Innhold

Nytt om permittering, dagpenger, sykepenger og omsorgspenger

Korona har medført en rekke endringer i lovverket som arbeidsgivere må forholde seg til. Få en oversikt over de viktigste lovendringene. Artikkelen oppdateres fortløpende.


Nå gjelder følgende:
  • Arbeidsgiverperiode I består nå av 10 dager
  • Arbeidsgiverperiode II på 5 dager innføres
  • Perioden med fritak for lønnsplikt ved permittering forlenges midlertidig
  • Høyere utbetalinger til permitterte arbeidstakere og lærlinger
  • Ventetid før dagpengeutbetaling er gjeninnført
  • Endring i inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger
  • Adgang til å kombinere utdanning med dagpenger
  • Krav til redusert arbeidstid for rett til dagpenger endres
  • Flere endringer i ordningen med omsorgspenger ("sykt-barn-dager")
  • Flere endringer i sykepengeordningen

Permittering - endring av arbeidsgiverperioden

Arbeidsgivere er forpliktet til å betale lønn i et bestemt antall dager etter at permitteringen er iverksatt. Dette omtales som arbeidsgiverperiode. Fra 1. september 2020 har arbeidsgiverperioden ved iverksettelse av en permittering vært 10 dager. Det betyr at arbeidsgivere må betale lønn i 10 dager når varslingsfristen (normalt 14 dager) er ute, og permitteringen starter.

Fra og med 1. mars 2021 innføres en arbeidsgiverperiode II for permitteringer utover 30 uker. Arbeidsgiverperiode II består av fem lønnspliktdager for arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsgivere som har permittert arbeidstakere i 30 uker eller mer per 1. mars må betale lønn for fem arbeidsdager.

Stortinget har bedt Regjeringen om å vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021.

Les mer om arbeidsgiverperioden


Midlertidig forlengelse av perioden med fritak for lønnsplikt og dagpengeperioden

Arbeidsgivere er fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i inntil 49 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Når perioden på 49 uker er brukt opp, gjeninntrer normalt arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. Det betyr i praksis at arbeidstaker maksimalt kan være permittert i 52 uker (arbeidsgiverperiode I og II i tillegg til fritak for lønnsplikt i 49 uker) i løpet av en 18 måneders periode.

Stortinget har bedt Regjeringen om å utvide den maksimale permitteringsperioden (52 uker) til 1. oktober. Les mer om hva som må til for at virksomheten skal kunne forlenge en permittering i NHOs permitteringsveileder

Arbeidstakere har en tilsvarende rett til dagpenger under permittering, gitt at øvrige vilkår for rett til dagpenger er oppfylt.

Stortinget har bedt Regjeringen om å forlenge den maksimale perioden for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021


Økt dagpengegrunnlag

Når arbeidsgiverperioden på 10 dager er avsluttet, får arbeidstaker:

  • 80 % av dagpengegrunnlaget opptil 3 G
  • 62,4 % av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G
  • 0 % av lønn utover 6 G

Denne ordningen opphører 1. april 2021, men Stortinget har bedt Regjeringen om å forlenge den forhøyede satsen til 01. oktober 2021.

Ventetid før dagpengeutbetaling er gjeninnført

Arbeidstakere må vente i tre dager før man har rett til dagpenger fra Nav. Dette er en "egenandel" for arbeidstaker.

Ordningen med tre dager ventetid før permitterte arbeidstakere har rett til dagpenger var opphevet for perioden 20. mars 2020 til 31.12.2020.

Stortinget har bedt Regjeringen om å oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021. 


Dagpenger: Endring av kravet til minsteinntekt

For å ha rett til dagpenger er det et krav om at man må ha hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid. Kravet til minsteinntekt ble nedjustert som følge av koronapandemien, men ble fra 1. november 2020 noe oppjustert:

Før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 76 013 kroner (0,75 G) de siste 12 måneder, eller 228 040 kroner (2,25 G) de siste 36 måneder.

Fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 152 027 kroner (1,5 G) siste 12 måneder, eller 304 053 kroner (3 G) de siste 36 månedene.


Adgang til å kombinere utdanning med dagpenger

Det ytes normalt ikke dagpenger til arbeidstakere som gjennomgår utdanning eller opplæring, jf. folketrygdloven § 4-6.

