Spørsmål og svar om feriepenger

Feriepengene skal utgjøre 10,2 % av feriepengegrunnlaget. For bedrifter som er bundet av tariffavtale eller har innført avtalefestet ferie, er prosentsatsen 12 %.

Prosentsatsen for arbeidstakere over 60 år med rett til forlenget ferie skal være 2,3 % høyere enn den alminnelige satsen, altså enten 12,5 % eller 14,3 %. Den forhøyede prosentsatsen gjelder imidlertid kun for inntekter opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For inntekt ut over dette gjelder den alminnelige prosentsatsen. Se hva G utgjør p.t her. (Nav.no) 

Ved beregningen av den forhøyede prosentsatsen skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret, eventuelt det som gjaldt på fratredelsestidspunktet når arbeidstakeren slutter i løpet av året.

Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan imidlertid kreve at feriepengene utbetales senest én uke før ferien begynner. Denne regelen får betydning i de tilfellene der ferien starter mindre enn én uke etter siste lønningsdag.  Det mest vanlige er imidlertid at virksomheten utbetaler feriepengene i en bestemt måned, for eksempel juni.

Det er ikke uvanlig at arbeidstakeren ønsker å dele opp ferien. I så fall er lovens system at feriepengene fordeles tilsvarende. Som nevnt er det imidlertid gjennomgående praksis at feriepengene utbetales i juni måned uavhengig av når ferien avvikles. Hvis det ved årets slutt da viser seg at arbeidstakeren ikke har fått avviklet all ferien, vil vedkommende ha et utestående lønnskrav mot virksomheten frem til ferien avvikles, idet arbeidstakeren i disse tilfellene har arbeidet flere dager enn han/hun har fått lønn for. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at den alminnelige foreldelsesfristen for lønnskrav er tre år regnet fra den dagen da lønnskravet forfalt. Arbeidstakeren kan således ikke "samle opp" ubrukte feriedager over mange år og kreve dem utbetalt ved f.eks. fratreden.

Etter ferieloven § 5 kan arbeidstaker motsette seg avvikling av feriefritid dersom feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Denne situasjonen kan blant annet oppstå dersom den ansatte har høy inntekt.

Basert på dette heter det i lovens forarbeider at arbeidstakere kan motsette seg avvikling av ekstraferie i den utstrekning begrensningen til 6 G innebærer at feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferieavviklingen.

Ja, ved virksomhetsoverdragelse trer den nye arbeidsgiveren inn i den tidligere arbeidsgivers plikt til å gi feriefritid og betale feriepenger. Dette gjelder også allerede opptjente og forfalte krav.

Betalingsplikten overfor arbeidstakeren endrer imidlertid ikke på det underliggende rettsforholdet mellom tidligere og ny arbeidsgiver. Hvis ikke annet er avtalt må det legges til grunn at tidligere arbeidsgiver er ansvarlig for krav opptjent før overdragelsen og ny arbeidsgiver for krav opptjent etter overføringen.

Nei. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger. Det er ikke lov å få utbetalt feriepenger for lovbestemt ferie som ikke er avviklet eller overført til påfølgende ferieår. Feriepengene utbetales først når den overførte ferien faktisk avvikles. Dette gjelder også i de tilfellene det er tale om overføring pga. arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon.

Forbudet mot utbetaling av feriepenger for ikke-avviklet ferie gjelder i utgangspunktet kun for den lovbestemte ferien. Når det gjelder den avtalefestede ferien, må spørsmålet vurderes med utgangspunkt i avtalen som regulerer disse dagene, enten det er tale om tariffavtale eller individuell avtale. Ta kontakt med din landsforening for konkret veiledning. 

Nei. Ifølge ferieloven skal årets opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, evt. ved et sluttoppgjør første vanlige lønningsdag etter fratreden. Dersom enten arbeidsgiver eller arbeidstaker vil at pengene skal utbetales i forbindelse med fratreden, kan altså ikke den andre part motsette seg dette.

Til tross for at ferieloven bestemmer at feriepengene "skal" utbetales i forbindelse med fratreden, har skattemyndighetene uttalt at partene står fritt til å avtale et senere utbetalingstidspunkt. For arbeidstakeren kan det f.eks. være skattemessig gunstig å utsette utbetalingen til etter årsskiftet for på den måten å unngå toppskatt.

I de første 16 dagene av et sykefravær (arbeidsgiverperioden) betaler arbeidsgiver sykepenger. Arbeidsgiver skal også dekke feriepenger for denne perioden. Etter arbeidsgiverperioden betaler folketrygden feriepenger for inntil 48 sykmeldingsdager hvert opptjeningsår. Hvis arbeidsgiver er fritatt for å betale lønn i arbeidsgiverperioden, dekker folketrygden også feriepenger av sykepengene i denne perioden.

En del arbeidsgivere har forpliktet seg til å betale "full lønn" under sykdom. Det innebærer normalt sett at arbeidstaker skal ha lønn som om vedkommende var i arbeid. Ofte reises det spørsmål ved om arbeidsgiver også da er forpliktet til å betale fulle feriepenger. Det må da foretas en tolkning av hva som er avtalt. Ofte innebærer forpliktelsen til å betale full lønn under sykdom at arbeidsgiver også er forpliktet til å betale fulle feriepenger av dette beløpet, men dette avhenger altså av en konkret tolkning.

Les mer om ferie, ferieloven og feriepenger

 Alt om sykepenger

En arbeidstaker som har arbeidet minst tre måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger under ulønnet fravær. Feriepengene skal beregnes på grunnlag av det sykepengegrunnlaget arbeidstakeren har etter folketrygden den dagen permisjonen starter.

En forutsetning for å opptjene feriepenger ved fravær på grunn av militær- og siviltjeneste er at arbeidstakeren vender tilbake til jobb hos arbeidsgiveren etter permisjonen. Dersom arbeidstakeren skifter arbeid, faller altså retten til feriepenger for slikt fravær bort. Retten til feriepenger på grunn av slikt fravær faller likevel ikke bort dersom arbeidsforholdet avsluttes ved at arbeidsgiver sier opp arbeidstakeren eller at fraværet skyldes sykdom.

Ja, solidaransvaret omfatter også feriepenger og skal utbetales samtidig med lønnen.