Innhold

Reglene om offentlig støtte og korona

vegg med verktøy festet sirlig organisert

Formålet med reglene om offentlig støtte er å sikre at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. Et felles regelverk om offentlig støtte for hele EØS-området bidrar også til å unngå et subsidiekappløp mellom EØS-landene. Reglene om offentlig støtte retter seg mot offentlige myndigheter, men kan ramme bedrifter som får tildelt offentlig støtte i strid med regelverket.

Støttereglene skal hindre at nasjonale eller lokale myndigheter tilgodeser enkelte foretak eller næringer fremfor andre, på en måte som påvirker samhandelen negativt. Dette innebærer at offentlige støttegivere er forpliktet til å gi støtten i samsvar med bestemmelsene som følger av EØS-avtalen. Dersom en virksomhet har mottatt støtte som viser seg å være ulovlig, må virksomheten betale tilbake støtten. Konsekvensene for støttemottager kan derfor bli store ved ulovlig tildelt støtte.

Regelverket om offentlig støtte gjelder også under det pågående koronautbruddet, men det er noe større handlingsrom for det offentlige (et midlertidig regelverk) til å gi støtte til næringslivet i denne situasjonen.

Dersom din bedrift ikke får god nok hjelp gjennom krisepakkene, finnes det andre muligheter å få støtte. Enkelte av disse mulighetene er nevnt under. NHO oppfordrer våre medlemsbedrifter til å kontakte kommuner/fylkeskommuner for å diskutere slike muligheter.

Det alminnelige gruppeunntaket (GBER)

Det alminnelige gruppeunntaket inneholder en liste over tiltak – f.eks. støtte til lokal og regional turisme, støtte til opplæring og arbeidsmarkedstiltak – som allerede er godkjent av ESA som lovlig støtte. Støtte som oppfyller vilkårene, kan dermed tildeles uten at det sendes en melding til ESA på forhånd (notifikasjon). Du kan lese mer om vilkårene for å få slik støtte og fremgangsmåten for tildeling her.

Bagatellstøtte

For kommuner og fylkeskommuner vil det også være praktisk å gi såkalt bagatellmessig støtte. Dette er ofte tidseffektivt og lite ressurskrevende for støttegiver. Du kan lese mer om bagatellstøtte på departementets hjemmeside (regjeringen.no)

Støttebeløpet
Det kan gis støtte opptil 200 000 euro fordelt over tre regnskapsår til den enkelte bedrift. For støtte til veitransportsektorene gjelder et lavere støttetak på 100 000 euro over tre regnskapsår.
Slik støtte kan tildeles uten at støttegiver må få godkjent støttetildelingen av ESA, og uten at det må sendes en forenklet melding i etterkant.

Støttemottaker
Reglene om bagatellmessig støtte setter ingen begrensninger for mottakerbedriften. Bagatellmessig støtte kan gis i enhver form til de fleste formål så lenge støtten er transparent. Det vil si at støttegiver må kunne beregne nøyaktig støtteelement i forkant av tildelingen, og uten at det er nødvendig å gjøre en risikovurdering, f.eks. kalkulere inn konkursrisiko. Dersom din bedrift har mottatt annen bagatellmessig støtte de to forutgående budsjettår, samt inneværende budsjettår, må du gi beskjed om det til støttegiver.

Kumulasjon av støtte
Støttegiver kan ikke gi bagatellstøtte til de samme kostnadene som er dekket ved annen offentlig støtte hvis det innebærer at det øvre støttetaket/den øvre støtteintensiteten i det alminnelige gruppeunntaket (se over) eller et konkret vedtak fra ESA overskrides. Man kan altså ikke få tildelt bagatellmessig støtte til et prosjekt som allerede oppfyller støttetaket/støtteintensiteten under gruppeunntaket eller et vedtak fra ESA.

Det hender at støttegiver ikke utnytter handlingsrommet det har. Hvis et foretak eksempelvis ikke har mottatt så mye støtte som er tillatt i gruppeunntaket eller i et vedtak fra ESA, så kan foretaket motta bagatellmessig støtte opptil dette taket. Husk at dette likevel er betinget av politisk vilje til å gi slik støtte. Det er ikke noe man har krav på. Regelverket er heller ikke til hinder for at et foretak som har mottatt støtte til et prosjekt (støtteberettigede kostnader), får støtte til andre formål/prosjekter i form av bagatellmessig støtte. Får et foretak eksempelvis støtte til FUI-aktiviteter, kan det få bagatellmessig støtte til andre formål, som for eksempel opplæringsstøtte.

Støtte gitt i medhold av det midlertidige regelverket under covid-19

På grunn av koronautbruddet, er det åpnet opp for at det kan gis støtte med hjemmel i EØS-avtalens artikkel 61 (2) bokstav b). Dette er støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes en "eksepsjonell hendelse", slik som koronapandemien. Støtte kan gis til bestemte foretak eller sektorer, og kostnadene som dekkes må være direkte knyttet til koronautbruddet. Slike støtteordninger må meldes og godkjennes hos ESA først. ESA lover rask saksbehandling. Du kan lese mer om dette her (regjeringen.no). 

Under artikkel 61 (2) bokstav b) er det kun kostnader/tap forbundet med koronautbruddet som kan dekkes. Hvis bedriften mottar støtte til å dekke de samme kostnadene/tapene fra andre offentlige støtteordninger, så må dette "kumuleres". Det betyr at bedriften ikke kan motta mer støtte enn det som lovlig kan dekkes i forbindelse med utbruddet. For kommuner og fylkeskommuner vil det derfor være viktig å sjekke at foretaket ikke mottar støtte fra andre nasjonale ordninger til de samme kostnadene.

Det er også åpnet opp for å kunne gi mer offentlig støtte til bedrifter etter EØS-avtalen artikkel 61 (3) bokstav b). Det midlertidige regelverket åpner for mange ulike typer støtte som er nærmere beskrevet i regelverket. Mange av krisepakkene er forankret i dette regelverket. Det er egne regler for hvordan slik støtte skal kumuleres dersom man får støtte i medhold av flere bestemmelser.  

Dersom du får støtte i medhold av det midlertidige regelverket, kan det kumuleres med bagatellstøtte og/eller støtte under gruppeunntaket bare i den grad reglene om kumulasjon i bagatellstøtteforordningen og/eller gruppeunntaket overholdes.