Det er innført en midlertidig ordning frem til 1. juli 2021 der arbeidstakere kan kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring.

Les mer om adgangen til å kombinere utdanning og dagpenger.

Krav til redusert arbeidstid for rett til dagpenger endres

En permittering kan være hel eller delvis. Størrelsen på arbeidstidsreduksjonen kan påvirke om arbeidstaker vil ha rett til dagpenger.

Arbeidstaker permittert før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 % for å ha rett til dagpenger.

Arbeidstaker permittert fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 % for å ha rett til dagpenger.

Reduksjonen relaterer seg til den stillingsprosent man er ansatt i. Det kreves ikke at man er permittert i 40 %/50 % sett i forhold til full stilling.

Arbeid i en meldeperiode

Fra 1. januar 2021 er det krav om at arbeidstakers arbeidstid er redusert med minimum 50 % av sin alminnelige arbeidstid i meldekortperioden for å få rett til dagpenger. Dette vil også gjelde for arbeidstakere permittert før 1. november. Det betyr i praksis at permitteringsgraden må økes for arbeidstakere med mindre enn 50 % permitteringsgrad for at denne gruppen skal ha rett til å få utbetalt dagpenger for de respektive meldekortperiodene.  Les mer om hvilke alternativer din bedrift har ved langvarige permitteringer i siste skritt i NHOs permitteringsveileder. 

Har lærlinger rett til dagpenger under permittering?

Mer om arbeidstakers rett til dagpenger under permittering (nav.no)

Omsorgspenger

Omsorgspenger, også kjent som "sykt-barn-dager", gir arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende som er borte fra jobben grunnet blant annet sykt barn eller barnepassers sykdom rett til et bestemt antall dager med lønnet permisjon. Det forutsettes at fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt. 

På grunn av korona-utbruddet er reglene i omsorgspengeordningen endret flere ganger, med ulike ordninger for ulike tidsperioder. Nedenfor finnes en oversikt over de reglene som gjelder for de ulike periodene:

Fra 1. juli til og med 31. desember 2020

  • Skal arbeidsgivere dekke 10 dager.
  • Antall omsorgsdager for arbeidstakere ble nullstilt fra 1. juli 2020. Det betyr at arbeidstaker har rett til vanlig antall dager med omsorgsdager i tråd med folketrygdloven § 9-6 uavhengig av omsorgsdager som er tatt ut før 1. juli. Les mer om arbeidstakers rett til omsorgsdager. 
  • Overføring av dager pga. stengt barnehage eller skole som er gjort før 1. juli annulleres.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilanser må selv dekke totalt 10 dager før man kan få utbetaling fra Nav.

Fra 15. september til og med 31. desember 2020

  • Arbeidstaker som har brukt opp "kvoten" får ekstra omsorgsdager dersom skole/barnehage stenges. Arbeidstaker må levere bekreftelsen fra skolen eller barnehagen til arbeidsgiver, og arbeidsgiver forskutterer deretter utbetaling og krever refusjon fra Nav. Fra 25. november må ikke arbeidstaker levere bekreftelse i perioder der stengningen er landsomfattende.

Dette gjelder ut kalenderåret 2020

  • Hvis barnet må holdes hjemme på grunn av "særlige smittevernhensyn", kan arbeidstakeren bruke omsorgsdager, selv om antall dager er brukt opp.
  • Omsorgspersoner kan overføre dager til hverandre pga. stengt barnehage eller skole. Overføringer som er gjort i tidsrommet til og med 30. juni annulleres 1. juli.

Fra 1. januar 2021

Rett til omsorgspenger
Arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende har rett til omsorgspenger når:

  • vedkommende er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien.
    • En lokalt besluttet stenging skal bekreftes av skolen eller barnehagen, og overleveres arbeidsgiver. Nav legger til grunn at det er gitt slik bekreftelse når arbeidsgiver krever refusjon. Frilansere og selvstendig næringsdrivende skal levere bekreftelsen til Nav.
  • barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
    • Slike særlige smittevernhensyn skal bekreftes av lege. Arbeidstakere skal levere bekreftelsen til arbeidsgiver. Nav legger til grunn at det er gitt slik bekreftelse når arbeidsgiver krever refusjon. Frilansere og selvstendig næringsdrivende skal levere bekreftelsen til Nav.

