Innhold

Nytt om permittering, dagpenger, sykepenger og omsorgspenger

Korona har medført en rekke endringer i lovverket som arbeidsgivere må forholde seg til. Få en oversikt over de viktigste lovendringene. Artikkelen oppdateres fortløpende.


Oversikt over aktuelle endringer:
  • Arbeidsgiverperiode I består nå av 10 dager
  • Ulike lengder på perioden med fritak for lønnsplikt ved permittering før og etter 1. juli
  • Høyere utbetalinger til permitterte arbeidstakere og lærlinger
  • Ventetid før dagpengeutbetaling bortfaller
  • Endring i inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger
  • Adgang til å kombinere utdanning med dagpenger
  • Krav til redusert arbeidstid for rett til dagpenger endres
  • Endringer i ordningen med omsorgspenger ("sykt-barn-dager")
  • Endringer i sykepengeordningen
  • Allmenngjøring: Nye minstelønnssatser
 

Regler om karantene og tester

Innreiserestriksjoner


Permittering - endring av arbeidsgiverperioden

Arbeidsgivere er forpliktet til å betale lønn i et bestemt antall dager etter at permitteringen er iverksatt. Dette omtales som arbeidsgiverperiode. Fra 1. september 2020 har arbeidsgiverperioden ved iverksettelse av en permittering vært 10 dager. Det betyr at arbeidsgivere må betale lønn i 10 dager når varslingsfristen (normalt 14 dager) er ute, og permitteringen starter.

Det ble opprinnelig vedtatt å innføre en arbeidsgiverperiode II fra 1. juni 2021 for permitteringer utover 30 uker innenfor en periode på 18 måneder. Det ble kunngjort 31. mai 2021 at arbeidsgiverperiode II ikke vil innføres likevel.

Les mer om arbeidsgiverperioden


Midlertidig forlengelse av perioden med fritak for lønnsplikt og dagpengeperioden

Arbeidsgivere er fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i en tidsbegrenset periode. Når perioden er brukt opp, gjeninntrer normalt arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. 

Permitteringsperiode
 
Den maksimale perioden som arbeidsgiver kan være fritatt for lønnsplikt under permittering er redusert fra 49 uker til 26 uker innenfor en periode på 18 måneder med virkning fra 1. juli 2021. Det betyr at en arbeidstaker kan være permittert opp til 28 uker (arbeidsgiverperiode I i tillegg til fritak fra lønnsplikt i 26 uker) i en periode på 18 måneder for nye permitteringer fra og med 1. juli 2021.
 
Hvor lenge arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt, avhenger altså av om arbeidstaker er permittert før eller etter 1. juli 2021:
 
Nye permitteringer fra og med 1. juli 2021 

Arbeidsgiver kan være fritatt fra lønnsplikt i maksimalt 26 uker innenfor en periode på 18 måneder.

For nye permitteringstilfeller vil uker med permittering før 1. juli 2021 ikke telle med i brukte permitteringsuker. Alle nye permitteringer i 2021 og 2022 vil dermed kunne vare i 26 uker, kun fratrukket eventuelle perioder med permittering fra og med 1. juli 2021.


Permitteringer iverksatt før 1. juli 2021 

Arbeidsgiver kan være fritatt fra lønnsplikt i maksimalt 49 uker innenfor en periode på 18 måneder. Denne grensen gjelder ikke i perioden 19. februar 2021 til 30. september 2021. Det betyr at arbeidsgivere kan permittere i lengre enn 49 uker frem til 30. september 2021, forutsatt at de øvrige vilkårene for permittering er oppfylt.  

En permittering som er iverksatt før 1. juli 2021, men som utvides i omfang eller forlenges i varighet i tide etter 1. juli 2021, omfattes av reglene som gjaldt før 1. juli 2021I enkelte tilfeller må endringen varsles med 14 dagers frist. Les mer om utvidelser og forlengelser av permitteringer her.

Arbeidstakere har en tilsvarende rett til dagpenger under permittering, gitt at øvrige vilkår for rett til dagpenger er oppfylt.


Utvidet adgang til å ta permitterte tilbake i arbeid i en periode

Som en følge av den spesielle situasjonen som har oppstått under koronapandemien, er det fastsatt en utvidet adgang til å ta permitterte tilbake i arbeid i inntil 10 uker frem til 30. september uten at fortsatt permittering skal regnes som ny permittering.

Bruk av denne utvidede adgangen til å ta permitterte tilbake i arbeid i inntil 10 uker forutsetter at det foreligger lokal enighetsprotokoll om at Hovedavtalens regler om ansiennitet er fulgt ved inntak av permitterte arbeidstakere i arbeid.

