Mange tror de vet hva et godt arbeidsmiljø er. Flere av disse har til felles at de tror at det for det meste handler om sosiale forhold som kun kommer arbeidstakeren til gode, og som bidrar til trivsel på arbeidsplassen.
Faktum er at arbeidsmiljø er mye mer. Det er mange som ikke har god bevissthet rundt hvordan man kan utnytte dette positivt for virksomhetene.
Arbeidsmiljø er først og fremst knyttet tett opp mot produksjonen til enhver virksomhet. Det handler om hvordan arbeidet er organisert for å kunne optimalisere hver enkelt ansattes bidrag til det beste for virksomheten og den enkelte ansatte. Kort sagt handler det om å se produksjonen og den enkeltes bidrag og behov i et integrert og helhetlig lys.
Særpreg ved norsk arbeidsliv
Norge er et høykostland. Dette fordrer at vi har et kostnadseffektivt og produktivt arbeidsliv for å være konkurransedyktige. I tillegg er en større andel av befolkningen i Norge yrkesaktive enn i de aller fleste sammenlignbare land. Dette gjelder i særlig grad kvinner og seniorer.
I Norge er vi ikke helt i toppen når det gjelder arbeidstimer pr. ansatt, men derimot for arbeidstimer pr. familie. Dette fordrer arbeidseffektivitet for at den totale kabalen skal gå opp. Vi må kort og godt få mer ut av hver enkelt arbeidstime enn i mange andre land. Dette krever god organisering, samt høye ambisjoner og krav for å kunne lykkes.
Det er en vanlig misforståelse at kravene i norsk arbeidsliv er lave. Faktisk viser internasjonale undersøkelser at vi er på topp i Europa når det gjelder arbeidskrav. Det gjelder både det kvantitative og emosjonelle. Vi er avhengige av høye krav i Norge for å være effektive og konkurransedyktige.
Høye krav kan i utgangspunktet være en risikofaktor for uhelse og arbeidsrelatert sykefravær. Det kan forebygges ved at høye krav balanseres av de ansattes mulighet til å ha kontroll over egen arbeidssituasjon. Det vil si at de har en grad av autonomi i planleggingen og utførelsen av arbeidet innenfor rammene som er satt av arbeidsgiver.
Kombinasjonen av høye krav, og høy grad av kontroll over eget arbeid, er faktisk sunn og kan bidra til en aktiv arbeidssituasjon. Det kan igjen skape trivsel, engasjement og fremme god helse.
Arbeidsmiljø handler først og fremst om slike prosesser, og om hvordan man kan optimalisere arbeidets organisering og innretning for å fremme både produksjonen og den enkeltes arbeidsforhold og –innhold, slik at man i sum oppnår gode synergier.
Implementering av arbeidsmiljøtiltak
For å kunne utnytte fordelene ved et godt arbeidsmiljø til å fremme produktivitet krever det en systematisk tilnærming, kunnskap om både produksjonen og organisasjonen og samspillet mellom disse. Arbeidsmiljøtiltak som har vist seg å bidra i en slik kontekst er først og fremst behovsprøvde, kunnskapsbaserte og systematisk implementert.
De siste årene er det kommet en rekke gode studier som dokumenterer en effekt på bunnlinjen knyttet til gode implementeringer av arbeidsmiljøtiltak. En nærmere analyse av disse studiene viser at disse tiltakene ofte nettopp handler om en helthetlig optimalisering av produksjonsprosessene og arbeidstakernes rolle i disse.
Vi har etter hvert ganske god kunnskap om viktige arbeidsmiljøfaktorer som kan utgjøre er risiko for uhelse og arbeidsrelatert sykefravær, og tilsvarende om hva som skal til for å forebygge disse eller fremme god helse og jobbengasjement. Norsk arbeidsliv har tradisjonelt vært langt fremme på slike forhold, og dette har bidratt til et effektivt arbeidsliv med høye krav og forventninger.
Vi har et arbeidsliv som er preget av at mange arbeidstakere får mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon og gjennom dette sette høye krav til seg selv som virker motiverende. Tilsvarende vet vi også ganske mye om hvilke tiltak som ikke har dokumentert effekt, men som mange virksomheter allikevel bruker i god tro.
I en tid hvor norsk arbeidsliv er inne i store endringer er det viktig å være bevisste på det som har vært spesifikke norske fordeler, i form av arbeidsorganisering og arbeidsmiljø, og å søke å utnytte, tilpasse og utvikle disse i takt med endringer i arbeidslivet. Så fremt man har tro på et fremtidig arbeidsliv hvor mennesker fortsatt skal spille en sentral rolle, er dette et viktig nasjonalt konkurransefortrinn vi må søke å opprettholde.
I en stadig sterkere internasjonal konkurranse, og med stor tro på teknologiske løsninger i form av digitalisering og automatisering, er det kanskje fristende å tenke at arbeidsmiljøforhold ikke er så viktig? Da glemmer man i så tilfelle at godt arbeidsmiljø er god butikk, og spesielt i Norge. Og ikke minst undervurderer kindereggeffekten, om hvordan man kan få noe mer ut av noe som tilsynelatende fremstår enkelt og avgrenset.
Kilde: Pål Molander, Direktør Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).