Innhold

Hvilke elementer skal tas med i sykepengegrunnlaget?

Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene blir beregnet etter, se folketrygdlovens §§ 8-28 og 8-29. Det er primært lønn og varige tillegg som skyldes personlig arbeidsinnsats som skal regnes med i sykepengegrunnlaget. Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold regnes derfor med. Etter nye regler fra 01. januar 2019 skal også godtgjørelser for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider seg som et tillegg per arbeidstime tas med.

Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, som bilgodtgjørelse, diett ol., regnes ikke med. Det samme gjelder feriepenger og godtgjørelse for andre fridager og overtidsgodtgjørelse.

Sykepengegrunnlaget skal ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Imidlertid er det flere arbeidsgivere som har valgt å dekke "full lønn under sykdom".

Folketrygdens grunnbeløp (G)

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygdloven. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert årFra 1. mai 2022 utgjør grunnbeløpet 111 477 kroner. 

Her er en oversikt over tidligere års grunnbeløp (nav.no) 

Ved gradert sykmelding yter arbeidsgiver sykepenger innenfor arbeidsgiverperioden, tilsvarende graden av arbeidsuførhet.