Innhold

Nytt om permittering, dagpenger, sykepenger og omsorgspenger

Korona har medført en rekke endringer i lovverket som arbeidsgivere må forholde seg til. Få en oversikt over de viktigste lovendringene. Artikkelen oppdateres fortløpende.


Nå gjelder følgende:
  • Arbeidsgiverperiode I består nå av 10 dager
  • Arbeidsgiverperiode II på 5 dager innføres
  • Perioden med fritak for lønnsplikt ved permittering forlenges midlertidig
  • Høyere utbetalinger til permitterte arbeidstakere og lærlinger
  • Ventetid før dagpengeutbetaling bortfaller
  • Endring i inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger
  • Adgang til å kombinere utdanning med dagpenger
  • Krav til redusert arbeidstid for rett til dagpenger endres
  • Flere endringer i ordningen med omsorgspenger ("sykt-barn-dager")
  • Flere endringer i sykepengeordningen
 

Regler om karantene og tester

Innreiserestriksjoner


Permittering - endring av arbeidsgiverperioden

Arbeidsgivere er forpliktet til å betale lønn i et bestemt antall dager etter at permitteringen er iverksatt. Dette omtales som arbeidsgiverperiode. Fra 1. september 2020 har arbeidsgiverperioden ved iverksettelse av en permittering vært 10 dager. Det betyr at arbeidsgivere må betale lønn i 10 dager når varslingsfristen (normalt 14 dager) er ute, og permitteringen starter.

Arbeidsgiverperiode II

Arbeidsgiverperiode II innføres fra 1. juni 2021 for permitteringer utover 30 uker innenfor en periode på 18 måneder. Arbeidsgiverperiode II består av fem lønnspliktdager for arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsgivere som har permittert arbeidstakere i 30 uker eller mer innenfor en periode på 18 måneder per 1. juni må betale lønn for fem arbeidsdager.

Les mer om arbeidsgiverperioden


Midlertidig forlengelse av perioden med fritak for lønnsplikt og dagpengeperioden

Arbeidsgivere er fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i inntil 49 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Når perioden på 49 uker er brukt opp, gjeninntrer normalt arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. Det betyr i praksis at arbeidstaker maksimalt kan være permittert i 52 uker (arbeidsgiverperiode I og II i tillegg til fritak for lønnsplikt i 49 uker) i løpet av en 18 måneders periode.

Fra og med 19. februar til og med 30. september 2021 gjelder ikke begrensningen om permittering i maksimalt 52 uker for den enkelte i løpet av de siste 18 månedene. Det betyr at en arbeidstaker kan være permittert utover 52 uker i denne perioden, såfremt de øvrige vilkårene for permittering er oppfylt. Les mer om dette i permitteringsveilederen.

Arbeidstakere har en tilsvarende rett til dagpenger under permittering, gitt at øvrige vilkår for rett til dagpenger er oppfylt.


Økt dagpengegrunnlag

Når arbeidsgiverperioden på 10 dager er avsluttet, får arbeidstaker:

  • 80 % av dagpengegrunnlaget opptil 3 G
  • 62,4 % av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G
  • 0 % av lønn utover 6 G

Denne midlertidige ordningen oppheves 1. oktober 2021.

Krav om ventetid før dagpengeutbetaling gjelder ikke

Arbeidstakere må normalt vente i tre dager før man har rett til dagpenger fra Nav. Dette er en "egenandel" for arbeidstaker. Dette kravet er opphevet med virkning fra 19. februar 2021.

Denne midlertidige ordningen oppheves 1. oktober. 


Dagpenger: Endring av kravet til minsteinntekt

For å ha rett til dagpenger er det et krav om at man må ha hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid. Kravet til minsteinntekt har blitt justert flere ganger i løpet av koronapandemien:

Før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 76 013 kroner (0,75 G) de siste 12 måneder, eller 228 040 kroner (2,25 G) de siste 36 måneder.

Fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 152 027 kroner (1,5 G) siste 12 måneder, eller 304 053 kroner (3 G) de siste 36 månedene.

Fra og med 19. februar 2021: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 76 013 kroner (0.75 G) de siste 12 måneder, eller 228 040 kroner (2,25 G) de siste 36 måneder. 

Den midlertidige ordningen oppheves 1. oktober 2021.


Adgang til å kombinere utdanning med dagpenger

Det ytes normalt ikke dagpenger til arbeidstakere som gjennomgår utdanning eller opplæring, jf. folketrygdloven § 4-6.

Det er innført en midlertidig ordning frem til 1. juli 2021 der arbeidstakere kan kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring.

Les mer om adgangen til å kombinere utdanning og dagpenger.

Regjeringen foreslår å implementere en ny, varig ordning for å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning. Inntil videre er det foreslått å utvide den midlertidige adgangen til å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning frem til 1. oktober 2021.

Krav til redusert arbeidstid for rett til dagpenger endres

En permittering kan være hel eller delvis. Størrelsen på arbeidstidsreduksjonen kan påvirke om arbeidstaker vil ha rett til dagpenger.

Arbeidstaker permittert før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 % for å ha rett til dagpenger.

Arbeidstaker permittert fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 % for å ha rett til dagpenger.

Arbeidstaker permittert fra og med 19. februar 2021: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 % for å ha rett til dagpenger. 

Reduksjonen relaterer seg til den stillingsprosent man er ansatt i. Det kreves ikke at man er permittert i 40 % /50 % sett i forhold til full stilling.

Denne midlertidige ordningen oppheves 1. oktober 2021.

Arbeid i en meldeperiode

Fra 19. februar 2021 er det krav om at arbeidstakers arbeidstid er redusert med minimum 40 % av sin alminnelige arbeidstid i meldekortperioden for å få rett til dagpenger.

Denne midlertidige ordningen oppheves 1. oktober 2021.

Har lærlinger rett til dagpenger under permittering?

Mer om arbeidstakers rett til dagpenger under permittering (nav.no)

 

Særregler for gradering av dagpenger for visse grupper

Dagpengemottakere som arbeider innen jordbruk, skogbruk, gartneri og fiskeforedlingsbedrifter skal føre halvparten av arbeidstimene sine på meldekortet.

Drosjesjåfører som er delvis ledige eller permitterte skal føre halvparten av arbeidstimene sine, inkludert ventetid mellom oppdrag, på meldekortet for dagpenger.

Dagpenger vil beregnes ut fra det innmeldte timetallet.

Den midlertidige ordningen ved arbeid innen jordbruk, skogbruk, gartneri og drosjenæringen oppheves 1. oktober 2021.

Den midlertidige ordningen ved arbeid innen fiskeforedlingsbedrifter oppheves 1. juni 2021.

Les mer om utfylling av meldekortet (nav.no)


Omsorgspenger

Omsorgspenger, også kjent som "sykt-barn-dager", gir arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende som er borte fra jobben grunnet blant annet sykt barn eller barnepassers sykdom rett til et bestemt antall dager med lønnet permisjon. Det forutsettes at fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt. 

Følgende gjelder fra 1. januar 2021

Rett til omsorgspenger
Arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende har rett til omsorgspenger når:

  • vedkommende er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien.
    • En lokalt besluttet stenging skal bekreftes av skolen eller barnehagen, og overleveres arbeidsgiver. Nav legger til grunn at det er gitt slik bekreftelse når arbeidsgiver krever refusjon. Frilansere og selvstendig næringsdrivende skal levere bekreftelsen til Nav.
  • barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
    • Slike særlige smittevernhensyn skal bekreftes av lege. Arbeidstakere skal levere bekreftelsen til arbeidsgiver. Nav legger til grunn at det er gitt slik bekreftelse når arbeidsgiver krever refusjon. Frilansere og selvstendig næringsdrivende skal levere bekreftelsen til Nav.

Denne utvidede retten til omsorgspenger opphører 1. juli 2021.


Antall dager med omsorgspenger

  • Det gis rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger som man normalt har rett til for et kalenderår
  • Uavhengig av hvor mange dager med omsorgspenger som er benyttet tidligere, gis det frem til og med 30. juni 2021 rett til omsorgspenger i de tilfellene:
    • barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med
    • når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt.
  • Omsorgspersoner kan overføre dager til hverandre i perioder barnehage eller skole er stengt på grunn av koronapandemien.

Hva dekker arbeidsgiver/Nav?

  • Arbeidsgiver yter totalt 10 dager med omsorgspenger per kalenderår. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra Nav for det antall dager som overstiger ti.
    • For omsorgspenger utbetalt i perioden fra og med 13. mars til og med 30. juni 2020 kan arbeidsgiver kreve refusjon for det antall dager som overstiger tre.
  • Nav yter omsorgspenger etter ti dager for frilansere og selvstendig næringsdrivende. For perioden 13. mars til og med 30. juni 2020 er ventetiden tre dager.
    • Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspengene fra og med første fraværsdag.

Unntak fra kravet om legeerklæring

Arbeidsgivers rett til å kreve legeerklæring fra og med den fjerde dagen med fravær gjelder ikke frem til 1. januar 2022. Det er også gitt unntak fra kravet om legeerklæring når NAV skal utbetale omsorgspenger.

Les mer om dette i Navs rundskriv

Refusjon fra Nav

Eventuelle refusjonskrav må fremmes senest ni måneder etter den måneden lønnen ble utbetalt. Dersom kravet gjelder fravær i perioden fra 16. mars til 31. desember 2020, kan refusjon gis inntil ni måneder etter den måneden kravet gjelder.

Flere endringer i sykelønnsordningen

Hvis arbeidstaker blir arbeidsufør grunnet sykdom eller skade, vil arbeidstaker kunne ha rett til sykepenger. Les mer om sykepenger.

Det er innført flere endringer i sykepengeordningen:

  • Arbeidstaker som må være borte fra arbeid på grunn av covid-19, eller mistanke om slik sykdom, har i de fleste tilfeller rett til sykepenger. Når arbeidstaker har slikt "koronarelatert fravær", vil kravet om arbeidsuførhet være oppfylt. Så lenge de øvrige vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, har arbeidstaker derfor rett til sykepenger. Dette gjelder ikke arbeidstakere som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt.
  • Arbeidsgiver er normalt forpliktet til å betale full lønn inntil 6 G i en arbeidsgiverperiode som tilsvarer 16 kalenderdager. Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien er redusert til 3 dager fra 16. mars 2020.
    • For at arbeidsgiver skal kunne kreve refusjon, må arbeidstaker i egenmelding eller gjennom legeerklæring opplyse arbeidsgiver om at sykefraværet skyldes covid-19-pandemien
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere får utbetalt sykepenger fra og med dag 4 etter de samme reglene.

Disse endringene gjelder til 1. juli 2021.  

Unntak fra krav om legeerklæring

Det er normalt krav om å kunne dokumentere arbeidsuførhet ved legeerklæring. Nav opplyser likevel at de praktiserer følgende unntak under koronapandemien:

  • Tilbakedatering av sykmelding: Nav godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om koronavirus, og ved pålagt karantene.
  • Sykmelding per telefon/uten personlig fremmøte/e-konsultasjon: Under koronapandemien godtar Nav sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding uten personlig fremmøte.

Navs praksis vil kunne endres, så det anbefales å sjekke hva som gjelder på det aktuelle tidspunktet.


Refusjon fra Nav

Eventuelle refusjonskrav må fremmes senest ni måneder etter den måneden lønnen ble utbetalt. Dersom kravet gjelder fravær i perioden fra 16. mars til 31. desember 2020, kan refusjon gis inntil ni måneder etter den måneden kravet gjelder.