstakere permittert i perioden 4. mai - 31. oktober 2020, kan de motta dagpenger uten krav om yrkesmessig eller geografisk mobilitet.

Dagpenger kan ikke utbetales etter at oppholdstillatelsen utløper, med mindre arbeidstakeren har ny søknad til behandling hos utlendingsmyndighetene.