Les mer om ordningen her.


Økt dagpengegrunnlag

Folketrygdens grunnbeløp (G)

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygdloven. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert årFra 1. mai 2021 utgjør grunnbeløpet 106 339 kroner. 

Her er en oversikt over tidligere års grunnbeløp (nav.no) 

Når arbeidsgiverperioden på 10 dager er avsluttet, får arbeidstaker:

  • 80 % av dagpengegrunnlaget opptil 3 G
  • 62,4 % av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G
  • 0 % av lønn utover 6 G

Denne midlertidige ordningen oppheves 1. oktober 2021.

Krav om ventetid før dagpengeutbetaling gjelder ikke

Arbeidstakere må normalt vente i tre dager før man har rett til dagpenger fra Nav. Dette er en "egenandel" for arbeidstaker. Dette kravet er opphevet med virkning fra 19. februar 2021.

Denne midlertidige ordningen oppheves 1. oktober. 


Dagpenger: Endring av kravet til minsteinntekt

For å ha rett til dagpenger er det et krav om at man må ha hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid. Kravet til minsteinntekt har blitt justert flere ganger i løpet av koronapandemien:

Før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 0,75 G de siste 12 måneder, eller 2,25 G de siste 36 måneder.

Fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 1,5 G siste 12 måneder, eller 3 G de siste 36 månedene.

Fra og med 19. februar 2021: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 0,75 G de siste 12 måneder, eller 2,25 G de siste 36 måneder. 

Den midlertidige ordningen oppheves 1. oktober 2021.


Adgang til å kombinere utdanning med dagpenger

Det ytes normalt ikke dagpenger til arbeidstakere som gjennomgår utdanning eller opplæring, jf. folketrygdloven § 4-6.

Det er innført en midlertidig ordning frem til 1. oktober 2021 der arbeidstakere kan kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring.

Les mer om adgangen til å kombinere utdanning og dagpenger.

Regjeringen foreslår å implementere en ny, varig ordning for å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning. 

Krav til redusert arbeidstid for rett til dagpenger endres

En permittering kan være hel eller delvis. Størrelsen på arbeidstidsreduksjonen kan påvirke om arbeidstaker vil ha rett til dagpenger.

Arbeidstaker permittert før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 % for å ha rett til dagpenger.

Arbeidstaker permittert fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 % for å ha rett til dagpenger.

Arbeidstaker permittert fra og med 19. februar 2021: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 % for å ha rett til dagpenger. 

Reduksjonen relaterer seg til den stillingsprosent man er ansatt i. Det kreves ikke at man er permittert i 40 % /50 % sett i forhold til full stilling.

Denne midlertidige ordningen oppheves 1. oktober 2021.

Arbeid i en meldeperiode

Fra 19. februar 2021 er det krav om at arbeidstakers arbeidstid er redusert med minimum 40 % av sin alminnelige arbeidstid i meldekortperioden for å få rett til dagpenger.

Denne midlertidige ordningen oppheves 1. oktober 2021.

Har lærlinger rett til dagpenger under permittering?

Mer om arbeidstakers rett til dagpenger under permittering (nav.no)

 

Særregler for gradering av dagpenger for visse grupper

Dagpengemottakere som arbeider innen jordbruk, skogbruk og  gartneri skal føre halvparten av arbeidstimene sine på meldekortet. Dette gjaldt også for fiskeforedlingsbedrifter frem til 1. juni 2021. 

Drosjesjåfører som er delvis ledige eller permitterte skal føre halvparten av arbeidstimene sine, inkludert ventetid mellom oppdrag, på meldekortet for dagpenger.

Dagpenger vil beregnes ut fra det innmeldte timetallet.

Den midlertidige ordningen ved arbeid innen jordbruk, skogbruk, gartneri og drosjenæringen oppheves 1. oktober 2021.

Les mer om utfylling av meldekortet (nav.no)


Omsorgspenger

Omsorgspenger, også kjent som "sykt-barn-dager", gir arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende som er borte fra jobben grunnet blant annet sykt barn eller barnepassers sykdom rett til et bestemt antall dager med lønnet permisjon. Det forutsettes at fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt. 

Følgende gjelder fra 1. januar 2021

Rett til omsorgspenger
Arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende har rett til omsorgspenger når:

  • vedkommende er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien.
    • En lokalt besluttet stenging skal bekreftes av skolen eller barnehagen, og overleveres arbeidsgiver. Nav legger til grunn at det er gitt slik bekreftelse når arbeidsgiver krever refusjon. Frilansere og selvstendig næringsdrivende skal levere bekreftelsen til Nav.
  • barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
    • Slike særlige smittevernhensyn skal bekreftes av lege. Arbeidstakere skal levere bekreftelsen til arbeidsgiver. Nav legger til grunn at det er gitt slik bekreftelse når arbeidsgiver krever refusjon. Frilansere og selvstendig næringsdrivende skal levere bekreftelsen til Nav.