Denne utvidede retten til omsorgspenger opphører 1. juli 2021.


Antall dager med omsorgspenger

  • Det gis rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger som man normalt har rett til for et kalenderår
  • Uavhengig av hvor mange dager med omsorgspenger som er benyttet tidligere, gis det frem til og med 30. juni 2021 rett til omsorgspenger i de tilfellene:
    • barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med
    • når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt.
  • Omsorgspersoner kan overføre dager til hverandre i perioder barnehage eller skole er stengt på grunn av koronapandemien.

Hva dekker arbeidsgiver/Nav?

  • Arbeidsgiver yter totalt 10 dager med omsorgspenger per kalenderår. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra Nav for det antall dager som overstiger ti.
    • For omsorgspenger utbetalt i perioden fra og med 13. mars til og med 30. juni 2020 kan arbeidsgiver kreve refusjon for det antall dager som overstiger tre.
  • Nav yter omsorgspenger etter ti dager for frilansere og selvstendig næringsdrivende. For perioden 13. mars til og med 30. juni 2020 er ventetiden tre dager.
    • Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspengene fra og med første fraværsdag.

Unntak fra kravet om legeerklæring

Arbeidsgivers rett til å kreve legeerklæring fra og med den fjerde dagen med fravær gjelder ikke frem til 1. januar 2022. Det er også gitt unntak fra kravet om legeerklæring når NAV skal utbetale omsorgspenger.

Les mer om dette i Navs rundskriv

Refusjon fra Nav

Eventuelle refusjonskrav må fremmes senest ni måneder etter den måneden lønnen ble utbetalt. Dersom kravet gjelder fravær i perioden fra 16. mars til 31. desember 2020, kan refusjon gis inntil ni måneder etter den måneden kravet gjelder.

Flere endringer i sykelønnsordningen

Hvis arbeidstaker blir arbeidsufør grunnet sykdom eller skade, vil arbeidstaker kunne ha rett til sykepenger. Les mer om sykepenger.

Det er innført flere endringer i sykepengeordningen:

  • Arbeidstaker som må være borte fra arbeid på grunn av Covid-19, eller mistanke om slik sykdom, har i de fleste tilfeller rett til sykepenger. Når arbeidstaker har slikt "koronarelatert fravær", vil kravet om arbeidsuførhet være oppfylt. Så lenge de øvrige vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, har arbeidstaker derfor rett til sykepenger. Dette gjelder ikke arbeidstakere som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt.
  • Arbeidsgiver er normalt forpliktet til å betale full lønn inntil 6 G i en arbeidsgiverperiode som tilsvarer 16 kalenderdager. Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien er redusert til 3 dager fra 16. mars 2020.
    • For at arbeidsgiver skal kunne kreve refusjon, må arbeidstaker i egenmelding eller gjennom legeerklæring opplyse arbeidsgiver om at sykefraværet skyldes covid-19-pandemien
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere får utbetalt sykepenger fra og med dag 4 etter de samme reglene.

Disse endringene gjelder til 1. april 2021.  Stortinget har bedt Regjeringen om å forlenge midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende til 1. juli 2021.

Unntak fra krav om legeerklæring

Det er normalt krav om å kunne dokumentere arbeidsuførhet ved legeerklæring. Nav opplyser likevel at de praktiserer følgende unntak under koronapandemien:

  • Tilbakedatering av sykmelding: Nav godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om koronavirus, og ved pålagt karantene.
  • Sykmelding per telefon/uten personlig fremmøte/e-konsultasjon: Under koronapandemien godtar Nav sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding uten personlig fremmøte.

Navs praksis vil kunne endres, så det anbefales å sjekke hva som gjelder på det aktuelle tidspunktet.


Refusjon fra Nav

Eventuelle refusjonskrav må fremmes senest ni måneder etter den måneden lønnen ble utbetalt. Dersom kravet gjelder fravær i perioden fra 16. mars til 31. desember 2020, kan refusjon gis inntil ni måneder etter den måneden kravet gjelder.