Innhold

Hvilke regler gjelder for arbeidet på hjemmekontor?

Mann ved bord som jobber på laptop

Hvilke regler gjelder, og når kommer hjemmekontorforskriften til anvendelse? Foto: Pexels/Vlada Karpovich.

Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for regulering av arbeidsforhold i privat sektor. Det er likevel enkelte forskrifter som supplerer eller gjør unntak fra noen av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem er et slikt eksempel.

Hjemmekontorforskriften er opprinnelig fra 2002, men har vært lite i bruk. Under koronapandemien ble imidlertid mange pålagt å jobbe hjemmefra, og det ble klart at forskriften var moden for revisjon. Endringer er vedtatt og gjelder fra 1. juli 2022.

Dette går endringene ut på:

  • En tydeliggjøring av forskriftens virkeområde. Forskriften gjelder ikke ved «kortvarig eller sporadisk arbeid».
  • Unntak for krav om skriftlig avtale når hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
  • En tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstaker jobber hjemmefra.
  • Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet kan føre tilsyn i arbeidstakers hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte som ikke innebærer inspisering av arbeidstakers hjem.
  • De samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen. Dette betyr at eventuelle avtaler om kveldsarbeid eller søndagsarbeid må gjøres i tråd med arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Forskriften gjelder fortsatt bare arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem. Det betyr at andre typer for fjernarbeid, som for eksempel arbeid på hytta eller på reise, ikke reguleres av forskriften.

Det er viktig å være oppmerksom på at en del av de spørsmålene som gjerne oppstår ved hjemmearbeid verken reguleres i arbeidsmiljøloven eller i hjemmekontorforskriften. Forskriften regulerer for eksempel ikke adgangen til å kreve eller å pålegge hjemmekontor, og den har heller ikke detaljerte regler om hvem som skal betale for utstyr og utgifter i en hjemmearbeidssituasjon. Dette er fortsatt ikke regulert i den endrede forskriften og er forhold som må avklares nærmere i avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Forskriften gjelder når hjemmearbeidet ikke er "kortvarig eller sporadisk"

Bedrifter som åpner for at arbeidstakere kan jobbe hjemmefra må ta stilling til om hjemmearbeidet er av en slik art at forskriften faktisk gjelder. Gjelder forskriften vil det utløse noen forpliktelser for arbeidsgiver.

Når er arbeidet "kortvarig eller sporadisk»?

Kortvarig arbeid er det hvis man har korte perioder med hjemmearbeid. En til to ukers hjemmearbeid som tilretteleggingstiltak i forbindelse med sykefravær vil ikke omfattes av forskriften. Fullt hjemmearbeid i en måned eller mer vil normalt ikke anses kortvarig i forskriftens forstand.

Sporadisk arbeid er det hvis arbeidstaker tar med seg arbeid hjem og jobber hjemmefra noen timer av og til. Hvis hjemmearbeidet har et visst omfang og skjer jevnlig, for eksempel en dag hver uke er det ikke lenger sporadisk. Men arbeid hjemmefra mindre enn en dag i uka i snitt vil være av så lite omfang at det betraktes som sporadisk selv om det skjer jevnlig.

Hver hjemmekontorsituasjon må vurderes konkret. Det sentrale er om hjemmearbeidet har karakter av å være av en viss varighet, fasthet og omfang. Arbeidstakere som kun utfører arbeid i eget hjem vil alltid omfattes av forskriften.

Skriftlig avtale

Når arbeidet faller inn under hjemmekontorforskriften kreves skriftlig avtale. Avtalen skal blant annet si noe om omfanget av hjemmekontorarbeidet, arbeidstid, tilgjengelighet, forventet varighet, drift og vedlikehold av utstyr mv. Avtale skal inngås med alle arbeidstakere som utfører hjemmearbeid under forskriften – også arbeidstakere som har ledende eller særlig uavhengig stilling.

Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø – så langt det er mulig

Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, har arbeidstaker selv størst innflytelse. Arbeidsgiver har ikke tilgang til arbeidstakers private hjem uten vedkommendes samtykke. Det innebærer at arbeidsgiver heller ikke pålegges større plikter enn at bedriften, så langt praktisk mulig, skal forsikre seg om at arbeidstaker har et forsvarlig arbeidsmiljø.

Det er viktig å være oppmerksom på at kravet til et forsvarlig arbeidsmiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. At kravet også gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet, kommer nå klart fram av ordlyden i forskriften. Dette er særlig viktig der hjemmearbeidet går over tid og arbeidstakerens kontakt med arbeidsplassen og kollegaer svekkes.

Det kan være hensiktsmessig at arbeidstaker gjennom en egenerklæring forsikrer arbeidsgiver om at hjemmearbeidsplassen legger til rette for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Last ned vår mal for slik egenerklæring.

Internkontroll: Arbeidsgiver skal, som ellers, følge reglene om systematisk arbeidsmiljøarbeid (internkontroll). Internkontrollarbeidet skal vise at virksomheten har ansatte som utfører hjemmearbeid.

Arbeidstakers medvirkningsplikt: Arbeidstaker skal medvirke til gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg: Så langt det er praktisk mulig, skal verneombud og arbeidsmiljøutvalg ivareta arbeidstakernes interesser i spørsmål som knytter seg til den enkeltes arbeidsmiljø. I tillegg skal de medvirke til at arbeidsmiljøforholdene i hjemmet er omfattet av internkontrollsystemet.

Arbeidstilsynets rolle: Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i arbeidstaker hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte som ikke innebærer inspisering av arbeidstakers hjem. Eksempelvis ved å undersøke om hjemmekontor eller om hjemmekontorarbeid er omfattet av det systematiske HMS-arbeidet.

Arbeidstid

Fram til 1. juli 2022 har hjemmekontorforskriften hatt avvikende regler om blant annet alminnelig arbeidstid, overtid og søndagsarbeid. De særlige reglene i forskriften om arbeidstid er nå opphevet, og arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser vil gjelde fullt ved hjemmearbeid. I praksis betyr det at den arbeidstiden som er avtalt når arbeidet utføres på kontoret vil gjelde på hjemmekontoret. Det betyr også at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå avtaler om arbeidstid, i den grad loven åpner for det.

Les mer om arbeidstid.

Ifølge departementet skal arbeidstidsbestemmelsene evalueres etter at man har skaffet seg mer innsikt i bruken av hjemmearbeid.

Arbeidsgivers styringsrett

Styringsretten gjelder også i en situasjon hvor arbeidstaker arbeider hjemme. Dette innebærer at arbeidsgiver har rett til å lede, kontrollere, organisere og fordele arbeidet. Styringsretten gir blant annet arbeidsgiver rett til å bestemme hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres, og hvordan arbeidet skal organiseres. Arbeidsgiver kan også ensidig foreta endringer, så lenge endringene er innenfor rammen av styringsretten. Merk likevel at bedrifter kan være forpliktet til å drøfte endringer med tillitsvalgte og verneombud.

Det kan oppstå situasjoner der arbeidsgiver ønsker at ansatte på hjemmekontor kommer tilbake på kontoret. Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten bestemme at de ansatte må være på det avtalte arbeidsstedet i arbeidstiden. Utgangspunktet er derfor at arbeidsgiver kan beordre ansatte tilbake til kontoret, så lenge ikke arbeidsgiver har begrenset styringsretten gjennom eksempelvis arbeidsavtalen eller tariffavtalen.

For å unngå at arbeidsgiver begrenser styringsretten over arbeidsstedet, kan avtaler om hjemmekontor inngås for en begrenset tidsperiode. Avtalen bør også inneholde en bestemmelse om at arbeidsgiver kan bestemme at avtalen om hjemmekontor skal opphøre.

Maler for avtale om hjemmekontor (norsk og engelsk) og maler for egenerklæring om arbeidsmiljø på hjemmekontor (norsk og engelsk).

Les mer om hjemmekontor på Arbeidstilsynets nettside.