Innhold

Dette er ytelsespensjon

Artikkel

Syklist. Foto.

Syklist Fotograf: Istockphoto

Ytelsespensjoner kommer i tillegg til folketrygdens alderspensjon. Ordningen skal omfatte alle ansatte i bedriften som har fylt 20 år, og som har minst 20 prosent stilling.

En ytelsespensjonsordning kjennetegnes ved at den, i motsetning til innskuddspensjonsordningen, sier noe om hva selve alderspensjonen skal utgjøre når vedkommende når opptjeningsalderen (normalt 67 år, men denne kan settes høyere). Det er altså ikke selve sparebeløpet (innskuddet) som defineres, men ytelsen ved uttak. 

I praksis defineres ytelsesnivået av to faktorer:

  1. Ytelsens forhåndsdefinerte størrelse (for eksempel 60 % av lønn ved nådd opptjeningsalder)
  2. Tjenestetid (medlemstid) i ytelsespensjonsordningen

Det er flere måter å definere ytelsesnivået på. Det mest normale er pensjonsutbetalingen sammen med beregnet alderspensjon fra folketrygden skal tilsvare en prosentandel av arbeidstakerens lønn, f.eks. 60 prosent av lønnen.

Om en ansatt dør vil pensjonskapitalen tilfalle de øvrige forsikrede, og bidra til å øke disses pensjoner.

Beregning av pensjonsgrunnlaget

Pensjonsgrunnlaget beregnes i utgangspunktet ut fra den lønn opp til 12 G vedkommende mottar fra bedriften. Det kan avtales andre beregningsmåter, herunder at det skal ses bort fra overtid, naturalytelser, utgiftsgodtgjørelser og andre varierende og midlertidige tillegg. Tillegg som fremstår som faste skal medregnes i lønnen. Mange typer tillegg er i praksis blitt ansett som "faste", som for eksempel nattillegg og skifttillegg.

Premiebetaling

Siden det ikke er innskuddet som er definert i en ytelsespensjonsordning, men selve pensjonsytelsen som skal oppnås, betales det heller ikke innskudd etter samme modell som innskuddspensjon. Derimot betaler arbeidsgiver inn en premie.

Det skal hvert år betales inn en årspremie som er tilstrekkelig til å sikre den retten til pensjon som medlemmene av pensjonsordningen opptjener i løpet av det aktuelle året.

I tillegg til dette betales det en risikopremie, dersom det er tilknyttet risikodekninger som uførepensjon og/eller etterlattepensjon.

Dersom det skjer lønnsendringer i løpet av året må det betales en særskilt engangspremie for dette, da dette innebærer en økning i forpliktelsene til alderspensjon.

Kontraktsfastsatte ytelser for arbeidstakerne sikres gjennom at pensjonsinnretningen påtar seg en garanti for at midlene som er innbetalt til foretakspensjonsordningen, skal gis en bestemt årlig avkastning (årlig rentegaranti). Pensjonsinnretningen har adgang til å kreve inn en årlig premie fra foretaket som skal reflektere risikoen for at pensjonsinnretningen klarer å oppfylle den årlige rentegarantien.

Det er for ytelsespensjoner vanlig at arbeidsgiver betaler et tilskudd til pensjonsordningen, i tillegg til den premiebetaling arbeidsgiver står for. Dette tilskuddet kan ikke settes høyere enn 4 % av arbeidstakerens lønn, men det vanligste er at dette settes til 2 prosent av lønnen.

Hva skjer når den ansatte slutter?

Dersom den ansatte har vært medlem av pensjonsordningen i 12 måneder eller mer, beholder vedkommende sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve. Dette kalles en fripolise, og utgjør et eget rettsforhold mellom den ansatte og pensjonsleverandøren.

En fripolise er en fullt betalt kontrakt. Dette innebærer at pensjonsleverandøren ikke har anledning til å kreve inn årlig premie for å kunne oppfylle rentegarantien knyttet til fripoliser, slik de har for løpende ytelsespensjonsordninger. Slik premie tas fra en administrasjonsreserve, som ble satt av ved utstedelsen av fripolisen.

Det er åpnet for at fripoliser kan gis med såkalt investeringsvalg. Dette innebærer at det er den enkelte fripoliseinnehaver selv som bestemmer hvordan midlene i fripolisen skal investeres, hvilket medfører at pensjonsleverandørens rentegaranti bortfaller med mindre annet avtales. Det vil da være fripoliseinnehaveren som vil bære risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert. Dette vil videre innebære at kostnadene ved administrasjon og forvaltning av fripolisen må bæres av fripoliseinnehaveren.

Hva får man i pensjon?

Størrelsen på alderspensjonsytelsen avhenger av tre faktorer:

  1. Størrelsen på lønn ved fratreden
  2. Valgt ytelsesnivå
  3. Opptjeningstid

Eksempel: Hvis pensjonsordningen garanterer et nivå på 60 prosent av lønn, med fradrag for beregnet folketrygd ved full opptjeningstid, og vedkommende ansatt har en lønn på 500 000 kroner og opptjeningstid på 30 av 30 år, beregnes pensjonen slik (her er for enkelhets skyld beregnet folketrygd satt til 45 prosent av sluttlønn):

500 000 * 60 % * 30/30 – 225 000 (beregnet folketrygd) = 75 000

Alderspensjonen fra ytelsespensjonsordningen blir da 75 000 per år.

Pensjonene skal årlig reguleres med midler tilført pensjonistenes overskuddsfond, men de kan ikke øke utover økningen i folketrygdens grunnbeløp. Regulering avtales som en del av forsikringsavtalen mellom arbeidsgiver og pensjonsleverandøren.

Premiefritak

Premiefritak er en lovpålagt forsikringsdekning for alle som har ytelsespensjon. Denne innebærer at den ansatte sikres fortsatt sparing til alderspensjon ved arbeidsuførhet.

Lukking av ytelsespensjonsordninger

Siden ytelsespensjonsordninger er meget kostbare, har det i de senere år blitt stadig vanligere å avvikle/lukke ytelsespensjonsordningen og i stedet opprette en innskuddspensjonsordning.

En ytelsespensjonsordning kan enten opphøre gjennom avvikling eller lukking. En avvikling innebærer at hele pensjonsordningen faller bort. En lukking innebærer at ytelsespensjonsordningen opprettholdes for enkelte grupper av arbeidstakere, slik at nyansatte eller personer som ikke faller inn i en definert gruppe i stedet får sparing til alderspensjon i en innskuddspensjonsordning eller en hybridpensjonsordning. Det absolutt mest vanlige er overgang til innskuddspensjon. 

Lukking kan gjøres for:

  • Alle som er ansatt og medlem på tidspunktet for lukking blir stående i ytelsesordningen, nye arbeidstakere får innskuddspensjon.
  • Alle ansatte som er medlem på tidspunktet for lukking og som har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen blir stående i ytelsesordningen, resten får innskuddspensjon.
  • Medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, blir stående i ytelsespensjonsordningen til de blir helt friskmeldt.

Nyhetsbrev

Få nyheter på epost

Her kan du melde deg av og på vårt nyhetsbrev som kommer ut hver uke.

Takk for påmeldingen!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: