Statistikk for sykefravær i NHO-bedrifter

I 4. kvartal 2023 var nivået på det totale sykefrafraværet 6,4 prosent for hele NHO-området. Endringen for det totale sykefraværet fra tilsvarende kvartal året før ble på 6,4 prosent. Legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 5,4 prosent og 1 prosent. Dette gir en økning i det legemeldte sykefraværet på 5,9 prosent og en økning i det egenmeldte sykefraværet på 8 prosent fra tilsvarende kvartal året før. For industribedrifter var det totale sykefraværet på 6,1 prosent, en stigning på 2,4 prosent fra 4. kvartal 2022. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 6,8 prosent, en økning på 8,6 prosent fra 4. kvartal året i forveien.

Nivået på det totale sykefraværet for hele 2023 endte på 5,8 prosent for NHO-området, hvorav legemeldt sykefravær utgjorde 5 prosent. Dette gir en økning fra 2022 på 0,4 prosent for det totale sykefraværet og en økning på 3 prosent for det legemelde sykefraværet.

For 3. kvartal 2023 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 5 prosent. Dette gir en oppgang på 5 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 4,5 prosent og 0,5 prosent. Det er det legemeldte fraværet som bidrar til veksten i det totale sykefraværet, med en økning på 5,7 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Det egenmeldte sykefraværet holdt seg derimot uendret i samme periode.

For industribedrifter var det totale sykefraværet på 4,7 prosent, en økning på 1,9 prosent fra 3. kvartal 2022. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 5,3 prosent, en økning på 4 prosent fra tilsvarende kvartal året før.

For 2. kvartal 2023 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 5,4 prosent. Dette gir en oppgang på 2,8 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 4,8 prosent og 0,6 prosent. Det legemeldte fraværet økte med 5,9 prosent fra tilsvarende kvartal året før, mens det egenmeldte fraværet sank med 15,7 prosent.

For industribedrifter var det totale sykefraværet på 5,2 prosent, en nedgang på 0,6 prosent fra 2. kvartal 2022. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 5,7 prosent, en økning på 1,1 prosent fra tilsvarende kvartal året i forveien.

For 1. kvartal 2023 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 6,2 prosent. Dette gir en nedgang på 10,9 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 5,4 prosent og 0,8 prosent. Det legemeldte fraværet gikk ned med 4,5 prosent fra tilsvarende kvartal året før, mens det egenmeldte fraværet sank med 37,3 prosent. Årsaken til mye av nedgangen i sykefraværet fra tilsvarende kvartal året før, skyldes i stor grad at sykefraværstallene for 1. kvartal 2022 var preget av fravær på grunn av koronaviruset og følgene av dette.

For industribedrifter var det totale sykefraværet på 6 prosent, en nedgang på 11,3 prosent fra 1. kvartal 2022. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 6,8 prosent, en nedgang på 15,7 prosent fra tilsvarende kvartal året i forveien.

For 4. kvartal 2022 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 6 prosent. Endringen for det totale sykefraværet fra tilsvarende kvartal året før ble på 0,3 prosent. Legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 5,1 prosent og 0,9 prosent. Dette gir en økning i det legemeldte sykefraværet på 1 prosent og en nedgang i det egenmeldte sykefraværet på 2,2 prosent fra tilsvarende kvartal året før. For industribedrifter var det totale sykefraværet på 5,9 prosent, en stigning på 0,9 prosent fra 4. kvartal 2021. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 6,3 prosent, en nedgang på 6,1 prosent fra 4. kvartal året i forveien.

Nivået på det totale sykefraværet for hele 2022 for NHO-området endte på 5,7 prosent, hvorav legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 4,9 prosent og 0,9 prosent. Dette gir en økning i det totale sykefraværet på 9,1 prosent fra 2021. Det er særlig i første kvartal 2022 sykefraværet øker mye i forhold til året før. Årsaken til den høye økningen av sykefraværet i 1. kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal året i forveien, er først og fremst koronaviruset og følgene av dette.

I 3. kvartal 2022 var nivået på det totale sykefraværet for hele NHO-området på 4,8 prosent. Endringen av det totale sykefraværet fra tilsvarende kvartal året før gikk opp med 3 prosent. Legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 4,2 prosent og 0,5 prosent for NHO-området. Dette gir en stigning i det legemeldte sykefraværet fra tilsvarende kvartal året før på 4,4 prosent og en nedgang i det egenmeldte sykefraværet på 8,5 prosent.

For industribedrifter var det totale sykefraværet på 4,6 prosent, en oppgang på 2,2 prosent fra 3. kvartal 2021. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 5,1 prosent, ned 2,3 prosent fra tilsvarende kvartal året i forveien.

Sykefraværstallene ble ikke like preget av korona i 2. kvartal 2022, som i første kvartal samme år. I første kvartal 2022 var nivået på det totale sykefrafraværet 6,9 prosent (nivåtallet er ikke sesongjustert) og endringen fra tilsvarende kvartal året før var på 29 prosent. I 2. kvartal 2022 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 5,3 prosent. Endringen av det totale sykefraværet fra tilsvarende kvartal året før ble på 3,1 prosent.

I 2. kvartal 2022 utgjorde legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær henholdsvis 4,6 prosent og 0,7 prosent for hele NHO-området. Dette gir en stigning fra tilsvarende kvartal året før i det legemeldte sykefraværet på 0,7 prosent og i det egenmeldte sykefraværet på 23,2 prosent.

For industribedrifter var det totale sykefraværet på 5,2 prosent, en økning på 2,2 prosent fra 2. kvartal 2021. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 5,7 prosent, en stigning på 0,2 prosent fra tilsvarende kvartal året i forveien.

For 1. kvartal 2022 var nivået på det totale sykefraværet for hele NHO-området på 6,9 prosent. Endringen for det totale sykefraværet fra tilsvarende kvartal året før ble på 29 prosent. Legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 5,6 prosent og 1,3 prosent. Dette gir en økning fra tilsvarende kvartal året før i det legemeldte sykefraværet på 18,1 prosent og en mer en dobling i økningen av det egenmeldte sykefraværet på 107,8 prosent. Årsaken til den kraftige økningen av sykefraværet er først og fremst koronaviruset og følgene av dette.
For industribedrifter var det totale sykefraværet på 6,7 prosent, en stigning på 29,3 prosent fra 1. kvartal 2021. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 8,1 prosent, en økning på 31,4 prosent fra tilsvarende kvartal året i forveien.

Til informasjon
Navs kilde for informasjon om sykefraværet er endret i forbindelse med utfasing av gammelt datasystem. Fra og med 1. kvartal 2022 hentes informasjon om tapte dagsverk fra nytt elektronisk mottak for sykmeldinger. Dette kan medføre små endringer i statistikken, sammenliknet med tidligere system. I forbindelse med testing av ny kilde ble det oppdaget en feil i håndtering av overlappende sykemeldinger fra det gamle systemet. Dette har ført til at enkelte sykemeldingsdager (tapte dagsverk) er telt dobbelt i statistikken. Dette er blitt rettet opp i samtidig med innføring av ny kilde for informasjon om tapte dagsverk fra 1. kvartal 2022. Foreløpig er dette også rettet opp for 1. kvartal 2021, og vil bli rettet opp for de påfølgende kvartaler i 2021 når kvartalene publiseres for 2022.

For 4. kvartal 2021 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 6,1 prosent. Vi må tilbake til 1. kvartal 2020 for å finne et høyere nivå. Omikron-varianten av koronaviruset må kunne sies å være en viktig årsak til det høye nivået på sykefraværet. Endringen for det totale sykefraværet fra tilsvarende kvartal året før ble på 13,8 prosent. Legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 5,2 prosent og 0,9 prosent. Dette gir en økning i det legemeldte sykefraværet på 9,5 prosent og en økning i det egenmeldte sykefraværet på 47,5 prosent fra tilsvarende kvartal året før. For industribedrifter var det totale sykefraværet på 6 prosent, en stigning på 15,1 prosent fra 4. kvartal 2020. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 6,9 prosent, en økning på 15,1 prosent fra 4. kvartal året i forveien.

Nivået på det totale sykefraværet for hele 2021 for NHO-området endte på 5,4 prosent, hvorav legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 4,7 prosent og 0,7 prosent. Dette gir en økning i det totale sykefraværet på 1,1 prosent fra 2020.

I 3. kvartal 2021 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 4,8 prosent, hvorav legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 4,2 prosent og 0,6 prosent. Dette gir en økning i det totale sykefraværet på 4,1 prosent fra tilsvarende kvartal året før.

For industribedrifter var det totale sykefraværet på 4,7 prosent, en stigning på 4,7 prosent fra 3. kvartal 2020. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 5,4 prosent, en økning på 4,7 prosent fra 3. kvartal året i forveien. 

I 2. kvartal 2021 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 5,1 prosent, hvorav legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 4,5 prosent og 0,6 prosent. Dette gir en økning i det totale sykefraværet på 3,2 prosent fra tilsvarende kvartal året før. For industribedrifter var det totale sykefraværet på 5,1 prosent, en stigning på 8 prosent fra 2. kvartal 2020. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 5,7 prosent, en økning på 2,7 prosent fra 2. kvartal året i forveien.

Sykefraværsprosenten for hele NHO-området endte på 5,5 prosent for 1. kvartal 2021, en nedgang på 12,5 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Det legemeldte sykefraværet var på 4,9 prosent, noe som tilsvarer en nedgang på 9,5 prosent. Sykefraværsprosenten for egenmeldt sykefraværet ble på 0,6 prosent, 29,7 prosent lavere enn tilsvarende kvartal året før.

I forbindelse med publisering av 1. kvartal 2021 er det i dataene mottatt fra SSB blitt benyttet en ny metode for å beregne arbeidstid, noe som igjen påvirker tallene for sykefraværet. Den nye metoden for beregning av arbeidstid er implementert i sykefraværsstatistikken til NHO tilbake til 1. kvartal 2018. For sykefraværsstatistikken medfører dette en endring i sykefraværsprosenten gjennom sykefraværsdagsverkene (telleren i sykefraværsprosenten) og de avtalte dagsverkene (nevneren), som begge justeres for stillingsprosent. I snitt gir den nye metoden en større nedgang i sykefraværsdagsverkene enn i de avtalte dagsverkene, noe som medfører at sykefraværsprosenten med ny metode har gått noe ned i de fleste kvartaler.

Det totale sykefrafraværet for hele NHO-området for 2020 ble på 5,4 prosent. Av dette utgjorde legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær henholdsvis 4,8 prosentpoeng og 0,6 prosentpoeng. Veksten i det totale sykefraværet fra 2019 til 2020 var på 7,3 prosent. For industribedrifter var det legemeldte sykefraværet på 4,6 prosent i 2020, en stigning på 7,5 prosent fra 2019. Det legemeldte sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var i 2020 på 5,2 prosent, en økning på 15,3 prosent fra året i forveien.

I 3. kvartal 2020 var nivået på det totale sykefrafraværet for hele NHO-området på 4,7 prosent, hvorav legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær utgjorde henholdsvis 4,2 prosent og 0,5 prosent. Dette gir en økning i det totale sykefraværet på 5,4 prosent fra tilsvarende kvartal året før. For industribedrifter var det totale sykefraværet på 4,5 prosent, en stigning på 8,9 prosent fra 3. kvartal 2019. Det totale sykefraværet for ansatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var på 5,2 prosent, en økning på 13,9 prosent fra 3. kvartal året i forveien.

Sykefraværet totalt har en økning på 3,9 prosent sammenlignet med 2. kvartal i fjor. Nivå på sykefraværet totalt er 5,0 prosent. Bygg- og anleggvirksomhet har en kraftig økning på 11,6 prosent. Det egenmeldte fraværet har en nedgang på 21,6 prosent og det legemeldte en økning på 7 prosent.

Det legemeldte fraværet økte med 14,3 prosent i hele NHO området fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020. Det er koronapandemien som gjør store utslag for økningen og nivå på det legemeldte fraværet er 5,5 prosent. Så høyt nivå på sykefraværet har ikke NHO bedriftene hatt siden 2010. Bygge- og anleggsvirksomhet har en økning på 23,1 prosent på det legemeldte og 31,5 prosent på det egenmeldte. Det finnes noen lyspunkter og det er bransjer innen møbel og næringsmiddel som kan vise til nedgang i sykefraværet fra 1. kvartal 2019.

Det totale sykefraværet for 4. kvartal 2019 ble 4 prosent høyere enn 4. kvartal 2018 for sykefraværet totalt. Det legemeldte fraværet økte med 3,7 prosent.

Sykefraværet for 3. kvartal viser en endring på 1,1 prosent for sykefraværet totalt. Nivået på sykefraværet totalt var på 4,4 i 3. kvartal 2019.

Det totale sykefraværet i 2. kvartal for NHO bedrifter, økte med 1,5 prosent fra 2. kvartal 2018. I bygge- og anleggssektoren gikk imidlertid fraværet ned med 2,7 prosent. Sykefraværet er korrigert for ferie, som er ny metode og ble første gang publisert i 1. kvartal 2019.

Sykefraværet for 1. kvartal 2019 viser en nedgang på 2,8 prosent, det egenmeldte gikk ned 6 prosent og det legemeldte fraværet ble redusert med 2,3 prosent fra 1. kvartal 2018. Ny metode uten feriekorrigering er fra 1. kvartal 2019 også tatt i bruk i NHOs sykefraværsstatistikk. SSB begynte med det fra 4. kvartal 2018. Det tydeligere sesongmønsteret i serien som ikke er feriekorrigert gir bedre kvalitet på sesongjusteringen fordi det blir lettere å fange opp sesongmønsteret. Den feriekorrigerte sykefraværsprosenten er større enn den som ikke er feriekorrigert – og forskjellen er klart størst i 3. kvartal. Dette kommer av at ferieuttaket er størst i 3. kvartal som følge av sommerferien. I tillegg til at nivået endres noe når man fjerner feriekorrigeringen, blir sesongsvingningene større og sesongmønsteret blir tydeligere. I tallserien med feriekorrigering er prosenten for 3. kvartal ofte på nivå med den for 4. kvartal, noen få ganger til og med høyere. I tallserien uten feriekorrigering er derimot sykefraværet klart lavest i 3. kvartal hvert år og høyest i enten 1. eller 4. kvartal.