Sikkerhet er av flere blitt definert som "Freedom from unacceptable risk". En slik definisjon blir ofte passiv, da den egentlig kun beskriver fravær av sikkerhet.
En mer passende definisjon av sikkerhet er "evne for enkeltpersoner eller organisasjoner til å håndtere risiko og farer for å unngå skade eller tap, og likevel oppnå sine mål" (Reason 2000). Sikkerhet er en prosess, ikke et produkt, og sikkerhetsprosessen må være tilpasset virksomheten.
Når man arbeider med sikkerhet er det viktigste å vurdere hva som er virksomhetens risiko, og hvilke tiltak man trenger for at virksomhetens risiko skal være akseptabel for virksomheten.
Det er en rekke områder å ta hensyn til. Det kan være nyttig å tenke igjennom personellsikkerhet som et område, og virksomhetens sikkerhet som et eget. I tillegg må man tenke over om virksomhetens aktivitet som sådan kan utgjøre fare for sikkerheten til omgivelser.
Vi har laget en liste med eksempler på områder man bør tenke over når man arbeider med sikkerhet og sikring. Listen er ikke utfyllende.
Faktorer som påvirker for å opprettholde virksomheten:
- Har bedriften konkurransesensitiv informasjon?
- Taushetsplikt: Håndterer ansatte sensitiv informasjon? Er dette godt ivaretatt?
- Datasikkerhet: har man instrukser for datadisiplin, privat bruk av epost, lagring, bruk av data via mobiltelefon osv.?
- Er man sikret mot datainnbrudd?
- Svindelforsøk? Er virksomheten utsatt for trusler, terror, ran?
- Har virksomheten økt eksplosjonsfare eller fare for kjemiske utslipp?
- Kan konsekvenser av virksomhetens aktivitet utgjøre fare for samfunnssikkerheten?
- Er virksomheten av en slik art at man er ansvarlig for andre menneskers sikkerhet? F.eks. persontransport, helsevesen.
- Tåler virksomheten en brann – tiltak?
- Nøkkelpersoner?
Personellsikkerhet:
- Er personellsikkerhet ivaretatt ved gjennomføring av konkrete oppgaver?
- Er personellsikkerhet ivaretatt på arbeidsplassen?
- Er virksomhetens ansatte utsatt for ran, vold, trusler osv?
- Er sikkerhet ivaretatt ved reiser i arbeidet?
- Reiser de ansatte til områder med økt risiko?
- Personvern?
Hvordan sikre:
Sikring og sikkerhetsarbeid bygger på flere faktorer. Man bør etablere både forebyggende og konsekvensreduserende tiltak i sikringsarbeidet. Eksempler kan være opplæring og brannvernrutiner for å forebygge at det oppstår brann, og brannslukkingsapparat for å redusere skadeomfanget dersom brann likevel oppstår. Arbeid med sikkerhet er en viktig del av det systematiske HMS-arbeidet, og må være en del av virksomhetens HMS/IK-system.
Eksempler på tiltak:
Barrierer: Både i form av fysiske sperringer og systemer. Eksempel på fysisk barriere kan være gjerde, systembarriere kan være rutiner for bruk av passord og krav om passord.
Styringssystemer: Rutiner og instrukser som beskriver konkret sikring og utførelse av arbeidsoppgaver. Avvikshåndtering kan også være en del av dette.
Kompetanse og opplæring: En del bransjer har konkrete lovkrav til opplæring i sikkerhetsarbeid. Uansett er det en forutsetning at alle involverte har fått opplæring i rutiner, prosedyrer, risikovurderinger og bruk av arbeidsutstyr og sikringsutstyr. Forskning viser at sikkerhetskunnskap i form av opplæring og grad av kompetanse er viktig for færre ulykker og arbeidsskader.
Sikkerhetskultur og ansvarliggjøring: Hvilken sikkerhetskultur som er i virksomheten kan være avgjørende for hvordan de ansatte følger opp systemer som er etablert. Leders prioritering, engasjement og kompetanse har betydning for medarbeiders sikkerhetsprioritering og ikke-aksept av risiko. Forskning ser ut til å støtte oppunder at noen typer lederstiler har større effekt på sikkerheten for medarbeidere på arbeidsplassen (sikkerhetsklima) enn andre. I tillegg til å ansvarliggjøre den enkelte medarbeider, må altså ledere sette de viktige tingene på agendaen, kommunisere dette og gå foran med gode eksempler.