Innhold

Alle spørsmål om støy

Hva er støy?

Støy er definert som uønsket lyd. 

Vi deler det ofte i:

Irriterende støy fra f. eks. ventilasjonsanlegg, vifte i PC-en ol., og

Skadelig støy fra f. eks. støyende utstyr eller prosesser.

Er støy skadelig?

Hørselstap som skyldes støy på arbeidsplassen er den vanligste yrkesskaden i Europa.

Støy virker inn på flere ting enn hørselen, og kan være helsefarlig selv når den ikke medfører hørselstap. Støy øker også risikoen for ulykker.

Langvarig skadelig støy kan bl.a.:

Redusere hørselen gradvis. (Det første symptomet er som regel at evnen til å høre høyfrekvente toner blir svekket)

Hørselstap forårsaket av støy er uhelbredelig.

Impulslyd kan gjøre umiddelbar og uopprettelig skade på hørselen, både i form av hørselstap og kronisk øresus (tinnitus).

Hvilke andre helseeffekter enn hørselstap kan støy gi?

Irriterende støy kan bl.a.:

  • påvirke hjerte- og  karsystemet
  • gi høyere blodtrykk
  • bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær mm.
  • påvirke ufødte barn
  • bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt
  • virke irriterende,  trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten

Finnes det lovbestemte grenseverdier for støy?

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier setter grenser for tillatt lydtrykknivå i arbeidsmiljøet. Disse grensene er tilpasset de hensyn som må tas ved forskjellige arbeidsforhold, og delt inn i tre ulike grupper. Støybelastingen skal søkes redusert til nivåer på minst 10 dB lavere enn angitt i tabellen:

Irriterende støy: 

Gruppeinndeling av arbeidsforhold:                                                                                    

  • Store krav til vedvarende konsentrasjon: Gruppe 1
  • Behov for å føre uanstrengt samtale:  Gruppe 1
  • Vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet:  Gruppe 2
  • Støyende maskiner og utstyr, forhold som ikke går inn under gruppe 1- 2: Gruppe 3

 Eksempler på aktiviteter i Gruppe 1:

  • Saksbehandling
  • Klientsamtaler
  • Undervisningslokaler (der maskiner og andre støykilder ikke er en nødvendig del av undervisningen)
  • Møtevirksomhet

  Høyeste tillatte grenser i dB: 55dB

 
Eksempler på aktiviteter i Gruppe 2:

  • Prosesskontroll og fjernmanøvrering
  • Ekspedisjon i forretninger og varehus
  • Rom for printere og kopieringsmaskiner
  • Betjening i tog, trikk og buss
  • Manuell montasje, kontrollsortering, pakking, lagerarbeid mv.
  • Servering ved bevertningssteder (med unntak av danserestaurant og diskotek)

Høyeste tillatte grenser i dB: 70dB

 Skadelig støy

  Eksempler på aktiviteter i Gruppe 3:

  • Betjening av støyende utstyr og prosesser i:
    • Verksted og industri
    • Bergverk
    • Jord- og skogbruk
    • Bygg og anlegg
  • Betjening av tungt laste- og transportutstyr
  • Arbeid i danserestauranter og diskotek

 Høyeste tillatte grenser i dB: 85dB

Hva må jeg som arbeidsgiver gjøre?

Arbeidsgiver skal sikre at støy i arbeidsmiljøet ikke reduserer arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd.

Dersom det er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt målinger av personell med nødvendig kompetanse og utstyr. Lokale bedriftshelsetjenester vil kunne tilby denne tjenesten.

Dersom en risikovurdering viser at det foreligger helserisiko grunnet støy, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll.

Når må vi gjennomføre støymålinger?

Dersom det er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt målinger av personell med nødvendig kompetanse og utstyr.

Dersom ansatte ofte klager over støy, hodepine, konsentrasjonsvansker mm, kan det være grunn til å undersøke. En måling vil også kunne dokumentere at støynivået er godt innenfor anbefalte grenseverdier. Man kan også få pålegg om å gjennomføre målinger etter tilsyn. Lokale bedriftshelsetjenester vil kunne tilby denne tjenesten.

Hvordan gjennomføres støymålinger?

Dersom det er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt målinger av personell med nødvendig kompetanse og utstyr. Lokale bedriftshelsetjenester vil kunne tilby denne tjenesten.

Støy- (eller rettere kalt Lyd-) målinger kan:

  1. Dokumentere      hørselskadelige forhold (støydose).
  2. Dokumentere      sjenerende forhold (f.eks. viftestøy)
  3. Dokumentere      lydkilder. (f.eks. maskiner eller håndholdt utstyr)
  4. Dokumentere      bygningsmessige forhold (etterklang, lydisolasjon).

Når må vi gjennomføre hørselskontroller?

Støyforskriften krever at arbeidsgiveren skal sørge for regelmessig hørselskontroll av alle som i arbeidet utsettes for en gjennomsnittlig støybelastning (normert ekvivalentnivå) på mer enn 80 dB, eller maksimalt lydnivå over 130 dB (C) Peak.

Det anbefales at første gangs hørselskontroll gjennomføres innen 1 måned etter tilsetting, og senest innen 6 måneder. Hvis støynivået er høyt, bør undersøkelsen foretas så snart som mulig, spesielt der det er impulsstøy (dvs. kortvarig, kraftig støy). Ideelt sett bør ingen utsettes for impulsstøy før det er foretatt hørselskontroll. Oppfølgende kontroll skal gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade, men ikke med lengre intervaller enn 3 år.

Bruk av hørselsvern fritar ikke for slik kontroll.

Hvilke tiltak bør vi iverksette for å redusere støyplager?

Aktuelle tiltak for å forebygge og bekjempe støyrisiko

Fjern støykilden

  • Å fjerne kilden er den mest effektive løsningen for å fjerne støy, og må alltid vurderes i forbindelse med planlegging av nye arbeidsplasser og anskaffelse av nytt utstyr. Sørg for rutiner som gjør at det blir kjøpt inn mest mulig støysvakt utstyr.

Tiltak ved støykilden

  • Er det mulig å isolere kilden ved valg av plassering?
  • Kan støykilden bygges inn?
  • Kan støyspredningen reduseres ved å bruke lyddempere, redusere viftehastigheter, skifte ut maskiner og verktøy mm.?
  • Godt vedlikehold av utstyr og deler kan bidra til reduksjon av støynivået.

Tilrettelegging og organisering av arbeidsplassen

  • Kan det gjøres endringer av selve arbeidsplassen, f.eks. ved installering av lydabsorbenter som reduserer "ekkovirkning" fra vegger, tak og gulv?
  • Kan arbeidet tilrettelegges, f.eks. ved å velge arbeidsmetoder og arbeidstider som gir mindre støyeksponering?
  • Hvor og hvordan arbeidsutstyr er installert og plassert kan ha stor betydning.

Nyhetsbrev

Få nyheter på epost

Her kan du melde deg av og på vårt nyhetsbrev som kommer ut hver uke.

Takk for påmeldingen!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: