Streik - skritt for skritt

Streik defineres i arbeidstvistloven § 1 bokstav f som en "hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne i fellesskap, eller i forståelse med hverandre, iverksetter for å oppnå en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft."

Arbeidstakerne bruker streik for å få gjennomslag for sine krav helt eller delvis ved å bruke makt. En streik vil ofte sette arbeidsgivere i en svært vanskelig økonomisk situasjon; jo lenger tid en streik varer, desto mer øker presset på partene til å komme frem til en enighet.

I denne veilederen skal vi ta for oss streik i forbindelse med revisjon av lønns- og tariffoppgjør. Streik er maktmiddelet som arbeidstakernes organisasjoner under gitte vilkår kan ta i bruk. I Norge er det kun fagforeningene, ikke den enkelte arbeidstaker, som har myndighet til å ta medlemmer ut i streik.

Les mer om sympatistreik
Les mer om politisk demonstrasjonsstreik

En streik i forbindelse med lønns- og tariffoppgjør, der det allerede er en tariffavtale, kan først gjennomføres etter at partene har forsøkt å komme til enighet gjennom forhandlinger og mekling uten å lykkes.

For å kunne iverksette en streik må flere vilkår være oppfylt:

• tariffavtalen må være sagt opp
• forhandlinger må ha funnet sted
• oppsigelsestiden for tariffavtalen må ha løpt ut
• meklingen må være avsluttet på lovlig vis; det må bl.a. være meddelt plassoppsigelse og sendt melding til Riksmekleren og eventuell tvungen mekling må være begjært avsluttet 

Normalt sender også fagforeningen et varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang). Plassfratredelsen angir hvem som vil omfattes av streiken dersom fagforeningen ikke vil ta ut alle de som er omfattet av plassoppsigelsen.

Les mer om fredsplikten her.

Alle bedrifter bør ha en intern konfliktberedskap i tilfelle streik. Disse punktene bør inngå i beredskapsplanen:

• Hold deg oppdatert om forhandlingssituasjonen på NHO sine nettsider og din landsforening sin hjemmeside. Vær også godt orientert gjennom mediene.
• Søk så tidlig som mulig å kartlegge mulige konsekvenser av en streik for produksjonen, kunder og underleverandører. Gi nødvendig informasjon til relevante grupper, for eksempel tillitsvalgte, leverandører og kunder.
• Avklar i hvor stor grad driften kan opprettholdes under streiken, og hvem som kan og ikke kan arbeide under en konflikt. Det er kun organiserte arbeidstakere innenfor plassoppsigelse/plassfratredelsen som omfattes av en eventuell konflikt.
• Vurder behovet for permitteringer; forbered betinget permitteringsvarsel og gjennomfør nødvendige drøftelser med de tillitsvalgte. Les mer om permittering grunnet streik her.
• Ta stilling til om bedriften må stenge helt eller delvis.
• Vurder forholdet til mediene i konfliktsituasjonen, ha en kontaktperson som kan håndtere mediehenvendelser.
• Vurder forhåndsavtale med tillitsvalgte, som f.eks. nedkjøringsavtaler.
• Enkelte bedrifter opplever å få forelagt utkast til avtaler fra tillitsvalgte eller sentral fagforening som begrenser styringsretten ved streik. Det anbefales at bedrifter kontakter sin landsforening for å vurdere slike avtaler med tillitsvalgte før en eventuell streik.

Før streik iverksettes, må partene mekle hos Riksmekleren. Meklingen varer ytterligere fire døgn etter at en av partene krever at meklingen skal avsluttes.

Under meklingen fastsettes tidspunktet for når streiken kan inntre. Formelt skjer det fra kl. 00.00 samtidig som meklingen skal være avsluttet. I praksis fortsetter mange meklinger på overtid utover natten; dette krever enighet mellom partene. Så lenge meklingen pågår, kan ikke streiken iverksettes. De ansatte som har gått på skift, går normalt skiftet ut.

Nærmere informasjon gis av de sentrale parter gjennom mediene og interne informasjonskanaler.

Det er kun organiserte arbeidstakere som etter plassoppsigelsen er tatt ut i streik, og som det eventuelt er varslet plassfratredelse for, som ikke skal arbeide under en streik.

• Uorganiserte arbeidstakere kan ikke tas ut i streik, og skal derfor alltid jobbe under en streik med mindre bedriften blir nødt til å permittere ansatte som ikke tas ut i streik.
• Organiserte arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik har både rett og plikt til å utføre sitt arbeid som følger av arbeidsavtalen.

Nedenfor finnes en nærmere beskrivelse av enkelte arbeidstakergrupper som det kan hefte usikkerhet ved under en streik:

Vikarer

Vikariater som pågår skal fortsette under en streik. En vikar som var ansatt og organisert på tidspunktet for plassfratredelsen, vil kunne tas ut i streik hvis vedkommende er omfattet av streikeuttaket.
Avtaler om vikariater, for eksempel sommervikariater, inngått før en konflikt inntreffer, har avtalepartene (vikar og bedrift) rett og plikt til å gjennomføre uavhengig av en eventuell streik.

Innleide

Innleide er ikke ansatt i bedriften og har derfor rett og plikt til å levere den ytelse som er avtalt med dem og bemanningsforetaket eller utleiebedriften før streiken, selv om ytelsen først skal leveres etter at streiken startet.
Enkelte bemanningskontrakter mellom utleier og innleier kan likevel inneholde bestemmelser om at partenes forpliktelser bortfaller ved streik eller andre former for arbeidskamp som ansees som force majeure, forutsatt at dette varsles uten ugrunnet opphold.

Oppdragstakere

Oppdragstakere er heller ikke ansatt i bedriften. De har derfor også rett og plikt til å levere en ytelse som det er avtalt at de skal levere før konflikten eventuelt bryter ut, selv om ytelsen først skal leveres etter at konflikten har startet.

Lærlinger

Lærlinger omfattes normalt ikke av streikeuttaket, med mindre de uttrykkelig er tatt med i plassoppsigelsen og eventuelt plassfratredelsen.

Eiere

Innehaver av bedriften og innehaverens nærmeste familie kan søke å avverge virkningen av streiken ved eget arbeid. Dette kan neppe overføres på et selskap som er eier, selv om selskapet er majoritetseier.

Daglig leder

Daglig ledere kan gjøre alt arbeid som ligger inn under deres ansvarsområde og som normalt utføres av deres underordnede.

Andre ledere/overordnende arbeidstakere

Andre ledere og overordnede arbeidstakere, som ikke er tatt ut i streik, kan også utføre alt arbeid som hører innunder deres arbeids- og ansvarsområde, ref. delegasjonsprinsippet. Prinsippet er basert på synspunktet om at underordnede utfører oppgaver som er delegert fra sin overordnede. Forutsetningen for dette er at lederen må ha reelt lederansvar for oppgavene som man eventuelt skal overta.

Dersom flere ledere/overordnede sammen er ansvarlig for/deltar i arbeidet med visse oppgaver, hvor arbeidsoppgavene til enhver tid fordeles etter behov (for eksempel i et prosjekt), vil alle medlemmene av prosjektet kunne utføre arbeidsoppgaver som hører under dette teamets ansvars- og myndighetsområde.

Uorganiserte og andre medarbeidere som ikke er tatt ut i streik har både rett og plikt til å utføre det arbeidet som følger av arbeidsavtalen. I visse tilfeller er det også anledning til å omdisponere ikke-streikende ansatte for å unngå hull i turnus eller skiftplan. Slik kan enkelte oppdrag utføres, mens andre oppdrag stoppes. En vaktbedrift kan omdisponere personer fra et oppdrag til et annet, og i den forbindelse endre turnusordninger.

"Det er arbeidstakerne, ikke arbeidsoppgavene, som er i streik."

Det er for eksempel anledning til å drive enkelte produksjonslinjer videre med ikke-streikende arbeidstakere ved å omorganisere driften. En arbeidsgiver kan for eksempel også flytte en butikkansatt fra et utsalgssted til et annet, eller en medarbeider fra en kontrakt til en annen. Dette er praktisk for å sikre full bemanning ved ett utsalgssted/en kontrakt istedenfor halv bemanning ved to. Det er en forutsetning at det aktuelle arbeidet ligger innenfor arbeidsplikten/arbeidsavtalen til de arbeidstakere som omdisponeres; alle endringer må ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett.

Det er streikebryteri når en arbeidstaker, som er tatt ut i streik, gjenopptar sitt arbeid selv om streiken ikke er avsluttet. Videre er det streikebryteri når ikke-streikende overtar arbeidet til en arbeidstaker som er i streik. Merarbeid eller overtid som skyldes streiken og ikke andre forhold (for eksempel sykefravær) vil også kunne være streikebryteri. Ansatte som ikke er i streik må akseptere at det blir mer å gjøre under en streik. Noen arbeidstakere har flere arbeidsoppgaver knyttet til sin stilling, for eksempel arbeid som verkstedsmedarbeider og sjåfør. Grensen kan være vanskelig å trekke, men en markant økning av omfanget i en av disse arbeidsoppgavene kan anses som streikebryteri.

Kursdeltakelse for organiserte arbeidstakere som er tatt ut i streik under konflikt kan også betraktes som streikebryteri.

Ved tvil om utførelse av en arbeidsoppgave vil kunne anses som streikebryteri, ta kontakt med din landsforening.

Nedkjøringsavtaler

Organisasjonene i arbeidslivet er enige om at nedkjøring av driftsanlegg ikke skal starte før en varslet streik iverksettes. Det forutsetter at bedriften og tillitsvalgte avtaler at mannskap som omfattes av streikevarselet (plassfratredelsen) utsetter iverksettelsen av streiken til nødvendig nedkjøring av driftsanlegg eller lignende er foretatt. Disse avtalene inngås for å unngå skadevirkninger på produksjonsutstyr eller for å avverge fare for menneskeliv eller større materielle skader.

