Innhold

Arbeid med vibrasjoner

Hva er det?

  • Kroppen blir utsatt for mekaniske bevegelser fra underlaget man står på, fra maskiner man er i kontakt med, eller fra arbeidsutstyr man bruker.
  • Vi skiller mellom helkroppsvibrasjoner og hånd- og armvibrasjoner.

Arbeid med vibrasjoner

Hva vet vi?

  • Helkroppsvibrasjoner setter i gang sakte svingninger i kroppen. Dette kan på sikt gi ryggplager, som f.eks. isjias. I tillegg kan det gi såkalt kjøresyke eller sjøsykesymptom.
  • Hånd- og armvibrasjoner kan gi symptomer og plager som skyldes krampetilstander i blodkar og/eller skade fra nerver og muskler. Det er også en risiko for nakke/skulderplager og plager fra håndledd og hånd.

Arbeid med vibrasjoner

Hvilke plager kan arbeid med vibrasjoner medføre?

Det vanligste er plager fra hender, armer og korsrygg, og/eller generelle plager som ligner på sjøsyke, eller svimmelhet.

Arbeid med vibrasjoner

Eksempler på dette

  • Når det arbeides på et underlag som vibrerer, f.eks. på en forfåte, et bånd, en båt, eller på et gulv som vibrerer fordi det er koblet til f.eks. en kompressor, eller ved kjøring av truck.
  • Når det brukes verktøy som vibrerer, som f.eks. elektrisk sag eller høytrykksspyler.

Arbeid med vibrasjoner

Hvor aktuelt er dette for oss? (Risiko og tiltak)

  • Kartlegge om vi bruker utstyr som gir vibrasjoner (vibrasjonskalkulatoren)
  • Kartlegge ansattes eksponering for vibrasjoner
  • Holde oversikt over grenseverdier og tiltaksverdier
  • Ved behov sørge for målrettet helseundersøkelse og oppfølging av eksponerte ansatte
  • Kartlegge forhold som kan forsterke vibrasjonen (bygningsmessige forhold, isolasjon, underlagets beskaffenhet, fart på kjøretøy etc.)
  • Opplæring av ansatte
  • Stille krav til leverandører av utstyr
  • Verneutstyr, pauser, rullering, planlegging

Arbeid med vibrasjoner

Hvilke tiltak kan gjøres for å unngå plager/smerter?

  • Bruke verneutstyr
  • Delta i rullering og arbeidsfordeling
  • Følge virksomhetens prosedyrer og rutiner i arbeidsutførelsen
  • Vedlikehold av maskiner og utstyr
  • Melde avvik

Roller

Ansvar, plikter og oppgaver

Tillitsvalgt

En tillitsvalgt er valgt av medlemmer i fagforeningen sin, for å være ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, samt å bistå medlemmene i enkeltsaker, f. eks ved lønnsforhandlinger eller konflikter.

Dersom de ansatte ikke er organisert i en fagforening, kan den tillitsvalgte være valgt av de ansatte i fellesskap for å representere dem overfor ledelsen.

 

Verneombudets oppgaver og ansvar

Verneombudet er ansattes representant i arbeidsmiljøspørsmål, og skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.

Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid. Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av internkontrollsystemet i virksomheten. 

Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner, og følge opp at arbeidsgiveren oppfyller de pålegg og henstillinger som Arbeidstilsynet gir.

Du kan lese mer om verneombudets oppgaver i arbeidsmiljølovens § 6-2.

 

Arbeidstakers oppgaver og ansvar

Arbeidstakeren har medvirkningsplikt i HMS-arbeidet. Han/hun skal bruke påbudt verneutstyr og medvirke til å hindre ulykke og helseskade, samt underrette arbeidsgiver om farlige forhold, trakassering, skade eller sykdom.

Dette kan du lese mer om i arbeidsmiljøloven § 2-3.

Arbeidsgivers oppgaver og ansvar

Arbeidsgiveren har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, sikre arbeidsforhold og at bedriften ikke forurenser det ytre miljøet. Hun/han må kjenne til hvilke lovregler som gjelder, og må se til at krav i lover og forskrifter er oppfylt.

Dette kan du lese mer om i Arbeidsmiljølovens  §§ 2-1 og 2-2.

Bedriftshelsetjenesten

Hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste er beskrevet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (lovdata.no), og baseres på hvilken næringskode bedriften er registrert med.

Virksomheter med økt risiko skal være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT).

Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. BHT skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.

BHTs mandat er hjemlet i arbeidsmiljølovens § 3-3.

BHT skal:

  • bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge opp arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer.
  • ha kompetanse innenfor følgende fagområder i arbeidsmiljøet: Arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid.
  • sammen med bedriften utarbeide en skriftlig plan for hva de skal gjøre, samt skrive rapport for utførte oppgaver, for eksempel årsrapport.

For ytterligere informasjon om BHTs rolle og oppgaver henvises det til kapittel 13 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

NHO har utarbeidet en veileder for valg og evaluering av bedriftshelsetjenester