Denne utvidede retten til omsorgspenger opphører 1. oktober 2021. 


Antall dager med omsorgspenger

  • Det gis rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger som man normalt har rett til for et kalenderår
  • Uavhengig av hvor mange dager med omsorgspenger som er benyttet tidligere, gis det frem til 1. oktober 2021 rett til omsorgspenger i de tilfellene:
    • barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med
    • når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt.
  • Omsorgspersoner kan overføre dager til hverandre i perioder barnehage eller skole er stengt på grunn av koronapandemien.

Hva dekker arbeidsgiver/Nav?

  • Arbeidsgiver yter totalt 10 dager med omsorgspenger per kalenderår. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra Nav for det antall dager som overstiger ti.
  • Nav yter omsorgspenger etter ti dager for frilansere og selvstendig næringsdrivende. 
    • Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspengene fra og med første fraværsdag.

Unntak fra kravet om legeerklæring

Arbeidsgivers rett til å kreve legeerklæring fra og med den fjerde dagen med fravær gjelder ikke frem til 1. januar 2022. Det er også gitt unntak fra kravet om legeerklæring når NAV skal utbetale omsorgspenger.

Les mer om dette i Navs rundskriv

Refusjon fra Nav

Eventuelle refusjonskrav må fremmes senest ni måneder etter den måneden lønnen ble utbetalt. Dersom kravet gjelder fravær i perioden fra 16. mars til 31. desember 2020, kan refusjon gis inntil ni måneder etter den måneden kravet gjelder.

Flere endringer i sykelønnsordningen

Hvis arbeidstaker blir arbeidsufør grunnet sykdom eller skade, vil arbeidstaker kunne ha rett til sykepenger. Les mer om sykepenger.

Det er innført flere endringer i sykepengeordningen:

  • Arbeidstaker som må være borte fra arbeid på grunn av covid-19, mistanke om slik sykdom, eller sykefravær som følger av vaksine for Covid-19 har i de fleste tilfeller rett til sykepenger. Når arbeidstaker har slikt "koronarelatert fravær", vil kravet om arbeidsuførhet være oppfylt. Så lenge de øvrige vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, har arbeidstaker derfor rett til sykepenger. Dette gjelder ikke arbeidstakere som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt. Se også Har arbeidstaker rett til sykepenger eller permisjon med lønn for å ta koronatest eller koronavaksine?
  • Arbeidsgiver er normalt forpliktet til å betale full lønn inntil 6 G i en arbeidsgiverperiode som tilsvarer 16 kalenderdager. Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien er redusert til 3 dager fra 16. mars 2020.
    • For at arbeidsgiver skal kunne kreve refusjon, må arbeidstaker i egenmelding eller gjennom legeerklæring opplyse arbeidsgiver om at sykefraværet skyldes covid-19-pandemien
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere får utbetalt sykepenger fra og med dag 4 etter de samme reglene.

Disse endringene opphører 1. oktober 2021. 

Unntak fra krav om legeerklæring

Det er normalt krav om å kunne dokumentere arbeidsuførhet ved legeerklæring. Nav opplyser likevel at de praktiserer følgende unntak under koronapandemien:

  • Tilbakedatering av sykmelding: Nav godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om koronavirus, og ved pålagt karantene.
  • Sykmelding per telefon/uten personlig fremmøte/e-konsultasjon: Under koronapandemien godtar Nav sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding uten personlig fremmøte.

Navs praksis vil kunne endres, så det anbefales å sjekke hva som gjelder på det aktuelle tidspunktet.


Refusjon fra Nav

Eventuelle refusjonskrav må fremmes senest ni måneder etter den måneden lønnen ble utbetalt. Dersom kravet gjelder fravær i perioden fra 16. mars til 31. desember 2020, kan refusjon gis inntil ni måneder etter den måneden kravet gjelder.


Allmenngjøring: Nye minstelønnssatser

Allmenngjøring av tariffavtaler har som hensikt å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Ni områder er omfattet av en allmenngjort tariffavtale: bygg, skips- og verftsindustri, jordbruk og gartnerier, renhold, fiskeindustrien, elektro, godstransport på vei, persontransport med turbil og overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet.  

Få en oversikt over nye minstelønnssatser som gjelder med virkning fra 1. juli 2021.