Slike avtaler kan også innebære at man opprettholder en minimumsbemanning under streiken når det er nødvendig for å ivareta de hensyn som er nevnt over.

Nedtrapping, opptrapping og minimumsbemanning

Det er to klassiske typetilfeller hvor slike avtaler vil være aktuelle:

• Arbeidsoppgavene er nødvendige for å sikre en teknisk og vernemessig forsvarlig nedtrapping og opptrapping av driften. Slike avtaler er vanlige i prosessindustrien hvor det tar tid å kjøle ned produksjonsprosessen, for eksempel ved et smelteverk.
  
  
• Arbeidsoppgavene er nødvendige da det er fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Driftsmessige og produksjonstekniske forhold kan føre til at enkelte bedrifter er nødt til å holde visse arbeidsoppgaver i gang under en streik, en form for sikkerhetsbemanning.

Avtale med tillitsvalgt og godkjenning av forbund og landsforening

Avtaler om nedkjøring og minimumsbemanning skal inngås med lokal tillitsvalgt i god tid før det kan være aktuelt at streik kan inntreffe. Nedkjøringsavtaler skal også godkjennes av forbund og landsforeningene for å kunne kontrollere at partene lokalt ikke prøver å unndra seg en eventuell streik.

Kontakt din landsforening for nærmere veiledning om hvordan dere skal utforme slike avtaler.

Dispensasjon ved fare for liv, helse eller betydelig materielle skader

Ved fare for liv eller helse, samt fare for betydelige materielle skader, kan det unntaksvis være grunnlag for hel eller delvis dispensasjon fra streiken. Slike søknader er kun aktuelle dersom arbeidstakerne vil bli tatt ut i streik (omtalt i plassfratredelsen), og bedriften ikke har inngått en nedkjøringsavtale med tillitsvalgte som omfatter de aktuelle arbeidstakerne.

Det er svært strenge krav for å få en slik søknad innvilget. Les mer om dispensasjonssøknader.

Lønnsforpliktelse

Når arbeidsstans inntrer, opphører bedriftens lønnsforpliktelser for arbeidstakere som er omfattet av konflikten. Dette omfatter også utbetaling av helligdagsgodtgjørelse.

Opptjent lønn i perioden før arbeidsstansen inntrer utbetales snarest mulig, og senest første lønningsdag etter at konflikten er avsluttet. Bedriften må vurdere hva som er mest praktisk.

Ikke krav på lønn ved streik - turnusarbeid

Det er NHOs oppfatning at når den faste lønnen utbetales som månedslønn, vil det korrekte normalt være å trekke alle de streikende – enten de skal arbeide eller ha fridag – med den samme dagsatsen for antall streikedager. Dagsatsen finner arbeidsgiver ved å dele arbeidstakers månedslønn på et gjennomsnittlig antall arbeidsdager per måned. De som skulle ha arbeidet og skulle ha mottatt skift-/vakttillegg mv. skal i tillegg trekkes for de(t) tillegg de normalt ville ha opptjent.

Dersom medarbeidernes faste lønn utbetales per time eller per dag, er derimot det vanligste å trekke for det faktiske antall timer de skulle ha arbeidet, samt eventuelt skift-/vakttillegg mv. de normalt ville ha opptjent.

Tilgang til arbeidslokaler

De streikende har i utgangspunktet ikke adgang til bedriftens lokaler. Denne begrensningen gjelder ikke de områder i bedriften hvor det er offentlig adgang, for eksempel i en restaurant, butikk, offentlig kontor eller lignende, forutsatt at vedkommende opptrer som gjest eller kunde. Det kan likevel avtales at de streikende skal ha tilgang til klubbkontoret, toaletter eller andre fasiliteter.

Ferie

Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp. Avtalt ferie løper uavhengig av konflikten. Det betales ut feriepenger, men bare for den avtalte ferieperioden. Dette er i samsvar med ferielovens bestemmelser om at feriepenger utbetales når ferien avvikles.

Dersom ferien avsluttes under konflikt, skal arbeidstakere gå fra ferie rett ut i konflikt ved feriens avslutning. De skal derfor ikke ha lønn eller feriepenger ut over fastsatt ferie.

Under konflikten er det viktig at begge parter opptrer på en måte som gjør det mulig å komme tilbake til normale forhold etter streiken. Ulovlige forhold som oppsto i streikperioden og som bedriften ønsker å forfølge, bør tas opp med den enkelte landsforening med sikte på en vurdering om forholdet skal behandles organisasjonsmessig.

Når streiken er avblåst, skal alle som er berørt av streiken vende tilbake til arbeid så snart som mulig. Oppstart av produksjonen mv. kan føre til at bedriften ikke er klar til å ta imot de ansatte etter normal arbeidsplan. Bedriften må i slike tilfeller informere de ansatte om hvilken innfasing som vil bli lagt til grunn i oppstartingsfasen. Saken må også drøftes med de tillitsvalgte.